Syk av spenninger

Veldig mange barn spenner seg ubevisst ulike steder i kroppen: De kan for eksempel trykke tunga opp i ganen, bite seg i leppa, heise skuldrene, spenne nakken, tærne, overarmene eller rumpa.

- Det skal lite til før slike spenninger gir seg utslag i fysisk ubehag, som for eksempel hodepine, vondt i magen eller slitenhet, sier psykomotorisk fysioterapeut Gro Meisingseth Montarou.

Årsaken til spenningene kan være uro, psykiske belastninger eller bare en uheldig uvane.

- Når et barn opplever utrygghet og engstelse, kan det ofte få vondt i magen eller hodet. Hvis det holder tilbake gråt eller fortvilelse, kan resultatet bli hodepine.

Meisingseth Montarou behandler barn som blant annet sliter med slike spenninger.

- Da forsøker vi sammen å finne frem til og gjenkjenne vanemønstrene som gir ubehag. For eksempel ved å heise på skuldrene, bite tennene sammen eller holde pusten. Gjennom å kjenne på forskjeller blir barnet klar over hvordan det spenner seg.

Over tid kan slike spenninger gi seg mer alvorlige utslag:

- Man kan bli syk av det. Noen kan få alvorlige plager som sterke smerter eller utmattelse.

Fysiske spenninger kan også påvirke psyken:

- Når vi spenner oss, påvirker det pusten. Og pusten er viktig for å regulere følelsene våre, slik påvirkes også tankene.

Hun mener det er mye å hente for alle ved å bli mer kjent med kroppen sin.

- Kroppen har et språk, den forteller når noe ikke er som det skal. Jeg skulle ønske det var et større søkelys på hvordan følelser og tanker uttrykkes i kroppen, og at vi ble mer bevisst på å lytte til kroppens signaler. Det skulle vært pensum på skolen.

Indre ro på SFO

Å finne en innvendig ro blir stadig viktigere for helse og velvære. Derfor tyr noen til yoga og avspenning.

Den store amerikanske regissøren David Lynch var på besøk i Norge høsten 2010. Ikke for å snakke om filmene sine eller om seg selv, men for å snakke om meditasjon, blant annet i skolen.

Lynch står bak store filmer som «Blue Velvet» og «Wild at Heart», og den mye omtalte tv-serien Twin Peaks, som ble sendt på norsk tv på 1990-tallet.

Ifølge filmlegenden kan meditasjon blant annet motvirke kriminalitet, forbedre skoleelevenes resultater og stanse mobbing i skolen.

«Dette systemet hjelper folk å forandre seg innenfra. Man får ut alle de negative følelsene og ender opp med lykkeligere og mer lærevillige elever», sier Lynch om meditasjonsmetoden han følger, til vg.no.

Avspenning med yoga

- I dag har alle fullt program, det må skje noe hele tiden, det er ikke tillatt å kjede seg. Vi løper fra oss selv, i stedet for å være i det som er, sier yogalærer og adjunkt Elisabeth Roland som driver firmaet Z-yoga utenfor Bergen.

Hun tilbyr kurs for barn, men også for barnehagepersonale, lærere og SFO-personale slik at de kan praktisere yogaøvelser med barn.

- Yoga virker samlende og konsentrerende fordi vi flytter oppmerksomheten fra hode til kropp. Ved hjelp av øvelser og pusteteknikker øker tilstedeværelsen, og vi blir mer avspente og finner en ro, sier Roland.

Fint for konsentrasjonen

Hun mener dessuten yoga kan ha en positiv effekt når det gjelder konsentrasjonsvansker, og derved gjøre det lettere for barna for eksempel å sitte rolig eller å gjøre lekser.

- Jeg har erfaring med yoga på SFO, det har fungert ypperlig. Så sent på dagen er barna gjerne slitne og kanskje litt turbo. Da er det godt å bare få lov til å være i seg selv og finne roen i ti minutter, sier Roland, som mener barna blir mer rolig utover ettermiddagen når de har gjort yogaøvelser på SFO.

- Hva med barn som sliter med ADHD og/eller atferdsvansker?

- Med dem bruker vi kortere øvelser hvor de får sitte og jobbe med pusten.

- Er det lett få å med barna på dette?

- Veldig. De merker effekten fort. At det er godt for dem å være i den tilstanden, sier Roland.

- Ikke så enkelt

- Meditasjon i skolen er vel og bra, men vi bør også i større grad se på rammebetingelsene vi gir barna våre, og ikke være så raske med å stemple dem som urolige, mener Ivar Haug, pedagog og leder i Nettverket for SFO.

Han har lang erfaring fra SFO-arbeid.

Jeg tror ikke det er så enkelt at ti minutter med felles styrt konsentrasjon skal forandre noe. For dem som ikke greier å sitte i ro mer enn to minutter, kan det fort bli nok et nederlag.

Haug er opptatt av at barna i større grad skal få holde på med det de synes er interessant.

- Skolehverdagen er veldig styrt. Og det skjer i stadig større grad på SFO også. Men det tar av den tiden barna har til lek og valg. Dét gir urolige barn, sier Haug.

SFO for de sårbare barna

Han mener større styring på SFO spesielt er uheldig for barn med konsentrasjons- og atferdsvansker.

- På SFO kan barna få utfolde seg med det de liker. Derfor er det en fin treningsarena for elever med atferdsproblemer, eller de sårbare barna, som jeg liker å kalle dem. Mange av disse blir tapere i klasserommet. Men alle er gode på noe, alle har noe de liker å drive med. Og det er det viktig at de som jobber på SFO, jakter på. Hva er det som får akkurat dette barnet til å lyse opp? Et barn som er glad i å spille fotball, kan få lov til nettopp det på SFO. Og kanskje få kjenne på mestring.

Han mener vi ikke må bebreide barna før vi har jobbet intenst med hva vi skaper for dem.

- Det er fint med ro og pust og musikk. Men det er ikke en løsning i seg selv, sier Haug.

Nyttige nettadresser:

adhdnorge.no

z-yoga.no

Øvrig kilde: dagbladet.no

Les også:

Barna utvikler seg trinnvis

ADHD Hvor viktig er maten?

Lekser fra første stund

Aktive barn er smarte barn

Denne saken ble første gang publisert 15/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.