SLIK BLE DE verdens beste:
Da lille Ada ble nektet å bruke banen med gutta, satte hun seg kraftig i respekt
Gerd Stolsmo forteller om hvordan hun oppdro fotballdøtrene.
– Jeg har vært opptatt av å bygge selvtillit hos jentene mine. Jeg har gitt dem frihet til å ta egne valg, men jeg har også terpet på at den friheten innebærer et ansvar. Går noe galt, må de tåle støyten. Ikke bare på trening, men også i livet generelt. Frihet, ansvar og selvstendighet, sier Gerd.
– Noen har nok ment at jeg kanskje pakket litt for lite ydmykhet i kofferten deres da de forlot redet, men for meg har det vært veldig viktig å gi døtrene mine lov til å tro på seg selv og å bruke stemmen sin.
Og her vil nok de fleste mene at Gerd har lyktes. Både Andrine og Ada vet å si fra når det gjelder. Jentene står oppreist i så vel mediestormer som på fotballbanen der tredve tusen elleville publikummer venter på at de sparker den runde ballen rakt i mål. For det er jobben deres.
Verdens beste forballspillere
Jentene til Gerd er i proffligaen, og minstejenta Ada er den første kvinnelige fotballspilleren som noen gang har vunnet Ballon d’Or i Paris. Hedersprisen som forteller at hun er verdens beste fotballspiller.
Døtrene Andrine og Ada Stolsmo Hegerberg er verdens beste døtre – og fotballspillere. Det synes mamma Gerd fortjente en bok, og nå har hun skrevet Fotballmamma. En sterk historie om tre enda sterkere jenter.
Men hvem heier en mamma på når døtrene hennes spiller mot hverandre på hvert sitt proffe franske fotballag? Når begge regnes blant verdens beste fotballspillere og hun og ektemannen har trent dem fra de var knøttsmå. Hvem heier du på da? Ada eller Andrine?
I boken gir Gerd Stolsmo deg svaret, og hele historien om den lange veien fra en liten gressbane i Sunndal i Møre og Romsdal til verdensmetropolene i Europa.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Et fantastisk eventyr
Mamma Gerd har spilt fotball så lenge hun kan huske. Hun forteller at søskenbarnet kalte henne bare for «han der Gerd» .
– Jeg var en rastløs sjel med et tonn konkurranseinstinkt. Det var ganske uvanlig med jenter på fotballbanen da jeg var ung på 1970-tallet, men i Sunndal hvor jeg vokste opp, var det stor aksept for damefotball. Jeg så tippekamper på TV og drømte aldri om å være prinsesse. Jeg ville løpe, svette og rundspille gutta. Jeg ville dundre ballen i mål. Da jeg var sytten år og spiss på Sunndal damelag, tenkte jeg fotball døgnet rundt. Det gjorde meg lykkelig. Ikke så rart kanskje at jentene mine har fått det inn med morsmelken.
Hun sier at hun aldri i sine villeste fantasier kunne drømme om at de ville nå så langt. Helt opp i verdenstoppen, begge to. Hvem kan vel forestille seg slikt?
– Dette har vært et sammenhengende eventyr, sier Gerd, og stråler som en sol før hun legger til:
– Men det har vært mange nedturer innimellom oppturene, altså. Ingen grunn til å legge skjul på det.
Les også: (+) Europas storklubber lå langflate, men Tommy nektet å signere – dette skjedde høsten 1973
Tigermamma og pappa
Ada Hegerberg
Ada Martine Stolsmo Hegerberg (26) er første kvinnelig fotballspilleren i
verden som har mottatt den franske fotballprisen Ballon d’Or (Gullballen). Hun er spiss på det franske eliteserie laget, Olympique Lyonnais (Lyon) som har vunnet Mesterligaen fire år på rad.
– Mamma har gitt oss masse selvfølelse. Hun har lært
meg å tro på meg selv, uansett, sier Ada, som er profesjonell angrepsspiller på fotballaget Lyon i den franske eliteserien.
Da hun holdt sin seierstale etter å ha mottatt den gjeve Ballon d'Or prisen i Paris, sa hun ikke bare takk til alle som har hjulpet henne på veien, takk til familien og takk til det franske fotballforbundet, som tar damefotball like alvorlig som herrefotball.
Andrine Hegerberg
Andrine Stolsmo Hegerberg (28) profesjonell fotballspiller på det italienske laget AS Roma. Andrine er midtbanespiller og har spilt for flere skandinaviske klubber, europeiske topp-klubber og på det norske landslaget.
