Familien Prøis fra NRK-serien "Den store reisen":
Nå selger vi huset!
Etter å ha levd tre uker med en primitiv jungelstamme i Ecuador bestemte familien Prøis seg for å selge huset. – Vi blir ikke lykkeligere av mange ting, fastslår mamma Christin.
En stor bløff?
Reaksjonene lot ikke vente på seg etter at det ble kjent at indianerstammen familien Prøis bodde hos, hadde fått betalt av NRK. - Vi var deres gjester og spiste deres mat i tre uker. Selvfølgelig skal de få betalt for det, sier Christin hoderystende. Hun og familien opplevde debatten som storm i et vannglass, og sier de stiller seg uforstående til at vertskapet spilte skuespill. - Alle waoraniene lever selvfølgelig ikke slik vi opplevde det. Utviklingen har inntatt stammen på forskjellige nivåer, sier Christin og legger til: - Nakenheten som journalistene har hengt seg opp i, er helt naturlig for denne stammen!
Det er med skrekkblandet fryd familien Prøis fra Svelvik følger sitt eget jungelopphold i beste sendetid på NRK. Da de meldte seg på "Den store reisen", drømte Christin, Pål og barna Aurora (19), Anders (20), Veslemøy (12) og Tuva (15) om sydhavsstrender og isblått hav. Lite visste de at statskanalen ville teste nordmenns evne til å leve like enkelt som noen av verdens gjenlevende urbefolkninger.
- Det er godt vi ikke visste hva vi gikk til. Jeg vet ikke om jeg hadde tort hvis jeg hadde visst på forhånd hvor vi ville ende opp, sier Christin.
Rundt kjøkkenbordet i huset på Svelvik er det mye lyd og enda mer latter. Det er ett år siden de kom hjem, og det har vært vanskelig å holde på alle hemmelighetene om hva de opplevde hos waoranistammen i Ecuador. Endelig kan de fortelle om eventyret som var med på å forandre livet.
- Tre uker i jungelen og en 40-årskrise. Slikt blir det hussalg av, ler Christin og Pål og fortsetter:
- Vi har bestemt oss for å jobbe mindre og kose oss mer! Kanskje drar vi ett år til USA.
Kranglet aldri
Hjemme i Norge er alle dagens øyeblikk fylt med aktiviteter og gjøremål. Dypt inne i jungelen var det ingenting å finne på - annet enn å jakte på villsvin, vaske klær i elven og kanskje ta en kanotur. Når mørket senket seg, og jungellydene fylte luften, satt familien sammen med indianerstammen i den 100 kvadratmeter store hytta alle bodde i. Til tross for at de var sammen 24 timer i døgnet var det stort sett harmoni mellom medlemmene i familien Prøis.
- Vi hadde ingenting å krangle om, sier Aurora tørt.
Det ble en sterk lærdom å leve livet side om side med stammefolket i Ecuador. Som Christin sier: "Mennesker er mennesker, uansett." Med de tøffeste opplevelsene på avstand har familien bestemt seg for å selge det store huset ved sjøkanten i Svelvik.
- Vi ønsker å ha det litt enklere, det blir for mye og for mange ting å forholde seg til, sier Christin.
Sulten og utmattet
Familien har allerede sett noen episoder av "Den store reisen". Den store, rosa trillekofferten til Tuva bringer frem latteren igjen og igjen. Det samme gjør tanken på gulltopper, smykker og andre jåleting jentene i familien pakket ned.
- Vi trengte ikke akkurat alt vi tok med. Men vi ville jo ta oss bra ut på TV. Nå bruker vi sminke, så kanskje ingen kjenner oss igjen fra jungelen, humrer Tuva og Aurora.
Oppholdet ble en slankekur for familien. De fikk ikke lov til å spise noe annet enn det indianerne spiste. Menyen besto av apekatter, villsvin, krokodiller og bananer.
- Jeg var sulten, barna mine var sultne, jeg var utmattet og oppgitt over hva vi var havnet i. Det var ikke så mye igjen av meg som menneske i perioder, ler Christin og fortsetter:
- Vi snakket om mat hele tiden. Vi ble aldri lei av det temaet!
Etter hvert glemte hele gjengen kameraene som fulgte dem, mangelen på sminke, og de gled inn i jungelrytmen i Amazonas. Men de store samtalene med sitt vertskap fikk de ikke. Familien fikk ikke bruke tolk, og nå som "Den store reisen" vises på fjernsyn, er de spent på oversettelsene og hva som faktisk ble sagt i forskjellige situasjoner.
- De sosiale kodene er så forskjellige, ja, selv kroppsspråket, sier Christin.
Dagens høydepunkt var å bade i elven. At det var farlig fisk og parasitter der brydde familien Prøis seg etter hvert ikke så mye om.
- Vi skremte bort fisken før vi badet. Etter hvert tenkte vi at kan indianerne, ja, så kan vi, sier Pål.
Maten var verst
Familien er glad for at det er gått en stund siden de kom hjem fra Den store reisen. Inntrykkene er mange, og det har vært sunt å fordøye alle minnene før hele det norske folk skal ta del i deres forsøk på å leve side om side med en urbefolkningsstamme langt inne i jungelen.
- Vi håper Norge vil lære litt gjennom de opplevelsene vi hadde, sier Christin.
Minstejenta Veslemøy er veldig klar på det verste og beste med familiens eventyrreise.
- Maten var det aller verste, men folkene var fantastiske. De var så glade hele tiden!
Det som er helt sikkert, er at hverken bananer, maur eller apekatter står på menyen i Svelvik når gjester kommer på besøk. Om de vil tilbake til Amazonas? Ja! Men da skal det være på egne premisser - med sovepose og matrasjoner!
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.