«Skal vi danse»-dommer Tor Fløysvik tør ikke lenger fly til Sibir

Jeg trodde jeg skulle dø!

Døren til flyet hadde frosset igjen, og motoren var umulig å starte. Det var opptakten til en av Tor Fløysviks nervepirrende flyturer i Sibir.

SIER NEI: Etter flere år i skytteltrafikk mellom Norge og Sibir, sier Tor Fløysvik stopp.
Publisert Sist oppdatert

- Hjemme i Norge satt kona og døtrene og var engstelige når jeg var borte - på grunn av de mange ulykkene med russiske innenriksfly, som jeg var fast passasjer på. Selv satt jeg om bord - minst like redd, forteller «Skal vi danse»-dommer Tor Fløysvik (62) til Her og Nå.

Dropper Sibir

I flere år har Tor vært privattrener for unge talentfulle dansere i Sibir. Det har ført til en krevende reisevei. Han innrømmer at han i enkelte situasjoner har trodd at hans siste time har kommet.

Det er ikke mer enn noen uker siden det siste flyet gikk i bakken i Sibir, og et trettitalls passasjerer mistet livet. Derfor har Tor nå sagt stopp.

- Det er ikke verdt det, slår han fast.

Frøs halvt ihjel

En av episodene der Tor virkelig følte frykt, var da passasjerene ble fraktet ut til flyet i buss. Men flydøra var umulig å få opp. Ute var det 40 kuldegrader.

Passasjerene fikk returnere til terminalen etter at de hadde frosset halvt i hjel. Da døren omsider ble åpnet, bar det ut igjen - og inn i et fly der det var like kaldt som det var ute. Da maskinen skulle takse ut, oppsto nye problemer.

- Motoren ville ikke starte, selv etter flere forsøk, forteller Tor.

Engstelig

FAMILIEKJÆR: Kona Mette og døtrene Pernille og Mathilde er glad for at pappa Tor blir mer hjemme.

Da maskinen til slutt motvillig startet, og flyet tok av fra rullebanen, var Tor Fløysvik virkelig engstelig.

- Jeg trodde jeg skulle dø, forteller han.

Mens russiske fly som er i internasjonal trafikk, holder standarden som er påkrevd etter forskriftene, mener Tor at mange av maskinene som blir brukt internt i det veldige landet, holder en vesentlig lavere standard.

Store forskjeller

I tillegg til frykten, har han også følt ensomhet og tungsinn under sine mange opphold i Sibir.

- Noen få er ufattelig rike. Men de aller, aller fleste er ufattelig fattige. Det er grusomt å være vitne til. Dessuten har jeg mange ganger følt meg ensom, innrømmer han, og røper at hos kona og døtrene var det store smil å spore da han fortalte dem om avgjørelsen om å kutte ut de lange turene.

Selv om han nå kutter ut Sibir, vil han fortsette å reise til Moskva, Finland, England og de baltiske landene, der han har regelmessige oppdrag.

- Dette er korte reiser med god sikkerhet, mener han.