Turab Awan har vondeminner fra ungdomsårene
Jeg ble utstøtt
Turab Awan fant aldri sin plass i ungdomsårene og opplevde
å bli utstøtt av medelevene. – Jeg vet aldri helt hvordan jeg passer inn i en gruppe, om jeg blir for mye eller er for lite, forteller «Kompani Lauritzen»-deltageren til Her og Nå.
Artisten og skuespilleren Turab Awan (25) var bare ni år gammel da han debuterte som artist gjennom Gatekunst-prosjektet i Oslo. Syv år senere ga han ut sin første single; «Hjertet slår». Musikken har fulgt ham gjennom hele livet. Men Turabs store lidenskap var også skyld i at han havnet utenfor fellesskapet i barndomsårene.
Skilte seg ut
– Jeg har alltid drevet med musikk, og det skilte seg nok litt ut fra det de andre drev med. Medelever gjorde seg opp en mening om meg og brukte ikke energi på å finne ut hvem jeg egentlig var. Det ble lett for dem å holde meg utenfor. Jeg ble utstøtt og fikk mine første, ordentlige venner mot slutten av videregående, forteller Turab da vi møtte ham under premieren av «Kompani Lauritzen» på TV 2.
– Jeg har hatt veldig store tillitsproblemer på grunn av det. Jeg vet aldri helt hvordan jeg passer inn i en gruppe, om jeg blir for mye eller for lite.
Skuespiller
De siste månedene har Turab vært svært godt synlig på skjermen i TV 2-serien «Russebussen» og nå «Kompani Lauritzen».
I sistnevnte er Awan én av 14 kjendiser som flyttet inn på Setnesmoen leir med mål om å komme ut som en bedre versjon av seg selv. Under det strenge militærregimet med oberst Dag Otto Lauritzen (66) i spissen, fikk 25-åringen virkelig testet sine egne grenser. Han opplevde også å bli innhentet av barndommens usikkerheter.
– I starten kjente jeg ikke så mye på det, men etter hvert så jeg hvordan gruppen ble mer sammensveiset og komfortable med hverandre. Da begynte tankene å komme. «Passer jeg egentlig inn her? Er jeg til bry?». Jeg begynte å tenke over alt jeg gjorde og sa, forklarer Turab.
Spesiell stil
Å gå sine egne veier stilmessig har blitt artistens varemerke. 25-åringen er kjent for å uttrykke seg gjennom utradisjonelle klær og hårstiler, og har opplevd å få negativ oppmerksomhet fra omgivelsene knyttet til det.
– Jeg prøver alltid å møte mennesker med forståelse og kjærlighet selv når de kommer med noe ufint. Kanskje det får dem til å tenke seg om en ekstra gang?
I dag står han støtt i de valgene han har tatt, og forsvarer dem om han må. Det var ikke like lett da han var yngre.
– Det er fort gjort å miste seg selv i jaget etter identitet i ungdomsårene. Du blir så opptatt og påvirket av hva andre tenker om deg, og justerer deg deretter. Jeg er veldig stolt og glad for at jeg greide å stå i det den gangen. At jeg stolte på formidlingsevnen min og den jeg er. De vonde opplevelsene tenker jeg har vært med på å forme meg til det mennesket jeg er i dag. Det er jeg takknemlig for, forteller Turab.
Han snakker om skjebnen og mener alt han har opplevd gjennom livet – har skjedd av en grunn. Motgangen har vært en del av hans livsvei som har brakt ham til det stedet han står i dag.
– Det skjer mye bra i livet mitt om dagen – og jeg har troen på at det bare går oppover herfra. Jeg laget en musikkvideo i Mexico som har mottatt en pris, jeg har fått hovedrolle i en TV 2-serie og deltatt i «Kompani Lauritzen». Så fikk jeg synge en julesang på «God morgen Norge» på lillejulaften. Det å være en minoritet og få muligheten til å gjøre det, betyr så mye! stråler musikeren.
Sterk tro
Den urokkelige troen på sin egen livsplan har ikke alltid vært en del av ham. For noen år siden gikk hans familie gjennom en traumatisk hendelse da faren til Turab ble rammet av alvorlige hjerteproblemer.
– Pappa lå for døden på sykehuset, men på grunn av covid-pandemien fikk jeg ikke vært der med ham. Han måtte få et nytt hjerte, og vi ble fortalt at han ikke kom til å overleve. Vi fikk beskjed om å komme på sykehuset og ta farvel, minnes Turab.
– Det vekket noe i meg. Jeg innså at vi ikke er udødelige. Det fikk meg også til å tenke over at det må være en større mening med livet. Dette kan ikke være siste stopp.
Turab forteller at i deg lever faren godt med sitt nye hjerte. 25-åringens liv vil likevel aldri bli det samme.
– Jeg begynte å hengi meg mer til Gud og Guds plan – og siden den gangen har alt gått en vei – oppover.