Hun rettet også en helt spesiell oppfordring til verdens unge jenter og avsluttet talen sin med de ordene mamma har prentet inn i henne og søsteren Andrine under hele oppveksten: Jeg vil gjerne avslutte med å si til alle jenter i hele verden: «please believe in yourself» (vær så snill å tro på dere selv).
Da rant tårene som en foss hos Gerd som satt i salen og så minstejenta bli hyllet som en dronning. År med målrettet trening, vasking av svette trøyer, flytting, coaching, ris og ros, trøst og oppmuntring, mammakjærlighet og pappas profesjonelle fotballtrening hadde ført dem alle rakt til topps i den internasjonale fotballverden.
Les også: Carl-Erik Torp: Har fått hjertestans seks ganger: – Jeg begynner nok å nærme meg de ni livene
Team Hegerberg
– Det har jo vært et familieprosjekt hele veien. Mannen min, Stein Erik, og jeg har gått ut og inn av forskjellige roller etter hvert som det ble nødvendig. Jeg har vært manager og mentalcoach, psykolog og støtteapparat, jeg har finlest kontrakter og kjørt flyttelass, jeg har vært heiagjeng, supporterklubb, forhandler og organisator.
Stein Erik har vært jentenes fotballtrener hele veien. "Ut og spikke rust", sa pappa, og så kunne han og jentene står der på banen å trene på den samme tingen om og om igjen hele helgen. Teknikken bare må sitte.
Det at familien er et så sammensveiset team der også storebror Silas, som overlot fotballen til småsøstrene da han begynte å studere og har vært sterkt til stede, har hjulpet familien til å stå knallstøtt i alle tenkelige situasjoner. Også når den ene søsteren lykkes mer enn den andre.
Lillesøster Ada meldte fra at hun ikke ville spille på landslaget for Norge fordi opplegget rundt laget var uprofesjonelt. Damefotball i Norge ble ikke tatt på alvor, mente Ada. Da eksploderte det i norske medier. Var Ada Stolsmo Hegerberg høy på pæra, trodde hun at hun var bedre enn de andre?
Ingebrigtsen-fruene: Avslører ukjente sideer ved Henrik og Jakob
Å bruke stemmen
– Det ble et styr, forteller Gerd.
Ada sendte ut en pressemelding 29. august i 2017, om at hun ønsket å ta en pause fra landslaget. Fotball-Norge var lamslått.
– Det kom som lyn fra klar himmel, sa landslagssjefen.
– Men hvorfor det, spør Gerd.
– Ada hadde sagt fra flere ganger i forkant. At hun syntes opplegget var for dårlig og satsingen for lav. Da Ada heller ikke ville delta i VM i år, ble det nye ramaskrik i pressen. Skulle verdens beste spiller virkelig ikke delta i VM? Var ikke stridsøksen begravet ennå? Kunne man ikke bare si unnskyld og gå videre?
– Men det er jo ikke bare det Adas nei handler om, sier mamma Gerd.
– Konflikten dreier seg ikke bare om uenighet mellom Ada og Norges Fotball Forbund (NFF). Den handler om alle sider ved kvinnefotballen. Det handler om mer enn bare fotball, det handler om kvinners posisjon i samfunnet, om ikke å bli tatt på alvor i det man gjør. Det er mye større enn Ada og NFF. Hvorfor skal damefotball være mindre verdt å satse på en herrefotball? Mine jenter er idrettsutøvere på linje med norske skijenter som Marit Bjørgen og Therese Johaug. De trener like hardt og jobber like seriøst med sin idrett, hvorfor skal de ikke tas like alvorlig? Heldigvis har flere i etterkant sagt seg enig med Ada.
Fikk guttas respekt
Andrine og Ada har konkurrert siden de var småjenter. Andrine var først på banen, ikke bare fordi hun er to år eldre, men fordi fotballen var det eneste den vesle jenta likte å leke med fra hun var to år. Ada derimot, likte både hest, hund og håndball, det vil si alle H-ene som pappa Stein Erik prøvde å holde jentene sine borte fra. Men da Ada kom i syvårsalderen, ble hun like ivrig med den runde ballen som storesøster.
Hjemme i Sunndal, der jentene sparket inn sine første mål, handlet hele barndommen om fotball. Etter hvert ble de så flinke at Gerd og Stein Erik skjønte de måtte flytte på seg for å gi jentene bedre treningsvilkår. Da bar det til Oslo og Kolbotn, som på den tiden hadde en av de beste fotballklubbene i Toppserien.
