Føler meg like kvinnelig uten hår

- En god lue og godt humør, så kan man være like flott og kvinnelig uten hår som med. Det vet jeg nå. Men det tok lang tid før jeg følte meg komfortabel med å vise meg frem, sier Kari Mette Witzell (29) fra Skoger ved Drammen.

Hun var syv år første gang håret hennes falt av. Da satt hun i badekaret mens moren hennes såpet inn hodet med sjampo og merket at det løsnet i store dotter under fingrene hennes.

Fryktet alvorlig sykdom

- Mamma ble redd, men hun fortalte ikke meg hva hun hadde oppdaget før senere. Hennes første tanke var at jeg hadde fått en alvorlig sykdom, så hun ringte til legen. Heldigvis hadde han hørt om sykdommen Alopecia, så han klarte å berolige henne, selv om håret mitt fortsatte å drysse av. På Rikshospitalet ble det konstatert at jeg hadde Alopecia. Mamma ble forklart at sykdommen ikke var farlig, og at det godt kunne hende at håret kom tilbake igjen. Det var imidlertid en fattig trøst for en liten jente som plutselig ble en raritet, og som slett ikke følte seg vel med noen av de to parykkene hun fikk, men heller trakk en hettegenser over hodet og håpet at ingen ville legge merke til henne.

Sjekker barna

I dag er Kari Mette en vakker kvinne på 29 med mann og to sønner, nettopp innflyttet i et stort hus på Skoger utenfor Drammen. Hun har ikke så mye som et hårstrå på hodet, men øynene stråler og huden gløder mens hun smilende serverer kaffe.

Yngstesønnen Leander (1), som nettopp har lært å ta sine første skritt, viser voldsom interesse for kaffekoppene gjestene har fått. Storebror Caspian (5) er i barnehagen, og da har lillebror fritt spillerom hjemme.

Det er nok best å plassere koppene midt på bordet slik at han ikke når dem. Kari Mette klapper ham på hodet, rufser i håret og innrømmer: - Ja, jeg sjekker at håret er der, og at det sitter godt fast.

Jeg vet at sykdommen min kan være arvelig, fortsetter hun, - og selv om den for så vidt ikke er farlig, er det ikke bare morsomt med hår som kommer og går. Begge guttene mine har fint hår nå i hvert fall.

Kommer og går

- Jeg kan ikke late som om det å miste håret ikke gjør noe, når man bare ikke er kreftsyk. Det er klart det ikke kan sammenlignes med å ha en alvorlig sykdom. Men hvis håret faller av på grunn av en annen sykdom, er det jo noe man opplever i et begrenset tidsrom. Jeg har vært helt eller delvis uten hår i lange perioder av livet mitt. Det har ført til mange vanskelige situasjoner, for det er stadig noen som tror jeg har kreft og er veldig syk. Jeg har imidlertid aldri skammet meg over å ha mistet håret.

Kari Mette husker godt en gutt i klassen som lugget henne og sto der med en svær hårdott i hånden.

- Det er ikke godt å si hvem av oss som ble mest flau. Han ble stum og målløs, og jeg ble veldig brydd. Jeg tror ikke han har lugget noen siden.

Første gangen Kari Mette var helt hårløs, varte det noen måneder, men så kom håret tilbake. Og det var til og med både tykkere og mer krøllete enn før.

Stadig hårløse flekker

- Den gangen var jeg ikke så veldig forfengelig heller. Snarere en guttejente som ikke var særlig glad i å pynte seg.

Men i ungdomstiden merket Kari Mette hele tiden at sykdommen var der. Nesten bestandig hadde hun hårløse flekker rundt på hodet.

- Den gangen var jeg mye mer opptatt av utseendet mitt. Hver ny bar flekk var en ulykke.

Kari Mette ordnet seg med fikse frisyrer og klippinger, og litt ekstra påsatt hår noen ganger. Som for eksempel da hun giftet seg med sin Raymond for 10 år siden.

- Han har alltid støttet meg og forsikret meg om at han elsker meg like mye uansett om jeg har hår eller ikke, og etter at jeg mistet håret i voksen alder, har jeg hele tiden jobbet med å være åpen om hårtapet.

Mistet øyenbrynene

For tre år siden, to år etter hennes første fødsel, mistet hun håret for andre gang, og øyenbrynene forsvant også. I svangerskapet hadde hun hatt fint og tykt hår, men så ble det mindre og mindre igjen, og til slutt barberte hun bort restene og fant seg en lue.

- De gode luene og skjerfene jeg bruker nå, kom jeg over i Danmark. Jeg var så fornøyd med dem at jeg gjerne ville gjøre dem kjent i Norge også. Derfor startet jeg nettbutikk der jeg selger hodeplagg for andre som har mistet håret og ikke liker å gå med parykk.

Kari Mettes hår kom tilbake, tykt og flott, da hun var gravid med yngstemann, Leander. Men to måneder etter fødselen forsvant det nok en gang. Heldigvis mistet hun ikke øyebrynene denne gangen.

- Nå har håret vært borte et helt år, og det er ingen tegn til at det kommer tilbake. Og jeg har ingen planer om å bli gravid flere ganger, sier hun og lar hånden gli over skallen.

Mye er viktigere enn hår

- Jeg har parykk, men det er svært sjelden jeg bruker den. Likevel liker jeg best å ha noe på hodet, for man blir fryktelig utsatt når det er kaldt eller mye sol, sier Kari Mette - og samler opp Leander idet han skal til å rase over ende og dra med seg både bord og kopper.

Livet som småbarnsmor gir nok av utfordringer, og minner henne om noe hun er veldig klar over: - Det er mye annet i livet som er viktigere enn hår: De to flotte guttene mine, mannen min og det gode livet vi har.

Så bøyer Kari Mette seg ned og gir den ett år gamle rabagasten en varm klem.

Denne saken ble første gang publisert 20/03 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.