Sommerprat med Linn Skåber

Jeg er god til å nyte livet

Som barn måtte Linn Skåber høre på triste skillingsviser til hun begynte å gråte. – Jeg var nok et litt sårt barn, men også veldig glad i livet, forteller hun.

- I fjor satte jeg meg på en stol i bygården vår med bena i balje og noen gode bøker å dukke inn i. Det var luksusferie, sier Linn.
- I fjor satte jeg meg på en stol i bygården vår med bena i balje og noen gode bøker å dukke inn i. Det var luksusferie, sier Linn. Foto: Foto: Jørn Grønlund
Først publisert Sist oppdatert

Ingen sommer uten...

- Italia! De siste seks årene har jeg vært på Amalfi-kysten sammen med sønnen min, og hver gang har vi de samme reisepartnerne og er på samme sted. Vi er innom Roma også, må innom der.

Din beste sommerferie?

- Første gang foreldrene mine og jeg dro til Syden, nærmere bestemt Mallorca. Det var sene kvelder sammen med de voksne og mange spillautomater. Etter den sommeren reiste vi dit hvert år.

Sommerboken du aldri glemmer?

- I fjor leste jeg endelig «Seierherrene» av Roy Jacobsen, og jeg ble så imponert at jeg fikk tak i «Vidunderbarn» rett etterpå. Faktisk ble jeg så imponert at jeg begynte å rødme da jeg etterpå støtte på forfatteren.

Din barndoms sommer?

- Den hadde jeg på landet med jorder, grantrær og masse barn. Nærmere bestemt var jeg i Vestby, noen få mil sør for Oslo, hvor vi syklet til butikken og haiket til stranden med traktorer - jeg satt bakpå. Jeg var konstant forelsket i samme gutt, og han ble bare kjekkere og kjekkere for hvert år som gikk.

Sommerferien du helst vil glemme?

- En gang jeg var i Spania, fikk jeg et prolaps i ryggen rett før hjemreisen, og jeg ante rett og slett ikke hvordan jeg skulle klare å sitte i et fly i flere timer for å komme meg hjem. Det gjorde ikke ting bedre at Niels var så liten at han måtte bæres iblant. På flyet satt jeg og gråt mesteparten av tiden. Heldigvis var det snille flyvertinner om bord som forsto hvordan jeg hadde det.

Har du en sommerlåt som betyr noe spesielt for deg?

- På språkreise i Frankrike i ungdommen forelsket jeg meg i en italiensk gutt, Lorenzo. Jeg trodde at han hadde reist, så jeg var egentlig lei meg da jeg plutselig så ham, og han så meg. Da ble låten «Let's wait a while» med Janet Jackson spilt. Det hører med til historien at Lorenzo to uker senere var på Østbanen. Han spiste vafler hos mamma, og jeg viste ham Oslo.

Hva gjør du absolutt ikke i ferien?

- Jeg har ikke for mange regler. Det vil si at det ikke er ting jeg må eller skal gjøre. Det er ikke så viktig, tenker jeg da.

Bør plastposer forbys?

Linn Skåber

Alder: 40 år

Sivilstatus: Mor til Niels (8)

Yrke: Tekstforfatter, komiker og skuespiller

Aktuell med: Showet «Kåre, Linn, men Christian Skolmen» på Chat Noir i Oslo. Premiere 8. september

- Ja, jeg vil gjerne at plastposer skal forbys, og at det blir moderne med trillebag igjen, slik at jeg ikke ser ut som en 90-åring.

Din favorittsommermat- og drikke?

- Til vanlig liker jeg ikke tomater. Men når jeg er i Italia, spiser jeg helst bare tomater, deilige Caprese-salater. Du trenger bare noen solmodne tomater, litt mozzarella-ost, en god olivenolje, litt havsalt og litt nykvernet pepper, en liten skvett balsamicoeddik og noen friske basilikumblader, og vips, så er salaten klar. Det er så godt!

Hva gjør du helst en solskinnsdag i ferien din?

- Min lykke i fjor, da jeg kom hjem fra Italia, var å sette meg ned i en campingstol midt i bygården vår med føttene i en balje og noen gode bøker å dukke inn i. Der og da tenkte jeg at ingen skulle få meg til noen strand. Jeg hadde det aldeles perfekt som jeg hadde det.

Og hva gjør du når det regner?

- Jeg elsker sommerregn fordi det minner meg om de gangene jeg som barn måtte trekke inn i hytta for å lese blader og klippe papirdukker. Det er fremdeles kort vei til en kopp kakao på slike dager.

Hvilken egenskap hos deg selv liker du best?

- Jeg er flink til å «go with the flow», altså er jeg flink til å nyte livet.

Hvilken historie elsker din mor å fortelle fra da du var liten?

- De voksne presset på meg skillingsviser til jeg begynte å grine. De sang om barn som døde, som var syke og hadde det trist på barnehjem. Jeg var nok et litt sårt barn, men var også veldig glad i livet. Mamma ville ha sagt at jeg var veldig mye forelsket.

Takk til Colosseum Spa (lokale) og Katrin Uri