Men i skolegården på Greverud skole på Kolbotn var det bare gutter som hadde adgang til å spille fotball i ballbingen.
Det kom som et sjokk på unge frøken Ada. Og det ville hun ikke finne seg i. En dag tok hun mot til seg og forlangte å spille med gutta i ballbingen i friminuttet.
Etter en del høylytte protester, ga de henne en sjanse. Ada skjønte straks at hun måtte kline til med en gang.
Hun brukte alle sine fotballferdigheter og sparket inn så harde målskudd at gutta straks fikk respekt.
Etter det åpnet ballbingen seg også for jentene på skolen.
Les også: Verdens mest voldelige fotballsupportere
Ekte fotballsøstre
Mens Ada er den store goalgetteren, er storesøster Andrine en intelligent og teknisk midtbanespiller. Hun gikk nylig fra den franske klubben PSG (Paris Saint Germain) til den italienske fotballklubben AS Roma.
Men da jentene spilte mot hverandre i en kamp der Ada spilte for Lyon og Andrine for PSG, to franske erkerivaler, satt mamma på tribunene og krysset fingrene for at begge lag skulle vinne. Men slikt går vel ikke an – så hvem heier man egentlig på?
– Jeg heiet selvfølgelig på begge, forteller Gerd.
– Heiet på at begge skulle forlate banen og være fornøyd med seg selv. Men slik gikk det ikke. Begge gikk av banen og var temmelig misfornøyde. Kampen endte 0-0. Ada var irritert fordi laget hennes tapte, Andrine fordi hun kun var noen centimeter fra å få ballen i mål.
For mamma og pappa var det i grunnen helt greit, de slapp å bli dratt mellom den enes glede og den andres skuffelse. For selv om jentene er trent i å håndtere både hverandres suksess og nederlag, er det alltid greit når det ender i likevekt.
Selvfølgelig kan Andrine noen ganger synes at Ada får vel mye oppmerksomhet fordi hun scorer det ene målet etter det andre, mens hun selv jobber steinhardt på midtbanen med viktige pasninger som aldri får den samme oppmerksomheten. Men misunnelse er et ikke ord mellom søstrene.
– Andrine er verdens snilleste storesøster, sier Ada. De gleder seg over hverandres fremgang og er der for hverandre gjennom nedturer.
– Det kan smelle i døra, men vi unngår aldri å snakke om elefanten i rommet. Hvis det er noen der, da, ler Gerd.
Familien holder alltid familieråd når det dukker opp viktige eller vanskelig ting. Coach, forfatter og mamma Gerd kan teambuilding på hjemmebanen og på den grønne gressbanen.
Konflikt med NFF
I lang tid var det også en konflikt mellom Ada og Norges fotballforbund som toppet seg i 2019. Konflikten gikk ut på at hun i 2017 gjorde det klart og tydelig at hun ikke ønsket å spille for landslaget til Norge, men det var ikke før i 2019 at hun fortalte grunnen til dette i TV-programmet Skavlan:
– Greia er at jeg ikke føler jeg har fått påvirke på den måten jeg har ønsket. Det har vært snakk om at jeg vil styre lag og laguttak, men det har aldri vært snakk om å gå så langt. Jeg har følt at jeg har prøvd å bidra på de områdene jeg har noe å bidra med, og det har ikke strukket til. Når jeg ikke kan være med selv lenger, og ikke kan bidra med det jeg kan, og blir plassert i det systemet som.. jeg føler ikke det passer meg, rett og slett. Sånn kunne det ikke fortsette, sier Hegerberg til Skavlan, ifølge TV 2.
Langtidsskadet
I januar 2020 ble Ada også langtidsskadet, da hun ble korsbåndskadd. Senere måtte hun også opereres for et tretthetsbrudd i skinnebeinet. Hun gikk derfor i 1 år og 9 måneder uten å spille en eneste kamp, men gjorde comeback i oktober 2021.
– I dag er en spesiell dag. For henne, men også for hele kvinnefotballen og oss som lag, sa Lyons trener, Sonia Bompastor etter kampen, ifølge Aftenposten.
I fjor forlenget hun kontrakten med klubben sin Lyon frem til 2024.
– Jeg ser på det på en positiv måte. Jeg har vokst utrolig mye som kvinne og fotballspiller, og det gir meg styrke de neste årene fordi det har formet meg, sier 26-åringen ifølge Dagsavisen.
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2019, og sist oppdatert 14/01 2022.
