Johan Golden gleder seg til å bli gammel
– Blir en usannsynlig sur fyr
Johan Goldens liv er bygget på å irritere seg over ting. Og verre skal det bli.
Han er sønn av en fransk neger og en norsk mor. Født på den karibiske øya Guadeloupe, og overflyttet til Norge da han var et par måneder gammel. Komiker, programleder i radio og fjernsyn, DJ, musiker og tidligere statsministerkandidat.
Johan Golden er tilbake på skjermen med det alternative sportsprogrammet «Golden Goal». Til Mann gir han en kort introduksjon i villmarkslivets tvilsomme gleder. Igjen har samtalen havnet på det anale stadiet. Stikkordene er rektum, rumpe, ræv og rass.
Elgbikkje
- Jeg har tatt jegerprøven, og dersom jeg har muligheten går jeg på elgjakt hvert år. Men jeg skyter ikke. Jeg går og er bikkje, og jeg er faktisk usikker på om jeg noen gang kommer til å skyte. Altså - jeg har skutt dyr, men det er av vesentlig mindre art. Av typen fugl, som er et så dumt dyr at det ikke bryr meg, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å skyte en elg.
- Men du er jo medskyldig i elgedrap som bikkje?
- Jo, men det er lettere at en annen fyr skyter. Og han som skyter skal liksom få «æren» av å ta rektum. Å ha hånda langt opp i rassen på en elg er i grunnen ikke der jeg vil være på en søndags formiddag.
En samtale med Golden minner deg om at du lever et svært ordinært liv. Han snakker i superlativer, og legger trykk på adverb som understreker hvor bra, dårlig, fett, kjipt, kuult eller morsomt diverse ting, opplevelser, hendelser, folk og elg egentlig er. Det kan virke som om tingenes tilstand rett og slett blir litt mer interessante i hans nærvær.
Idiotiske sokker
Medie-Norges favorittneger startet sin karriere i NRKs U-redaksjon etter å ha vært på rømmen fra både det franske og det norske forsvaret. I tur og orden har den kjederøykende, kaffeavhengige, lett forfengelige (det hender han går til barbereren) soulmannen feid igjennom de aller fleste etermediene. Ved siden av «Golden Goal», har han nå igjen teamet opp med Atle Antonsen i P4-programmet «Misjonen».
- Er folk flest i Norge idioter?
- Folk flest er ikke idioter, men de har noen idiotiske trekk. For eksempel finner du dem som bruker disse sokkene som er så høye, sier Johan og måler to centimeter mellom fingertuppene.
- Det mener jeg er helt idiotisk. Det går ikke an å gå rundt i de sokkene. Det går ikke an, og det ser dust ut. Jeg mener de sokkene representerer forfengelighet.
- Men det er fordi du...
- Vet du hva, avbryter han, mumlende med mat i munnen.
- Alt går ut ifra en selv. Jeg tar ikke hensyn til noe annet, sier han og svelger unna.
- Så du vil aldri vurdere hvorvidt det er du som tar feil?
- Jeg er ikke så for dette med vurdering. Jeg synes det er lettere å leve livet i svart og hvitt. Enten er det bra eller så er det ræva, med potensial til å gå over fra ræva til bra, sier han og tørker munnen med servietten.
- Når de for eksempel bygger Oslo Spektrum, og drar til med en vanlig dør på vei inn til dass når de vet at 9000 mennesker skal igjennom den døra... da blir jeg irritert. Da er det noen idioter som har sittet og konstruert det slik, og sånt er det altfor mye av rundt omkring. Spesielt i dette landet her. På Vika kino er det akkurat det samme. Når du skal ut etter en forestilling, er det bare en dør og en smal trapp som alle skal gå i samtidig, og det er også et relativt nytt bygg. Helt på trynet. På Ullevaal stadion er det en kiosk og en dass som alle skal på samtidig. Det er helt grusomt. Jeg var i Barcelona på fotballkamp på Camp Nou, og der sto jeg ikke i kø en eneste gang - og det var 70 000 mennesker der. Så det går. Det er ikke noe problem, så lenge man tenker seg om når man lager disse byggene.
- Er det andre ting du irriterer deg over?
- Altså, hele mitt liv er fundamentert på å irritere seg over ting. Alt begynner med en irritasjon, og jeg liker det. Jeg kommer til å bli en eldgammel, usannsynlig sur fyr. Sitte i en gyngestol og røyke pipe, og klage. Det gleder jeg meg til. Jeg kommer til å bli en sånn som ikke får lov til å være med barna mine på hytta fordi jeg sprer dårlig stemning.
Neger eller ikke neger?
- Du har selv kalt deg «Norges eneste neger». Er det hardt å være neger i Norge?
- For min del kan jeg ikke si det. Jeg har jobb, jeg har hus, jeg har dame, og det er vel de tingene man klager på dersom livet er hardt. Men det som er hardt er å si at man er Norges eneste neger, for da kommer det en del andre som sier: «Du er ikke neger, for det heter ikke det.»
- Hvor står du i den debatten?
- Jeg har ikke noen kjepphest i forhold til å kalle noen noe de ikke vil bli kalt, men for meg er ikke «neger» et negativt ladet ord. De homofile tok jo ordet «homo» og gjorde det til sitt eget, og plutselig var jo det et positivt ladet ord. Det er meningen du legger i ordet som er viktig. Faren min, som er en vaskeekte neger, kaller seg selv «neger». Å forby det ordet er å gi rasistene et billig poeng. Det blir sånn «Skal vi ikke få lov til å si 'neger' engang nå. Skal vi forandre språket vårt nå. Fy faen, så hårsåre de er».
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.