Sonja gjorde henne til julestjerne
Hanne Krogh og julen går hånd i hånd. I dag kjenner hun på en enorm takknemlighet for at hun fortsatt er en del av eventyret hun påbegynte for mange år siden.
Bare ni år gammel sto Hanne Krogh (63) på scenen for første gang. Som 15-åring vant hun «Melodi Grand Prix» og ble en nasjonal stjerne.
19 år gammel fikk hun rollen som Sonja i filmen «Reisen til Julestjernen», som i dag har blitt en obligatorisk del av julerepertoaret rundt i det ganske land. Det ble bare starten på et musikalsk eventyr som i dag har vart i over 50 år.
– Musikken var min skjebne, det var det jeg skulle gjøre. Jeg er alltid full av ting jeg ønsker å si og formidle – og sang er en veldig fin måte å formidle det som er viktig for meg. Jeg bruker mye tid på å holde energien min nede, men når jeg går på scenen, kan jeg slippe alt løs. Scenen er et fristed for meg, forteller Hanne.
Inspirert av Sonja
Den folkekjære sangeren føler seg hjemme på scenen. Kjærligheten hun føler for musikken, falmer ikke. Det er når spotlighten slukkes, applausen runger og fokuset rettes fra «artist-Hanne» til «menneske-Hanne», at hun føler seg utilpass.
– For meg er det viktigst å se andre. Jeg er ikke så opptatt av å skinne mest. «Gi meg en spotlight å gjemme meg i. Hit når ikke sorgen inn. Her kan jeg synge og danse og le – og ingen kan komme helt nært for å se. My home is my castle? Nei, takk for det at scenen er borgen min», siterer hun.
– Det er kanskje noe av det sanneste jeg noen gang har skrevet, innrømmer Hanne når vi møter henne i forbindelse med kåringen av Norges vakreste designerbord på Magnor Glassverk.
Det var den utømmelige energien og iveren etter å prøve ut nye ting som fikk henne til å takke ja til utfordringen om å skape Norges vakreste designer-bord.
Med Sonja og «Reisen til julestjernen» i bakhodet dekket hun bordet med stjerner, krystallklare istapper, gull, sølv – og med innslag av rojal blåfarge.
– Ble det ikke fint? Jeg har til og med tatt med meg den opprinnelige kappen til Sonja. Jeg har aldri dekket et bord som dette før, så da tenkte jeg litt som Pippi: «Det kan jeg helt sikkert!». I hvert fall med god hjelp fra Magnor, stråler Hanne.
– Jeg må innrømme at jeg aldri får dekket et så flott bord til jul selv. Da har jeg skrudd på «av-knappen» og slapper av etter en hektisk, men berikende juleturné. Der er jeg god. Enten er jeg av, eller så er jeg på – aldri en mellomting.
Blir vartet opp i julen
Etter over 30 år med juleturneer på CV-en assosierer hun juleferien først og fremst med hvile.
– Når julen endelig kommer, blir jeg vartet opp. Da er jeg ganske sliten. Den beste dagen av alle er 1. juledag. Da kan jeg gå i slåbrok hele dagen, lese en bok, spise alt det jeg ikke spiser resten av året, omgi meg med familien og gjerne ha en spørrekonkurranse på kvelden. Da blir temperaturen høy, ler Hanne så det blonde håret danser over skuldrene.
Julen rommer også tid for ettertanke.
– Jeg er kommet dit i livet hvor jeg vet jeg har grunn til å være takknemlig. Og det er jeg. Så omfavner jeg klisjeene, for de er selve sannheten. Jeg er så takknemlig for barna mine og for at jeg får være moren deres. De bærer med seg det viktigste her i livet: De vet hva godhet er, forteller Hanne med blanke øyne.
