– Komfortsone, for faen! Jeg misliker det ordet i dypet av min sjel

- Det er i svevet du lærer noe om deg selv – og om livet. Yrket mitt krever mye mot. Men blir man så modig at man ikke lenger kjenner på redselens blå flammer, ja, da er man på ville veier, enten vi snakker om teateret eller selve livet, mener Lise Fjeldstad.

Skuespilleryrket og det at livet fortsatt er så spennende gjør det enklere for Lise Fjeldstad å leve alene.

– Jeg savner jo et menneske å diskutere med, lage mat til, gå turer med – og alt det, så herregud, skulle jeg være så heldig å bli rammet av kjærligheten en gang til i livet, så hopper jeg uti det, sier 80-åringen.

Hun medgir at det fortsatt er flere som synes at hun er interessant kvinne, men det er ikke bare å velge, eller å bli valgt.

Lynet må slå ned, det må være en stormende forelskelse. Ellers kan det være det samme. For livet har lært Lise at kjærligheten er det eneste du ikke kan manipulere med.

– Jeg kan ikke gå ut døren og bestemme meg for å forelske meg. Man kan være fornuftig, ta et valg, men det er ikke sånn jeg ser på kjærlighet og samliv.

- Kjærlighetens dypeste vesen og tiltrekningen kan ikke kommanderes, og en forelskelse er et mysterium, den kan ikke manipuleres, sier Lise, som likevel opplever at det er mange måter å leve sammen på – og som kan være tilfredsstillende.

Les også: Slik takler du tomheten når barna flytter ut

Ta sats!

Lise tror på det å ta sats, på å hoppe uten sikkerhetsnett. Hun tror på det å vise mot, og på å stå opp for sine meninger uten å bruke så mye tid på å vurdere hvorvidt det kan gi negative konsekvenser.

– Jeg er ofte redd inni meg, men den redselen må man tåle. For det å alltid skulle ha kontroll, å være kalkulerende, tror jeg ikke på.

Lise tror det er farlig å bli for tykkhudet. Vi må våge å feile, tørre å dumme oss ut, sier hun. Hun hater ordet komfortsone.

– Komfortsone, for faen! Jeg misliker det ordet i dypet av min sjel. Hvis du ikke våger å gå ut av den, vil du bli stående på stedet hvil – og du har ingen sjanser for å utvikle deg. Du vil ikke få brukt evnene dine, og drømmen din vil aldri gå i oppfyllelse.

Lise tror på det å ta utfordringer – og synes selv hun har greid å leve etter det.

– Når jeg går ut på scenen, går jeg ut av komfortsonen min. Hver rolle krever at jeg våger å forske i ukjent farvann, både innover og utenfor meg selv.

Da Lise ble spurt om hun ville lede Amandapris-utdelingen direkte på TV, takket hun ja. Hun takket ja til å lese festprologen i kong Olavs 80-årsdag. Skuespilleren har også takket ja til å spille utfordrende roller, som Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf?», Alice i «Dødsdansen» og Blance i «En sporvogn til begjær».

– Blanche blir gal, hun sprekker mentalt. Det er heftig å gå inn i en slik kvinneskikkelse.

Første gang Lise ble spurt om å være instruktør på Nationaltheatret, midt i småbarnsfasen, hadde hun 24 timer på å bestemme seg.

– Jeg fikk 15 av de beste skuespillerne til rådighet. Stykket var «Dansetimen». Jeg hoppet i det, og senere har jeg satt opp 30 ulike forestillinger.

I sommer ble hun spurt om å spille Mor Åse ved Akershus festning, noe som innebar 6–7 timers prøver utendørs daglig, i all slags vær.

– Det hadde vært mer komfortabelt å takke nei enn å ligge ute i en kjerre og dø mens regnet øste ned. Klærne kunne vris etter prøvene, forteller Lise, som ble kåret til Senior Norges Hederssenior i 2018.

Les også: Mona Grudt: – Fotografen tok meg med på en øde strand og forsøkte å ligge med meg

Våge å gå sine egne veier

Hun har alltid strebet etter å stå opp for sine meninger på Nationaltheatret, selv om hennes syn har gått på tvers av teatersjefer og ledelse.

Også i kjærlighetslivet har hun våget. Å skille seg på slutten av 1970-tallet var ikke akkurat plankekjøring.

– Redd er jeg, og man blir ikke noe mindre redd med årene. Tvert imot. Det koster mer å kaste seg ut i svevet nå. Jeg spør meg selv om det er verdt det. Jeg overveier mer fordi det går på bekostning av frihet til å ha åpne dager, tid med barnebarna og tid til å skrive, for eksempel.

- Jeg kan ikke lenger si at jeg gjør dette nå – og så det andre etterpå. Det er ikke noe etterpå lenger. Nå er det nå som gjelder, og jeg må vurdere hvordan jeg skal bruke tiden på en helt annen måte enn før, sier Lise, som snart er aktuell med en diktbok om kjærlighet. Boken kommer ut på Gyldendal Forlag og heter nettopp «Kjærlighet».

Les hele portrettintervjuet med fantastiske Lise Fjeldstad i siste utgave av Kamille!