Slik unngikk Harald Eia mobberne
Jeg måtte skjule hvor sær jeg var
NRK-profilen Harald Eia forsøkte å skjule sine sære interesser da han gikk på skolen. Likevel ble han kjent som «han som leste leksikon på dass».
- Jeg er jo nerd, og det har jeg alltid vært. Jeg bare virker så mye mer imøtekommende utad enn det jeg er privat, forteller Harald Eia (46) åpenhjertig til Her og Nå.
Komikeren er aktuell med en ny sesong av NRK-programmet «Brille», som kombinerer vitenskap med en god dose humor.
Knutebok
TV-konseptet passer perfekt for den tidligere førsteamanuensen fra Rykkinn.
- Jeg liker rare filmer og rare bøker, særlig hvis de handler om vitenskap eller historie. Akkurat nå holder jeg på med en bok om knuter, knutenes historie og forskjellige typer knuter og sånn. Det synes jeg er artig. Og før det leste jeg en bok om koder, sier Harald, før han engasjert følger opp med en lang digresjon:
- Visste du at datamaskinen ble bygget for å knekke kodene til tyskerne under krigen? Men etter krigen ble de bygget ned igjen, for da var det ikke lenger noen koder å knekke. Og så står det også om hvordan sikkerhetssystemet til bankene fungerer, og hva som gjør dem helt sikre - hva som er hemmeligheten.
Slapp å bli stemplet
Harald bruker god tid på å forklare hvorfor sikkerhetssystemet er sikkert som banken, og viser tydelig hvor spennende han synes temaet er.
Men slike samtaler engasjerte han seg ikke i da han gikk på ungdomsskolen.
- På skolen måtte jeg skjule hvor nerd jeg var, men det var det nok mange andre som gjorde også. Heldigvis var jeg akkurat god nok i fotball til å være med på fotballaget. Jeg snakket aldri om de tingene jeg virkelig var opptatt av. Da ville jeg blitt stemplet som en snåling, sier Harald.
Nerdenes hevn
- Var det noen som oppdaget hvor snål du var likevel?
- Noen skjønte det, fordi jeg kunne litt for mye. Jeg kunne for eksempel det kjemiske symbolet for gull, Au, og det husker jeg at jeg ble ertet for. Det var en som ropte: «Harald, sitter du og leser leksikon på dass, eller?!», og jeg svarte: «Ja, jeg gjør faktisk det». Det ble hengende over meg.
- Men jeg hadde hodet akkurat over vannet, og jeg klarte å skjule særheten nok til at jeg ikke ble mobbet. Og så er det noe som heter nerdenes hevn, da. Det kommer av at nerdene sliter og lider litt i ungdomsskoletiden, men så tar de hevn senere - nettopp fordi de gjør det bra på skolen.