Kong haakon 7 og dronnin Maud ble vårt første kongepar
Drømmen om Norge
Et dansk-britisk ekteparet sier ja til å flytte fra en moderne leilighet i København til et trekkfullt slott i Kristiania og ved det går drømmen i oppfyllelse. Norge blir et selvstendig kongerike.
Da Maud, Carl og lille Alexander går av båten som legger til kai på Vippetangen i Kristiania en iskald novemberdag i 1905, begynner en ny tidsregning i Norge. Drømmen om et eget kongedømme skal endelig gå
i oppfyllelse. Det unge ekteparet med den lille gutten vet overhodet ikke hva de går til. De har sagt ja til å begynne i nye jobber i et nytt land og med nye navn. Det krever stort mot. Vil de lykkes?
På utstillingen Drømmen om Norge i dronning Sonjas KunstStall i Oslo finnes svaret. Utstillingen er ikke bare
en fryd for øyet, men også en fengslende kjærlighetshistorie mellom en mann og en kvinne, og en mann og hans folk.
På en betingelse
Da danske prins Carl blir spurt om han kan tenke seg den norske tronen, nøler han litt. Han har egentlig aldri vært særlig interessert i politikk og i hvert fall ikke i norske forhold. Han stiller én betingelse – det norske folket må gå til urnene og stemme over om de ville ha ham eller ikke.
Grunnen til at den norske regjeringen blinker seg ut nettopp denne prinsen, er fordi han er gift med en kvinne fra en særdeles mektig familie. Ved å velge prins Carl, velger de også en allianse med det britiske imperiet. Maud er den britiske kongens yngste datter. Valget vil kunne sikre Norge politisk og militært. Det er en vinn-vinn-situasjon for den lille nasjonen som nå skal stå på egne ben.
Folket går til urnene og stemmer frem et overveldede ja – gi oss prins Carl og gjør ham til konge av Norge. Prins Carl aksepterer, tar navnet Haakon og valgspråket «Alt for Norge». Det er et løfte han står ved helt til han dør i 1957. Les også: Vi skulle bli gamle sammen
På fremmed jord
Når de ankommer Norge, er Maud 36 år, Carl 33 og sønnen Alexander bare 2 år. Den lille familien har ingen tilknytning til Norge, men når de våkner om morgenen på et fremmed slott i et fremmed land, er hun dronning Maud av Norge, han kong Haakon og den lille gutten, som de velger å gi navnet Olav, er blitt kronprins.
Kristianias befolkning er fra seg av begeistring over at det endelig flytter fastboende inn på slottet som svenskekongen kun har frekventert nå og da de siste tiårene. Folket viser sin takknemlighet i form av storslåtte gaver. I ukene etter ankomsten strømmer det inn presanger. Flotte kandelabre i sølv,
krystallkroner, gullbelagte serviser, gedigne oljemalerier av norsk natur og enorme bordoppsatser med stolte vikinger støpt i tinn og sølv. Gavedrysset vil ingen ende ta.
Den engelske prinsessen får hele sitt liv snudd på hodet. Fra sin mer anonyme tilværelse i den danske kongefamilien med en prinsgemal som ikke er tiltenkt annet enn en stilling i den danske marinen, er hun nå gift med en konge og selv blitt en kongelig høyhet med alles øyne rettet mot seg.
Hun er oppover ørene forelsket i ektemannen og går til dronninggjerningen med skrekkblandet fryd.
Da han fridde, skrev hun brev hjem til sine søstre om at hun synes hun måtte klype seg i armen så heldig følte hun seg. Endelig sin egen mann, også så pen. Prins Carl er hennes danske fetter og slett ikke den mannen hun har drømt om, men når hun ser ham i den flotte uniformen og blir bedre kjent faller hun pladask. Ni år tidligere feiret de et storslått bryllup på Buckingham palass i London med bestemor dronning Victoria og absolutt alle Europas kongelige til stede. Maud fikk et nydelig hus ikke langt fra barndomshjemmet Sandringham av pappa i bryllupsgave. Huset kalles Appleton og skal bli hennes tilfluktssted når hjemlengselen i perioder får overtaket. Les også: Pusset opp 160 år gammel stue
Smal midje
Drømmen om Norge
I Dronning Sonjas Kunststall i Oslo viser de alle de fantastiske gavene kong Haakon og dronning Maud fikk da de sa ja til å bli vårt kongepar i 1905. Utstillingen forteller også den s
pennende historien om den danske prinsen og den britiske prinsessen som flyttet fra en moderne leilighet i København og inn på et trekkfullt slott i Kristiania. Utstillingen står ut
januar 2020.
Alt i det nye landet er anner-ledes. Snøen ligger meterhøyt og slottet er kaldt og trekkfullt, men hennes kjære Carl er i hvert fall mer hjemme enn da de bodde i leiligheten i Bredegate. Da kunne han være borte på tjenestereise for marinen i flere måneder av gangen. Her i Norge er de mer felles om oppgavene. Dessuten trivdes hun ikke i København.
Ektemannens ja til Norge er også et farvel til Danmark, og hun er lovet aksept for at hun i perioder må oppholde seg på sitt elskede Appleton der hun har både familie og venner. Nå får de nye venner. Den kjente herr Nansen, som har gått på ski over Grønland, vil lære dem vintersport. Maud kaster seg ut i det. Hun er glad i friluftslivet, rir så ofte hun kan og stortrives med vind i håret. Hun er også meget moteinteressert og blir snart et forbilde for unge norsk kvinner med sin oppsiktsvekkende smale vepsetalje.
