Spor opp skutt vilt
Bli en bedre ettersøksjeger
Full åpenhet i jaktlaget og utad til nabojaktlagene gjør jobben lettere som ettersøksjeger. Her er noen tips.
Under en elgjakt hadde vi et nabojaktlag hvor vi i forbindelse med flere loser hørte at det smalt skudd. Når vi ved tilfeldige møter ved jaktgrensen konfronterte gutta med disse skuddene var svaret; "Nei, de hadde ikke skutt. Det måtte være nabolaget lenger ned eller bortenfor." Og så fikk de det plutselig bråttom. Merkelig syntes vi. Minuttet før virket det som om de hadde all verdens tid.
På denne tiden hadde vi en fin sekstakker på terrenget. Denne stilte seg til med bredsiden ved flere anledninger. Oksen var en fin kjøttelg, men vi var skjønt enige om at denne måtte vi spare. En storokse med over 20 spir slang også stadig vekk innom terrenget vårt, og det var denne vi hadde tenkt oss. Etter en ukes jakt fant vi imidlertid sekstakkeren død knappe 300 meter fra jaktgrensen. Den hadde lagt seg ned i en myrputt med sønderskutt kjeve og et vomskudd.
For å gjøre en lang jakthistorie kort. Siste jaktdag bestemte jeg meg for å gå nedenom oksen å skjære vekk geviret. Det fortjente tross alt å bli tatt vare på, så mange artige opplevelser som oksen hadde gitt oss. Sammen med en jaktkamerat tok jeg med bikkja og vi strenet i vei mot der oksen skulle ligge. Skodda lå tjukk, og det var dårlig med vind. Ned mot den lille elva som også var jaktgrensen, været bikkja med høyt hode da vi nærmet oss stedet hvor vi mente oksen skulle ligge. Ettersom hunden virket litt usikker, stolte jeg mer på ravnen som skrek høylytt cirka 200 meter lenger fremme. Vi var begge skjønt enige om at det var her oksen måtte ligge. Raskt tok vi oss derfor framover i retning ravnekoret. På en avstand av knappe 40 meter letter flere tunge korper. Da vi like etterpå sklir over en liten kam ser vi bakparten på en elg, men ikke noe gevir. - Dette er ingen okse, men ei ku. Skutt i tomrommet langt bak i svangen, sier kameraten hoderystende.
Det som likevel irriterer oss mest, er det faktum at vi ikke har fått beskjed. Da ville vi selvfølgelig ha hjulpet til med ettersøket. Her lå det altså over 400 kilo med flott elgkjøtt og råtnet. Hadde vi blitt varslet, kunne vi kanskje ha berget i hvert fall en av elgene.
Vi forlater kolla og går tilbake til stedet der bikkja været første gang. Hun bruker ikke lang tid på å finne oksen. Akkurat som jaktleder sa. Oksen var skutt gjennom nese og vom.
Kan løpe langt selv om skuddet sitter
Hvert år skjer det: Elger blir liggende igjen i skogen etter jakta. Det vanskeligste er de tilfellene der det er flere elger involvert i skuddepisoden. En påskutt elg som er truffet i lever, lunge eller hjerteregion løper sjelden lenger enn 30 til 100 meter. Men det er unntak, og et påskutt dyr kan selv med et godt treff fort løpe opp til 400 - 500 meter før den stuper.
Jeg har selv vært med på å finne igjen dyr som har løpt så langt som 500 meter etter et perfekt lungeskudd.
Hvis en hundekar da ikke er våken, og hunden ikke er god nok på blodspor, er dette noe av det vanskeligste en jeger kan komme ut for. En ting er å spore et enkelt dyr i en slik situasjon. Noe ganske annet er det når det er flere elger som er involvert. Da skal ekvipasjen være meget samkjørt og dyktig.
I de tilfeller jeg har snakket med andre jegere om dette, har de påskutte dyrene normalt falt i dyras fartsretning, eller like ved. Flere jegere hadde imidlertid funnet igjen dyra 50 til 100 meter rett ut til siden fra fartsretningen, og et godt stykke unna skuddstedet. To jegere fortalte at de hadde opplevd at det påskutte dyret hadde rundet tilbake mot posten igjen i en stor sirkel. Dette til tross for at det var motbakke. Her hadde dyret lagt seg til bak posten før det døde, og bare 100 meter unna skuddstedet. Ved det ene tilfellet hadde skuddet sittet litt langt bak, men likevel slik at det hadde rammet lever. Den andre elgen var skutt med et bra lungeskudd. I begge tilfeller ble det ventet om lag en time før sporhund begynte å spore etter.
Ingen av disse elgene ble funnet igjen før den påfølgende dagen, og da naturligvis for sent.
Tips: Gå i sirkler rundt skuddstedet
- Jeg lærte mye av denne episoden, forteller den andre jegeren. Når en i et slikt tilfelle sporer en kilometer uten å finne igjen det påskutte dyret, eller har tilstrekkelig med blodspor, bør en gå tilbake til skuddstedet og begynne å gå i større og større sirkler rundt dette, uansett hvor åpent terrenget er rundt skuddstedet. Dette er egentlig elementært, men ble dessverre ikke gjort. Jeg vurderte det som helt usannsynlig at akkurat det kunne ha skjedd. Jeg er helt sikker på at hunden i så fall ville funnet elgen om ikke med det samme, så i alle fall etter litt tid om jeg hadde fulgt vanlig prosedyre.
Jeg må også innrømme at jeg ikke trodde på bikkja da den ved et tilfelle ville snu. Det passet liksom ikke inn i hodet mitt, forteller han.
Uten unntak er alle skudd mot dyr avfyrt med det for øye å treffe dyret. Er jegeren oppmerksom i skuddøyeblikket, kan han få med seg en eventuell skuddreaksjon på dyret. Det er derfor elementært at jeger etter skuddet undersøker skuddplassen nøye. Det er ikke alltid like lett å finne avskutte hår eller blod, selv når det er snø.
Selv var jeg med å lette i et tilfelle når det var 30 centimeter med kornsnø, og en skulle tro at det var lett å se blod. Vi fant noen korte hår, men ikke noe blod før vi begynte å ta ned i snøen. Da fant vi tre bittesmå røde dråper. Også her viste det seg at dyret, denne gang en kalv, hadde slått unna i et vanskelig parti. Hunden hadde det litt for travelt, og fortsatte etter de andre dyra i et par kilometer.
På tilbaketuren fant ekvipasjen først stedet der kalven hadde slått unna. Senere blod der kalven hadde ligget. Da ble det litt mer fart over sakene. Kalven ble senere skutt, og det viste seg at den var skutt langt nede på foten i et område med lite blodårer. Dette til tross for at selve leggbeinet var skutt tvers av.
