Silje (38) slet med å komme over et tøft samlivsbrudd – da stilte hun seg selv et avgjørende spørsmål

Silje Ryvold (38) sitter
i teltåpningen og ser utover den vakre Ersfjorden utenfor Tromsø. Kaffen er klar i kjelen, luften er frisk og utsikten magisk. I natt har hun sovet her, riktignok bare en halv kilometer fra parkerings-
plassen, men like fullt ute i naturen.

– Jeg kom hit sent i går kveld og har sovet veldig godt, forteller den sporty friluftskvinnen som i fjor
laget et prosjekt av å sove ute en gang i uken, i et helt år.

I juli var målet nådd. 52 netter i telt var blitt gjennomført siden starten 1. juli 2018, men Silje har ikke pakket bort teltet av den grunn.

– Det er blitt ganske mange overnattinger etterpå også, men nå er det mer når det passer, ikke fordi jeg må.

Ikke at hun egentlig måtte før heller, men nå var det engang slik at hun hadde satt seg et mål.

Les også: Sivert valgte å dø: Jeg tror alt var planlagt

Stilte seg sel et spørsmål

– Det startet egentlig etter et samlivsbrudd jeg brukte fryktelig lang tid på å komme over. Jeg måtte finne på noe for å bli kvitt tristheten, så jeg tenkte: «Hva gjør meg glad?».

– Svaret var to ting: Å være ute i naturen, og å skrive. Da jeg fant drømmeteltet mitt på salg, slo jeg til, selv om det egentlig fortsatt var litt for dyrt for meg. En venninne foreslo at jeg kunne begynne å sove ute hver uke, da kunne jeg liksom forsvare å bruke flere tusen kroner på et telt, sier Silje.

Og slik ble det. På fem minutter var prosjektet klekket ut, et prosjekt som omfattet både friluftsinteressen og skrivelysten. Hun opprettet blogg og instagramkonto, og bestemte seg for at dette på sikt skulle bli en bok. På hver tur har hun tatt masse flotte bilder til bruk både i sosiale medier og boken som skal komme.

Eggene frøs til is

De første ukene var enkle, det var sommer og greit vær. Så ble det en gradvis tilnærming mot vintersesongen.

I september kom første overnatting i snø.

– Det var helt fantastisk! Jeg hadde aldri sovet ute i vintervær, og det gikk over all forventning. Det var ikke stort mer avansert enn at jeg måtte ha mer klær på meg, sier Silje som riktignok fikk noen flere utfordringer og erfaringer etter hvert som vinteren kom med flere kuldegrader.

Les også: Vesle Gerd var familiens hemmelighet

– Alt fryser, og det må man jo huske på. Egg til frokost i minus fjorten var ikke noen suksess.

I prinsippet ville hun sove på et nytt sted hver gang, men det var ikke noe hovedpoeng.

– I praksis ble det imidlertid sånn, bortsett fra et par ganger i vinter da det var så glatt og ugreit at jeg like godt sov ute i hagen.

For dette var et lavterskelprosjekt: Det handlet ikke om å dra til de høyeste toppene eller kuleste stedene hver gang, poenget var bare at hun skulle sove ute. Og da fikk hagen duge når forholdene ellers var for vanskelige.

Kjedet seg aldri

En del av nettene har hun hatt selskap av venner eller venninner, andre ganger har faren på 75 år vært med, men de fleste nettene har hun vært alene.

– Jeg har aldri kjedet meg, ikke et eneste sekund. Når jeg har slått opp teltet og fått satt meg ned for å nyte utsikten, er det nesten som meditasjon. Naturen er vill og vakker, og jeg føler meg liten på en god måte. Det blir en påminnelse om hvor stor verden er, da er det lett å glemme alt man strever med inni hodet sitt.

Og det har vært mange store naturopplevelser gjennom året. En av de mest magiske øyeblikkene var ved Tverrfjellvatnet på Kvaløya sent i oktober. Turen hit hadde vært strabasiøs med tung sekk, snø og et mørke som kom litt for brått på.Hodelykten gjorde bare delvis nytte for seg, og Silje bannet og svor over hvor gal hun var som gjorde dette frivillig.

Les også: Få nye venner - som voksen

– Men plutselig var jeg fremme ved vannet hvor jeg fikk satt opp teltet og laget bål. Vannet var helt blikkstille, og over himmelen kom det et vanvittig nordlys. Jeg satt der med litt whisky, hadde det helt fantastisk og var så takknemlig for at jeg fikk en opplevelse jeg aldri ville fått om jeg hadde holdt meg hjemme.

Sover på et reinskinn

Et godt telt er altså et must, det samme er noe godt å ligge på. Silje har investert i et oppblåsbart liggeunderlag som også kan gjøres om til stol og for den saks skyld sjeselong.

– Og så har jeg reinskinn, det er kjempegodt å ligge på. Men det varierer veldig hvor godt jeg faktisk sover, noen ganger er det mye vind som kan holde meg våken, andre ganger er naturen så vakker
at jeg ikke føler jeg kan sove bort natten. Likevel blir jeg uthvilt på en god måte, selv om jeg er sliten.

Mange har latt seg inspirere av henne, det merker hun på tilbakemeldinger hun får på sosiale medier.

– Jeg får takkemailer fra folk som har sovet ute for første gang og som ikke hadde gjort det hvis de ikke hadde lest om det jeg gjør. Det er veldig gøy, det er en skikkelig bonus å kunne være til inspirasjon.

Tørkestasjon

Om Silje skal trekke frem noen ulemper med prosjektet sitt, må det være at det blir
rotete hjemme.

– Stuen er tørkestasjon resten av uken. Klærne må vaskes og tørkes, og teltet må jo få tørke i oppslått tilstand, så når jeg ikke er ute på tur, føler jeg at hele stuen er en leirplass, sier Silje som absolutt vil anbefale andre å sove ute, selv de som aldri har tenkt tanken før. Hun mener riktignok ikke at alle må gjøre det hver uke gjennom hele året.

– Nei, det er nok litt for ekstremt for de fleste. Men for meg har det vært en øyeåpner, dette med hvor lett det egentlig var å gi livet et helt nytt perspektiv og få så mange flotte naturopplevelser. Jeg har ikke angret på en eneste tur.