24 karat gull. Foto: Slottet.no
Jul på slottet
Den første julaften tilbringer de på slottet. Dronning Maud gjør alt som står i hennes makt for å skape en hyggelig stemning, både for hoff og ansatte. Heldigvis er møblene fra deres hjem i København ankommet, men det monner ikke stort i de nesten tomme værelsene på slottet. Maud får anbrakt et stort juletre i slottets ballsal og et mindre til seg selv og Carl (les: Charles) som hun fortsatt kaller den kjekke ektemannen sin.
Hvilke tanker hun gjør seg om fremtiden i dette iskalde landet vites ikke, men Mauds tante skriver hjem til sin søster, Mauds mor dronning Alexandra i England: «Gud ske lov at hun tåler Climaet så godt og i det hele synes saa tilfreds, det er jo en sand Lykke og Beroligelse». 12. januar ko mmer Fridtjof Nansen til lunsj på slottet, og den påfølgende søndagen blir det bestemt at Kongen og Dronningen skal til fjells på Voksenkollen for å lære å gå på ski. Her går de flere turer rundt Tryvann og dronningen lar seg avbilde med kjelke. Aftenposten skriver mandag 15. januar at «kongeparet har latt seg begeistre av det vidunderlige vakre vinterværet.» Fornorskingen er i gang. To måneder senere ankommer Kongeparet Holmenkollen i tett snøvær. Denne gangen for å stå på kongetribunen og bivåne det årlige hopprennet. Dermed starter de en tradisjon som siden videreføres av deres sønn og sønnesønn.
Bygdøy kongsgård
Allerede i begynnelsen av juni samme år må de reise til Nidarosdomen for å la seg krone. Det er en strabasiøs ferd med hest og vogn, tog og dampskip. Underveis er de innom flere steder slik at folket kan bli kjent med sitt nye kongepar. Overalt er det pur begeistring og glede.
Først i begynnelsen av august er de hjemme i Kristiania igjen og rekker noen få ukers opphold på landlige Bygdøy kongsgård. Boligen har fungert som sommerhus for danske stattholdere og svenske konger helt siden kong Håkon V Magnusson av Norge ga den i morgengave til sin hustru dronning Eufemia i 1305.
På Bygdøy begynner dronning Maud straks å kjenne seg hjemme. Hagen rundt det vakre hovedhuset minner henne om Appleton. Snart begynner hun å dyrke sine egne roser og anlegger en nydelige hage i engelsk stil. Utad virker Dronningen korrekt, reservert og tilbakeholden, men de som er så heldige å bli nærmere kjent med henne vet bedre. Maud er en dyktig fotograf. Både før og etter giftermålet tar hun så mange bilder at store deler av både henne eget liv, Kongens og Kronprinsens barndom kan dokumenteres ned til den minste detalj. Les også: Europeiske kongehus rydder i egne rekker
I de kongelige samlingene finner man i dag nærmere førti album med dronning Mauds egne bilder. En historisk skattkiste, sies det. Bildene kan fortelle om en langt muntrere dronning enn det de offisielle bildene viser. Hun tilbringer også masse tid med sin lille sønn Olav og leser mye for ham, og hun elsker å danse. Kongsgården fylles opp med Mauds grammofonplater og i lystige lag kan hun danse natten lang. Til tross for stadig lengre opphold i England gjør hun sitt beste som dronning i vinterlandet, men dør allerede i 1938.
Arvingen
Årene går og den lille gutten som ankom Norge på pappas arm vokser til. Han er født på Appleton, og to måneder i året tar dronningen med seg lille Olav for å oppholde seg nettopp der. Alene og unna all
offentlighet.
Gutten snakker nesten bare engelsk og man bekymrer seg over om han forstår norsk. Det er viktig at han lærer språket i landet han skal bli konge i, ytres det fra regjeringen, og høsten 1913 når Olav er 10 år, overtar skolestyrer Halling ansvaret for all undervisning av kronprinsen. Halling foreslår at løytnant Østergaard, som har hoppet i Holmenkollen, skal bli Olavs skilærer.
Valget bærer frukter, ni år senere hopper kronprinsen selv i Holmenkollen. Skilæreren bidrar til å gi den unge gutten en livslang glede av skisport og friluftsliv. Olav blir en av oss. Han tar trikken til Holmenkollen når oljekrisen setter inn på syttitallet, og vi kan se ham i skisporet (i skulpturen «Skiglede» ved Holmenkollanlegget) kledd i anorakk og nikkers med hunden Troll ved sin side.
Arvingen til det britiskdanske paret snakker til slutt flytende norsk, gifter seg med sin svenske kusine prinsesse Märtha, og gir Norge en ny arving i sønnen Harald. Og etter ham står nok en ny Haakon for tur.
Prins Carl og prinsesse Mauds drøm om Norge ble mer virkelig enn de kunne våge å håpe da de gikk i land den vinterdagen i 1905. Alt for Norge, sa den nye kongen. Alt for Norge sa hans sønn Olav og hans sønnesønn Harald. Etter å ha sett utstillingen Drømmen om Norge kan vi bare si takk.
Denne saken ble første gang publisert 19/12 2019, og sist oppdatert 19/12 2019.
