Jeg var liten, tjukk og ukul!

Vi møter Anne-Kat. Hærland (40) i NRKs lokaler på Marienlyst i Oslo. Hun har nettopp avsluttet TV-innspillinger hos program-leder Nadia Hasnaoui (48) i «Litt av et liv», men har tid til en prat før hun skal ut og slukke røyksuget.

Broren Anders Hærland (37) er også med. Han har nettopp fortalt hvordan storesøsteren lærte ham å røyke da han var fjortis.

- «Det må du bare forstå Anders, det er kult å røyke. Drit i det «farlig-greiene», det er kult!», imiterer han overfor Her og Nå.

- Hun var opptatt av at han teite lillebroren skulle virke litt kul, og da hjelper det ofte med sigaretter. Hun hadde omsorg på litt andre måter, fortsetter han og ser på Anne-Kat.

- Broren din fortalte meg at du lærte ham å røyke?

- Ja¿ Nei¿ Nå er du såpass ung, men man gjorde sånn på 80-tallet. Det var helt normalt å lære sine yngre søsken å røyke. Det var en annen tid,

en bedre tid. I dag vil folk se ned på det, men på 80-tallet var det rart å ikke gjøre det, sier hun.

Blant de ukule

Komikeren ler som alltid godt av sine egne morsomheter. Men det var ikke før på videregående at den morsomme og kule jenta kom til syne. Ifølge både broren og henne selv var hun nemlig lenge blant de «ukule» i klassen.

- Jeg var overhodet ikke kul. Jeg var liten og tjukk med potteklipp, og jeg likte å lese. Og lesing sto ikke høyt i kurs blant de andre i klassen. De var mer fest og moro og sånn, men jeg likte bøker. Jeg leste og leste, og var veldig mye for meg selv, men plutselig begynte alt det jeg hadde lest å komme ut. Litt sånn hulter til bulter og i annen rekkefølge, og da ble det morsomt, sier hun til Her og Nå.

Da var Anne-Kat. i 16-17-års­alderen, og hun hadde lest så mye at hun til slutt ble skolelei.

- Det var noen år jeg vil karakterisere som «utagerende», er det ikke det ordet man bruker? Jeg var litt ellevill og utagerende.

Til NRK på tiltak

Den tidligere «Nytt på nytt»-profilen bestemte seg dermed for å droppe ut av skolen. Hun hadde lyst til å bli fotograf.

- Jeg kom ikke inn på foto­linjen, men så fikk jeg en sånn «arbeidsmarkedstiltaksgreie» her i NRK på tre måneder i lysavdelingen. Det var så gøy at jeg bare ble værende, forteller Anne-Kat.

Hun jobbet bak kameraene i drøye to år før ryggplager gjorde at hun måtte skifte beite.

- Det var sånn det begynte, ja. Jeg hadde ikke sterk nok rygg til å bære, og det var veldig mye tung bæring. Dermed måtte jeg finne noe annet å gjøre, samtidig som jeg hadde lyst til å jobbe ­redaksjonelt også. Så det var tilfeldig at det ble sånn.

Åtte år i «Nytt på nytt»

Dermed begynte Anne-Kat. i redaksjonen til NRK-ungdomsprogrammet «U». Og selv om hun ikke trodde at hun var morsom selv, tok det ikke lang tid før det humoristiske talentet hennes ble oppdaget.

- Det var ikke audition eller øving foran speilet eller noen ting. Jeg trodde ikke at jeg var morsom. Det var de andre i «U»-redaksjonen som sa jeg burde prøve meg foran kamera. Og jeg hadde ikke noe å tape på det.

Resultatet ble TV-debut i humor­programmet «Direkte lykke» i september 1996. Deretter fulgte oppfølgeren «Bombay Surprise» og tre sesonger med «Bla, bla, bla», før hun fikk jobb i gigant­suksessen «Nytt på nytt» i 1999. Anne-Kat. satt som fast paneldeltager helt frem til 2007.

Fingeren i jorda

Men selv om hun har gått fra suksess til suksess, avslører 40-åringen at hun slett ikke tar suksessen for gitt.

- Jeg tror alle har lavere selvtillit enn de viser utad. Vi har alle ting vi er redd for, og jeg er ikke noe unntak der. Det har jo du også. Redd for ikke å få det til på jobben, eller at noen skal bli sint på deg, eller at du skal gjøre noe gærent. Men så lenge man ikke lar det overstyre hverdagen, gjør det ikke noe. Men alle som sier at de ikke har kjipe tanker om seg selv - de tror jeg lyver.

- Hva er det du frykter?

- At ikke neste prosjekt jeg driver med skal bli bra nok. At folk ikke skal le eller at de skal angre på at de ansatte meg og sånn, sier hun, og ler litt.

- Men jeg gjør så godt jeg kan. Og det er jo bare av og til når ikke du får sove at du får den litt ekle stemmen i hodet: «Hva hvis ikke du får det til? Hva hvis det går til helvete med premieren?». Men det er helt greit. Jeg tror det er mye skumlere med folk som ikke har sånne tanker, de er jo klin gærne. Altså, hvis du bare tenker «Fy faen, jeg er god ass!», er nok muligheten for at du ikke er god ganske, ganske høy. Så det er viktig å ha fingeren i jorda og bena på bakken.

Langsom vektreduksjon

I 2007 gjorde Anne-Kat. også en stor livsstilsendring, og gikk mye ned i vekt. Hun anslår selv at hun har gått ned 25-30 kilo siden da.

- Har det påvirket selvtilliten?

- Ja. Altså, man føler seg jo bedre. Det så voldsomt ut for dere, for jeg hadde ikke vært på TV på et par år, så da tenkte man «I helvete som hun har gått ned». Men jeg gikk ikke ned mer enn en halv kilo i måneden. Det gikk dritsent, og det var ikke noe sånn hokuspokus, lavkaloridiett eller noen ting. Bare helt vanlig norsk mat og trening.

- Sunn mat og trening?

- Sunn mat og trening. Den kjedelige, gamle 70-tallsmetoden, det er den som funker. Og det er derfor jeg klarer å opprettholde det også, fordi det ikke er noen hurtig tullekur.

Anne-Kat. forteller at hun trener fire-fem ganger i uken, men at hun ikke er så konservativ med kostholdet lenger nå som de overflødige kiloene er borte.

- Jeg drikker vin og spiser baguetter og crêpes - pannekaker med Nutella på. Nå spiser jeg det jeg vil, for nå trenger jeg bare å vedlikeholde kroppen, og det er enklere når jeg rører på meg. Det er vanskelig å gå ned, og det er kjedelig å gå ned, og man bruker jævlig lang tid på det, men det er det eneste som funker, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 06/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.