- Vi tenker å holde på til vi blir 100 år

– Jeg er sikker på at strikkingen er årsaken til at vi holder oss så friske og klare i hodet begge to. Du vet man må konsentrere seg, telle,
regne og dele. Der er rett og slett litt hjernetrim, altså ler Hilda fornøyelig.

Godt humør har tvilling­søstrene alltid vært velsignet med.

– Agnes har strikket for Husfliden i over seksti år mens jeg bare har holdt på i førti. Agnes strikker mye mer enn meg for om sommeren er jeg så opptatt i hagen og da blir det mindre tid til å sitte inne med håndarbeid, forklarer Hilda som elsker å safte og sylte frukt og bær fra hagen.

Felles glede og sorg

Tvillingsøstrene Hilda Kjerstad og Agnes Longva har bodd på Lepsøya noen mil nord for Ålesund i hele sitt liv. Her er det knapt tre hundre fastboende med vill natur og storhavet rett utenfor stuedøra, og hit må du ta ferge for å komme.

Det var på skolen og av mamma jentene lærte å strikke for snart nitti år siden. I hele oppveksten strikket de flittig. Den gangen mest til seg selv og til familien. Men så kom det jo en kjekk frier til dem begge, og etter hvert seks barn til Hilda og fire til Agnes.

Da stilnet lyden av klirr­ende strikkepinner i noen år. Begge to opplevde også den vonde sorgen å miste et lite barn før det fylte to år. Agnes mistet en liten gutt og Hilda en liten pike. Slikt tar på, men de har heldigvis alltid funnet styrke og trøst hos hverandre. Les også: Nikka (103) gir deg sine beste baketips

– Jeg kan ikke huske vi har kranglet en eneste dag, sier Hilda. – Vi er uenig av og til og smaken er forskjellig. Agnes er ikke spesielt begeistret for farger, mens jeg helst vil ha noe fargerikt mellom hendene hele tiden. Men ellers er vi enig og vel forlikt om det meste, bedyrer Helga og forteller at de egentlig hadde tenkt å gi seg med leveringene til Husfliden nå i sommer da de fylte 95 år.

Matematikk i oppskriftene

– Men hva skal jeg finne på da, lurte Agnes som var redd hun skulle bli helt tullete av å sitte med hendene i fanget og glo. Nei, en får strikke så lenge en kan ellers kan det fort bli til at man flyr på veggen. Nå en bor alene er det viktig å ha noe å styre med.

– Og de sier vel fra på Husfliden hvis arbeidet vårt ikke lenger holder mål. Det kommer nok et varsko, mener Hilda.

Riktignok hører de litt dårligere med årene begge to, men et varsko får de nok med seg.

– Herfra kommer det ikke noe varsko med det første i hvert fall, bedyrer strikkeansvarlig Siv Dragesund hos Husfliden i Ålesund.

Det er hun som holder kontakten med tvillingsøstrene, og penere stikk enn det de to jentene leverer, må man lete lenge etter, skal vi tror Siv.

– Agnes og Hilda strikker med en så jevn fasthet at det langt overgår maskinstrikk. Ja, rett og slet helt nydelig er det arbeidet de leverer. Og de gir seg ikke selv om mønsteret er aldri så komplisert. De gyver på med friskt mot hver gang jeg sender dem noe nytt. Takker aldri nei til utfordringer.

Rundfelling på gensere med mye mønster kan være ganske komplisert. Man må både regne og dele og mange unge folk gir seg ofte når de kommer til det punktet i et mønster, men aldri Hilda og Agnes, forteller Siv.

Hun sender garn og mønster med posten fra Ålesund til Lepsøya der Hilda og Agnes pakker ut og deler oppskrift og garn seg imellom.

Når plaggene er ferdigstrikket, returnerer Agnes og Hilda plaggene med posten og den ene pakker sitt i plastposer, den andre i papir slik at de blir enkelt for Husfliden å holde regnskap med hvem som har strikket hva. Les også: Vi skulle bli gamle sammen

Slår på tråden

– Garn er dyrt og det er jo grenser på hvor mange plagg familiemedlemmene våre kan ha i skuffer og skap så det er fint å få garn tilsendt fra Husfliden, synes søstrene.

Det er rene julaften når den store kassa fra Husfliden kommer, og det hender aldri at de krangler om hvem som skal strikke hva. Hilda får alt med farger, mens Agnes velger seg det som er mer nøytralt. Ofte sitter de sammen og strikker for søstrene bor bare to hus bortenfor hverandre. Begge er enker, og begge klarer seg selv uten noen form for hjemmehjelp.

– Ja, ho Agnes klippet til og med plenen sin selv inntil for bare et par år siden, kan Hilda fortelle, og selv er hun ute og luker og steller blomster og busker hele sommeren. Men straks høstløvet faller, er det frem med strikkepinnene.

– De dagene vi ikke sitter sammen med kaffekoppen og strikketøyet, hender det at telefonen går seg varm, innrømmer Hilda.

De ringer hverandre både fire og fem ganger i løpet av dagen. Noen ganger for å diskutere nye oppskriftene og veksle synspunkter, andre ganger for å slå av en prat om stort og smått. Kontakt er viktig. Hilda har heldigvis også en sønn som bor på øya og som ofte stikker innom.

Helse i hver maske

Da Agnes leverte sin første genser til Husfliden i 1961, fikk hun 29 kroner for en damegenser og 33 kroner for en herregenser. Nå har honoraret steget til tre hundre kroner for en ferdig genser.

Men pengene er ikke drivkraften for Agnes og Hilda.

Det er arbeidets velsignelse som driver dem. For begge er de enige om en ting og det er at strikk gjør deg kvikk, og holder deg frisk lenger. Les også: Silje sov ute et helt år

– En må virkelig konsentrere seg og lese nøye gjennom oppskriftene uansett om det er noe helt nytt du skal strikke eller om det er noe du har strikket før. Å se arbeidet vokse mellom fingrene, er dessuten veldig meningsfylt og tida flyr som bare det, sier Hilda.

Når hun har strikket en feil eller noen omganger for mye og det ikke stemmer med mønsteret, blir hun gjerne kraftig irritert på seg selv.

– Men da er det bare å ta en telefon til Agnes. Blåse ut, riste det av seg og le av det hele og så på’n igjen.

Ikke en dag har hun tenkt på å gi seg.

– Kanskje vi kan holde på til vi blir 100 år, humrer Hilda. Da skal du se Sunnmørsposten kommer på besøk igjen. De har vært her før.

– Vi har uansett kommet frem til at Agnes og jeg at vi strikker så lenge helsa holder, og så lenge Husfliden vil ha arbeidet vårt. Vi hører litt dårlig begge to, men øynene og hodet er det ikke noe galt med, heldigvis, takker Hilda.

Og strikke-Siv som sjefen til Hilda og Agnes gjerne kalles, bedyrer at i Ålesund kan de ikke få nok av de
fantastiske plaggene som tvillingene på Lepsøya strikker. Alle cruiseturistene som besøker Ålesund i sommer­månedene, tar alltid turen innom Husfliden og kjøper norsk strikk signert Hilda og Agnes.

Hvor mange amerikanere det egentlig finnes med selbuvotter «over there» er ikke lett å si, men det er ikke få. Og flere skal det bli så lenge helsa holder, lover tvillingene.