"Charter-Svein" brukte ærlighet som terapi
Det siste året har vært såpass annerledes at Svein Østvik må klype seg i armen. TV-profilen hadde aldri trodd at hans åpenhet kunne hjelpe andre.
Svein Østvik (58) kom dundrende inn i TV-ruta med raspende whiskystemme og høyt energinivå i TV 3s realityprogram «Charterfeber» i 2006.
I fjor fikk «Charter-Svein» en ny vår da han deltok i TV 2s «Farmen kjendis. Der fikk vi se flere fasetter av den høylytte «Kongen av Mallorca». Han åpnet opp om sitt vanskelige forhold til faren, samt fortalte om feil han selv har gjort. Det har skapt ringvirkninger.
Alt for sint
– Det siste året har vært annerledes. Egentlig litt sånn «klype seg i armen-år». Det sterkeste er at det har vært mange som har skrevet skjellsettende ting til meg, forteller Svein til Her og Nå.
– Det er mange familier som har takket meg for at de har funnet en åpning i ting som har vært vanskelig. At de føler at det har hjulpet at jeg har satt ord på det jeg har opplevd, sier Østvik.
Han har også snakket åpent i programmet om at han føler at han var for snarsint da barna var små.
– De vet at jeg har et høyt stressnivå og at jeg har vært sint på sviktende grunnlag, men som regel heldigvis bare i kort tid. Det er typisk for en som er hyperaktiv, men når barna er veldig små, blir det veldig feil. De forstår ikke hvordan det blir sånn, og det blir en feil start. Det er vondt å ta med seg, innrømmer Svein.
Det plager ham veldig at han ikke klarte å telle til ti den gang.
– Jeg burde ha visst bedre. Teoretisk sett visste jeg alt etter det jeg ble påført av faren min, men likevel klarte jeg ikke å la være å videreføre det. Det blir det såret som aldri gror, sier han.
Hans egen far var tidligere offiser, og krevde altfor mye av sønnen på skolen og i idrett. Svein tror det kom av eget mindreverdighetskompleks.
Tung bør
TV-profilen mener det å innrømme at man har gjort store feil overfor barna sine, kan være med på å lette den børen barna kanskje bærer.
– Noen ganger går man i graven uten å løse problemet, men så er det egentlig en liten setning som kan stikke hull på «svulsten», sier han.
– Vi er så redde for å vise at vi gjør feil, men det er faktisk starten på en bedring. Vi mennesker burde tørre å snakke om svakheter. Å dele sanne og ærlige historier om ting man gjør og har gjort. Det ufarliggjør mye, fortsetter TV-profilen engasjert.
Sammen med barna fant han en morsom måte å takle aggresjonen på.
– Vi så på Atle Antonsens sketsjer om sinnemestring. Det var en form for terapi. Vi lo sammen da jeg sa jeg hadde vært som ham. Når jeg senere fikk en byge og var ute av balanse, sa den eldste: «Pappa, nå er det litt Atle Antonsen igjen». Da lo vi alle, og det akselererte ikke feil vei. Det er kort vei fra noe skadelig til latter, mener han.
Hans egne barn er takknemlige over at han har vært åpen om utfordringene.
– Jeg har til og med fått: «Takk, fatter» og «Topp, fatter». De har bare hatt tommelen opp for min åpenhet. De bor ikke hos meg, så vi har ikke gått i dybden av det. Men de gangene jeg har innrømmet feil, har de sagt at de heier på meg, sier 58-åringen.
Farmen-terapi
Det var ikke bevisst at han valgte å snakke ut på gårds-realityen.
– Jeg gjorde det som terapi for meg selv. Å snakke med de fantastiske folkene bak kamera var som å være hos psykolog. Det hjalp meg med å beholde balansen psykisk og fysisk. Å ha det bra på «Farmen», er det sterkeste og flotteste jeg har opplevd etter at jeg ble en profilert person, konstaterer han.
Selv om den siste tiden har vært svært positiv for Svein, går han ikke rundt og venter på større suksess.
– Ingenting kommer til å toppes med meg. Det er vel heller at det blir en fiasko. Store deler av livet har jeg forholdt meg til at det ikke har vært så lett. Jeg er flinkere med motgang enn medgang, forklarer han.
I sommer har han vært stuntreporter for «God sommer Norge», og har reist rundt i landet for å hjelpe mennesker som har bedt om hans assistanse. Og i høst er han aktuell i nok en rundt med Charter-feber på TV3. Denne gangen i selskap med sin gode venninne Linni Meister.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Her og Na nr 32 2019