Nå går livet i hundre

Da lille Ingebjørg ble født i turbofart, var gleden stor. Hun var så ivrig etter å komme til verden at fødselen ble unnagjort i løpet av 20 minutter på badet på mottaket til Akershus universitetssykehus. Familien Fallet fra Aurskog hadde allerede to sønner, så at det denne gangen ble en jente, var ekstra stort. De nybakte foreldrene tok bilder både med fotoapparat og mobiltelefon, og sendte dem umiddelbart av gårde til slekt og venner. Ingenting tydet på at den nyfødte var alvorlig syk.

Men bare få timer etter fødselen ble det konstatert at jentebabyen hadde altfor lavt oksygenopptak i blodet. I første omgang ble hun pakket inn i tepper for å holde varmen, men ganske snart ble det klart at situasjonen var svært alvorlig. Barnet ble gjort klar til operasjon.

Det viste seg at lille Ingebjørg hadde hele tre alvorlige hjertefeil.

- Det ble til at vi måtte sende ny beskjed til alle vi hadde sendt bilder til tidligere på dagen om at alt ikke sto så bra til likevel. Det hele var så uvirkelig. Det var som om vi levde i en boble, forteller foreldrene, Hege Iren (36) og Tom Fallet (42).

- I ettertid er vi glad for at vi ikke fikk vite om Ingebjørgs hjertefeil mens jeg gikk gravid, sier Hege. - Da ville vi bare gått og gruet oss til det som kom til å skje.

Operert seks dager gammel

Seks dager gammel gjennomgikk Ingebjørg sin første operasjon. Da ble det satt inn et lite rør av Gore-Tex i hjertet for å sørge for blodgjennomstrømning og tilstrekkelig oksygenopptak.

- Hjertet til en baby er så lite. Det er helt utrolig at legene har klart å jobbe med noe så smått. Her er det snakk om finmekanikk, sier Hege.

Kort tid etter den første operasjonen fikk Ingebjørg gule stafylokokker i såret, en infeksjonssykdom hun hadde fått mens hun var på sykehuset. Dermed måtte det nyopererte spedbarnet åpnes igjen, og ståltråden som bandt brystbena sammen måtte tas ut. I tillegg ble hun behandlet med antibiotika.

- Da hun måtte legges inn igjen så fort, følte jeg meg maktesløs, sier Tom, som synes det har vært like tungt hver gang de har måttet overlevere datteren til fremmede for at hun skulle bli frisk.

(Saken fortsetter under bildet.)

På Rikshospitalet har Ingebjørgs foreldre følt seg godt ivaretatt. I løpet av to år ble veslejenta deres blitt operert i alt fire ganger. Hege og Tom flyttet inn på sykehuset hver gang, og kunne bli boende der i ukevis. Brødrene til Ingebjørg, Jaran (10) og Kristian (17), fikk bo hos besteforeldrene i Aurskog.

- Vi fikk en egen kontaktsykepleier som fortalte oss om alt som skulle skje. Det hjalp oss til å beholde roen, og selv om vi har vært veldig bekymret, har vi alltid hatt en god følelse av at alt kom til å gå bra, forteller Hege.

Jaran og Kristian var også bekymret for lillesøster som var på sykehuset. Særlig Jaran tenkte mye på hva som kunne skje med søsteren.

- Han hadde sett en kanin på TV som ikke våknet fra narkosen. Da ble han helt utafor, forteller moren.

Alltid en risiko

Først etter de to første operasjonene begynte legene med hjertekorrigerende kirurgi på jenta. Den fjerde og siste operasjonen var i mai 2008. Da var den tapre, lille Ingebjørg blitt redd for å være alene. Men hun har hele tiden hatt "kosekluten" sin med seg til trøst. Foreldrene synes at datteren har vært tøff gjennom hele denne tiden med sykehusinnleggelser.

- Hun sa for litt siden at hun ville leke sykehus, for da får hun premier. Det tyder på at hun ikke husker noe vondt, smiler moren.

I dag er treårige Ingebjørg blitt et naturlig midtpunkt i familien, noe hun også i stigende grad har vendt seg til. Hjemme i Aurskog er hun både høyt og lavt. Hun viser stolt frem albumet med bilder fra tiden hun var på det sykeste. På flere av bildene ligger hun tilkoblet slanger, uten å være ved bevissthet.

- Hun vet nok ikke at hun har hatt en annen start på barndommen enn det som er normalt. Men jeg tror hun kanskje begynner å skjønne litt nå, sier Hege.

Hun synes det er litt rart å tenke på at Ingebjørg bare har ett hjertekammer i stedet for to. Legene har nemlig fjernet skilleveggen mellom hjertekamrene. De har også gjort to halve årer om til én ved å skjøte dem sammen.

- De har bygd om hele hjertet hennes, forteller Hege.

Hun er imponert over legene, men synes også det har vært veldig skremmende med de omfattende operasjonene på det knøttlille hjertet.

- Det var alltid en risiko for at datteren vår kunne dø, tilføyer Hege. - Men vi har valgt ikke å fokusere på det.

Full av overraskelser

I dag er stemningen hos familien Fallet optimistisk. Hjemme i stuen henger det tre hjerter og dingler i vinduet. Ingebjørg leker smilende med bamsene sine. Hun er frisk, men vil fortsatt ha spesielle utfordringer når hun vokser opp.

- Vi har fått vite at hun vil kunne få et godt liv, men at hun ikke kan bli noen idrettsstjerne. Men uansett har hun jo overrasket mye hele veien. Det er utrolig hvor mye hun faktisk får til, sier Hege.

- Det er klart vi har vært gjennom en stor påkjenning, og du verden hvor godt det er at det nå er over, sier Tom.

Ingebjørg har nesten alltid vært proppfull av energi og med godt humør. At et hjertebarn skal være sliten og energiløs, er en beskrivelse foreldrene ikke kjenner datteren igjen i.

- I oppholdene mellom operasjonene, mens hun var hjemme i Aurskog og lekte, kunne hun løpe fort, få åndenød, innhente seg, for så å fortsette å løpe igjen, forteller moren.

Det eneste Ingebjørg må fortsette med livet ut, er å ta blodfortynnende medisiner samt å gå til jevnlige hjerteundersøkelser. Hun må også få ekstra oppfølging fra tannlege, siden tannhygienen er viktig for å unngå betennelser i hjertet.

I dag vitner et stort arr på brystet om det som Ingebjørg har vært igjennom. Arret er hun veldig stolt av, og hun viser det gjerne frem til dem som spør. Til å være hjertebarn er hun usedvanlig aktiv. Ansiktet stråler, og den lille munnen går i ett.

Ingebjørg er et eneste stort smil.

- Hun får til det hun vil. Hun er en viljesterk jente, sier foreldrene.

Denne saken ble første gang publisert 05/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.