TENÅRINGER OG OPPRDRAGELSE
Tenåring i hus: Vær den voksne!
Synes du det er vanskelig å sette grenser for tenåringen? Det er god grunn til å holde fast på rammene gjennom ungdomstiden.
Det kan være krevende å sette klare og tydelige rammer for ungdommene, og det er utfordrende å være konsekvent i grensesettingen. Vi vil jo ikke være kjipe, sære eller gammeldagse. Det vi skal huske på, er at når grensene blir utydelige, og i mange tilfeller helt borte, mister ungdommene evnen til å sette grenser selv.
I tillegg har tenåringer som er vant med grensesetting hjemmefra, lettere for å forholde seg til andre. De lærer å akseptere og forholde seg til normer og regler på skole og senere i jobb.
Alle ungdommer trenger en blanding av frihet og begrensninger. I utviklingen fra barn til voksen er det naturlig at de unge utfordrer grensene foreldrene setter. De vil jo ha stadig mer selvkontroll.
Tidligere ble denne utviklingen sett på som opposisjon mot foreldrene, eller ulydighet, men det er altså ikke det det handler om.
LES OGSÅ: Du skal være frisk for å være syk, skriver Benedicte Lislerud
Det er vår oppgave å hjelpe ungdommene til å utvikle selvbevissthet og selvledelse under vår veiledning og oppfølging. For at det ikke skal bli evige konflikter i disse årene, er det nødvendig å gi gradvis slipp på grensene. Ikke minst for at ungdommen din skal øve seg i å bli mer selvstendig.
Utfordringen er å finne ut når du kan slippe ham løs – og eventuelt la ham lære av konsekvensene – og i hvilke tilfeller du skal holde igjen. Dette er et tilbakevendende tema når jeg snakker med tenåringsforeldre.
Foreldre har ulike verdier og holdninger når det gjelder hva som er viktig for dem. Det kan også være uenighet innad i familien om hvor grensene skal gå.
BLI ABONNENT: Få 8 utgaver av Kamille hjem i postkassa for kr 299*
Tenåringen trenger grensesetting
Det viktigste tenåringen trenger, er kjærlighet og grenser. Struktur og regler gir trygghet og er like viktig i ungdomsårene som da de var små. De grensene du setter for henne, vil forme grensene hun setter for seg selv.
Alle barn og ungdommer utfordrer rammene som er satt for dem. De ønsker mer frihet etter hvert som de blir eldre og skal sette grenser for seg selv. Tenåringer forholder seg til grenser når de er rettferdige, forståelige og tydelige – og ikke minst når de er enige i hensikten med regelen du setter. Det er de ikke alltid, og det er en del av det å være forelder.
Tenåringer trenger foreldre som viser fasthet og styrke når ungdommen selv er frustrert eller fortvilet. De trenger voksne som forstår at ungdomstiden er en brytningsfase der hormoner, tanker og følelser får dem ut av balanse. De trenger forståelse for at det kan være vanskelig å se deg selv i sammenheng med sine omgivelser, å ta andres perspektiv – eller i det hele tatt å ha kontakt med seg selv. De trenger voksne som er i balanse der de er i ubalanse, som er sterke for dem der de er svake, som er trygge for dem der de er utrygge, som elsker dem når de hater seg selv, og som anerkjenner dem når de ikke aksepterer seg selv.
Den voksne skal være den voksne, slik at ungdommen kan være den som vokser. Det gjør du når du setter grenser, og derfor er det det viktigste du kan gjøre for dem.
LES OGSÅ: Krangla med venninnene? Slik finner dere tilbake til hverandre.
Si nei - og stå i det!
Kan du tåle ubehaget ved å si nei? Det er så ubehagelig å si nei! Det kan hjelpe deg å se på deg selv som leder av en flokk. Lederrollen innebærer at du noen ganger må ta upopulære avgjørelser for å beskytte eller styre flokken. Det innebærer at du kan få reaksjoner på avgjørelsene uten at du tar reaksjonene personlig.
Du sier kanskje nei til at tenåringen din får dra på hyttetur uten voksne. Sønnen din blir rasende og kommer med uttalelser om deg som du blir både såret og lei deg for. Da er det viktig at du husker at han er uenig i avgjørelsen din og reagerer følelsesmessig på den. Du kan også gjerne si hva du mener og vise følelser så lenge du opptrer som lederen for flokken. Måten du utøver lederrollen på er altså avgjørende for samarbeidsklimaet og stemningen i flokken.
ÅRETS VENNINNEKVELD: Bli med på Kamille Weekend i Tromsø i oktober
Hvis du hele tiden sier ja fordi du ikke tåler ubehaget ved å si nei, vil ungdommen ta over lederskapet og styre deg. Det er et lederskap han ikke er moden nok for. Og husk at et nei betyr ikke nødvendigvis at du er sint eller streng. Du kan sette grensen på den måten som er naturlig for deg. At du er konsekvent og står ved det du har sagt, er derimot helt avgjørende.
Du kan undersøke din evne til å sette grenser ved å diskutere med deg selv og andre følgende spørsmål:
• Hva betyr det for meg å sette grenser?
• Hvordan setter jeg grenser i familien?
• Er jeg konsekvent når jeg har satt en grense?
• Hva er det verste med å si nei?
• Hvordan kan jeg finne styrke til å si nei?
To gode grunner til å si nei til tenåringen:
1. Ikke på bakgrunn av din egen frykt eller bekymring. Du sier nei først og fremst fordi det er vel gjennomtenkt (og gjerne diskutert med partneren din), og fordi du synes det er fornuftig ut fra ungdommens modenhet (det han kan håndtere og ta ansvar for selv), sikkerhet og helse.
2. Dernest sier du NEI fordi du vet med hele deg at det er din oppgave – å si nei. Når du setter grenser, lærer tenåringen å sette egne grenser. Når du er klar over disse to viktige årsakene til å si nei, er det forhåpentligvis lettere å bære ubehaget. Du står stødigere – og han vil takke deg når han blir voksen og får egne barn. I tillegg håper jeg du har venner og samtalepartnere som du kan kontrollsjekke med om grensene dine er rimelige eller helt utdaterte.
Denne saken ble første gang publisert 15/09 2019, og sist oppdatert 29/09 2019.
