Hjemmet

Skal lage ukeblad på TV

I mange år har Øyvor Bakke (34) fra Herand i Hardanger vært et fast holdepunkt i NRKs "Norge i dag". Denne vinteren blir hun å se i "Førkveld", som blir et slags ukebladprogram med mye hygge og nytte.

Øyvor Bakke i trives i Bergen, og er blitt glad i bergenserne.
Monica Aafløy Hansen
Publisert Sist oppdatert

Øyvor om mat

- Jeg spiser for å bli mett, og bruker ikke mer tid på mat enn nødvendig. Jeg kan gå på restaurant, men like mye for å kose meg sammen med folk, som for å spise. Hjemme spiste vi alle måltider sammen, så praten rundt bordet betyr mye mer for meg enn maten. Men jeg tror jeg kunne blitt flink på kjøkkenet hvis jeg hadde giddet. Som liten var jeg nesten alltid med når vi slaktet, røkte kjøtt og pølser, og bakte kaker.

- Ja, det er ukeblad på TV. Vi skal ha gjester, livemusikk og kjendiser. Programmet vil være litt i slekt med "Sommeråpent", men det kommer ikke til å være debatter. Hos "Førkveld" får du godt selskap. Det skal være hygge og nytte, forteller Øyvor.

Sammen med kollega Halvor Folgerø skal hun lede denne storsatsingen fra NRK1 på hverdagene mellom 18.00 og 18.40.

Øyvor Bakke har jobbet i fjernsyn i mange år og hun har vært i NRK Hordaland i 10 år nå. Mange kjenner henne fra "Norge i dag".

- Det er egentlig bare blitt sånn. Men det er en takknemlig jobb, for jeg møter mange mennesker, og det liker jeg veldig godt, sier Øyvor.

Ikke selvhøytidelig

Øyvor Bakke i Førkveld-studioet.

Øyvor om bøker

- Jeg har alltid vært fryktelig glad i å lese og å bli lest for. Jeg vokste opp på en gård, og der var det mye å gjøre. Men foreldrene mine tok seg alltid tid til å lese for meg. Nå får jeg mest tid til å lese i feriene.

Øyvor innrømmer at hun er litt nervøs foran storsatsingen.

- Jeg er alltid nervøs før jeg skal gjøre nye ting. Men ikke på en vond, hemmende måte. Jeg blir heller mer skjerpet. Det er alltid noen som ikke liker det jeg gjør, og som irriterer seg. Men jeg kan ikke være noen annen enn den jeg er. Det blir fort gjennomsiktig på TV om man forsøker seg på det. På en måte er jeg pessimistisk: Om det går det skikkelig dårlig, har jeg lært noe av det også.

Øyvor forteller at hun har en lett natur. Hun tar seg selv ikke så alvorlig.

- Jeg er oppvokst på en stor gård i Herand i Hardanger sammen med en trygg, god og jordnære familie. Man blir ikke stormannsgal da.

Black metal-kjæreste

Hun er på sjette året kjæreste og samboer med musikeren Herbrand Larsen. Han spiller keyboard i ekstrem-metalbandet "Enslaved", og har vunnet Spelemannsprisen.

Øyvor om musikk

- Aldri en dag uten musikk. Jeg elsker å spille musikk på full guffe i bilen og hjemme. Jeg kjøper stadig nye CD-er og liker å rote rundt på internett og finne gamle sanger jeg nesten hadde glemt. Jeg spilte flere instrumenter som liten og kommer fra familie som er glad i musikk. Dessuten spiller samboeren min i band, så det går mye i musikk hjemme hos oss.

Øyvor er ikke blant de vanligste navn i Norge, ikke engang to hundre heter dette. Herbrand er det enda færre som heter, knapt 40.

- Vi er to personer med vanskelig fornavn og lett etternavn. Navnene våre er så sjeldne at vi bruker å spøke med at oddsene for at to andre med navnene Øyvor og Herbrand skulle bli sammen, ikke kan være store, ler hun.

Noe giftermål er ikke en del av de umiddelbare planene.

- Nei, jeg får vente til han frir, smiler hun.

Blitt glad i bergensere

Den populære programlederen bor nå i Bergen.

- Jeg er veldig knyttet til Vestlandet og utrolig glad i Hordaland. Jeg har Vestlandet i meg. Må ha høye fjell og dype daler. Litt terreng! Og jeg liker lynnet til folk her også. Egentlig trodde jeg aldri at jeg skulle bli glad i bergensere, men det har jeg jammen blitt. Sannsynligvis er også bergenserne blitt glad i henne. Men hun har andre også...

Øyvor om TV-serier

- Jeg er et seriedyr. Jeg tror nesten jeg er avhengig av TV-serier. Jeg har ørten av dem på dvd: "Six feet under", "The Wire", "Sopranos", "Sex & the City" og "Rome". "House" og "Mad Men" liker jeg også kjempegodt. Nå går det på "True Blood" og "Generation Kill" på TV, så det må jeg se.

- Jeg har heldigvis gode venner. De stiller alltid opp når jeg trenger dem! Enten det er noe kjipt og vanskelig, eller noe skal feires. Vennene mine er gode til å invitere meg hjem til seg selv om jeg fryktelig elendig på å gjøre det samme. Jeg skulle gjerne ha sett dem mye oftere enn jeg gjør, akkurat som familien min. Mange er spredd for alle vinder, men når vi møtes er det veldig kjekt.