Pedagog Kirsti Apeland i Glade Barn svarer på spørsmål fra leserne.
Trassig eller?
Gutten vår har en utagerende oppførsel. Er dette atferdsproblemer eller en trassperiode?
Spørsmål:
Har en gutt på litt over 4 år. Han har gått i samme barnehage siden han var 10 mnd gammel. Barnehagen er liten med en avdeling med barn fra 0-6 år. Siden i høst har han hatt noe jeg har sett på som trassperiode, både hjemme og i barnehagen. Han kunne legge seg ned å hyle fordi han ikke fikk velge hvilken skje han skulle bruke eller måtte sitte på en bestemt stol. Hjemme har han kunne lagt seg ned og hylt, brølt eller en sjelden gang kastet ting/skjøvet ting ned fra bordet. Han har blitt sendt ned i gangen med beskjed om han kan sitter der til han kan oppføre seg. Det har som regel gått ganske fort over men selvsagt har det vært ganger vi har måtte fulgt han ned flere ganger før det har gitt seg. Barnehagen har også flere gang snakket med meg om hans oppførsel. Der har han i tillegg slått, sparket, kløpet og spyttet. Fleste tilfeller har det vært ting han har gjort mot de ansatte, en sjelden gang mot andre barn.
Sist uke ble jeg og far innkalt til møte med to av de ansatte. Møte var av ekstraordinær sort på grunn av hans måte å takle ting på. Der ble det sagt at de så på dette som adferdsproblemer og at han hadde adferdsvansker. Ble litt satt ut av navnet. De sa at han hadde vært vanskeligere å ro tidligere i høst og sinne/trassighetene varte mye lengre. Nå gikk det fortere over men det var hyppigere. De tok han ut av situasjonene med enten å ta han fra for eksempel bordet eller sette han i en time-out stol. I noen tilfeller holdt de han fast når han ble hysterisk. De ønsket å sende melding med hjem hver gang det skjedde noe i barnehagen slik at vi kunne ta det opp hjemme. Første nedskrevne ark var på en side og det var for en dag.
Er dette adferdsproblemer eller trass? Synes det ble mye fokus på negative ting med han, vi opplever jo ikke at han er slik på hjemmebane. Kan det være nødvendig å slå så hardt ned på dette at det må dokumenteres i detalj? Ble litt satt ut og litt redd for at de ansatte skal stemple han som den slemme som bestandig lager problemer. Hvordan skal jeg gå frem her?
Om gutten kan jeg ellers si at de skryter av han når det gjelder å lære ting fort, han liker å leke med bokstaver og tall og øver på disse. Flink motorisk. Leker godt med de andre barna, både små og store. Er sjenert så tar litt tid før han tør opp for fremmede. Han har få på egen alder som han treffer utenom barnehagen. Veslevoksen, vil hjelp/gjøre ting sammen med voksne.
Innsender: Frustrert mamma
SVAR:
Kjære frustrert mamma!
Jeg jobber mye med veiledning av barnehagefolk, og tenker at personalet i deres barnehage virkelig hadde trengt det! Selv om jeg jo bare får din versjon, så høres det ikke bra ut slik de jobber med deres sønn. For det første er det barnehagens ansvar å jobbe med det som skjer i barnehagen; å levere dere en side med problemer og tenke at det er deres ansvar "å snakke barnet til rette", høres helt feil ut. Jeg vil anta at det dere, og deres sønn, trenger er å få høre noe positivt fra barnehagen når dere henter?
Det høres ut som deres sønn har kommet inn i en sirkel der alt negativt blir lagt merke til, mens det positive ikke blir sett? Det er mye forskning som viser at barn endrer atferd når de voksne endrer atferd/syn på barnet. Ved å kommentere det vi vil barn skal gjøre, i stedet for hva vi ikke vil, og vise dem alternative måter å reagere/handle på, gjør vi noe med barnets selvfølelse. Det går bl.a. an å endre spørsmålet fra "hvorfor gjorde du?" til "hva ville du?". Det åpner i hvert fall for at du prøver å forstå handlingen ut i fra et ønske, ikke en "vond vilje".
"Time-out", som vi ser i de amerikanske tv-seriene, er vår tids skammekrok. Lett å ty til, men virker det? Tenker vi at barn skal endre atferd fordi de ikke vil ha straff, eller fordi de vil oppføre seg bra overfor andre? Barn får lett en syndebukkrolle og dessverre er ofte personalet med på å forsterke den ved sin væremåte. Tenk om du selv ble satt på en stol "til spott og spe" fordi du hadde gjort noe sjefen ikke likte?
Det er lett å sette "merkelapper" på barn; han har atferdsproblemer, er aggressiv, "slem" osv, men da skyver vi ansvaret for handlingene over på barnet.
Vi vet jo nå at det meste skjer i relasjoner til andre mennesker; hvordan vi har det sammen, og våre forventninger til hverandre. Jeg ser ofte at når personalet ser barn med "nye briller" endrer de syn på barnet. I stedet for å se en gutt med atferdsproblemer, kan de tenke at han handler som han gjør fordi han ikke får være med å leke? Gjør sjenansen at han ikke klarer komme med i lek? Kan han være trist/sint/frustrert over noe? Har det skjedd noe han ikke klarer uttrykke med ord? Han har vært minst på avdelingen og er nå blant de største, har han mistet venner? Det at han blir "hysterisk" kan jo være frustrasjon over ikke å bli forstått?
Atferdsproblemer kan være så mangt, og om barnehagen mener gutten deres trenger spesialisthjelp, bør de be om deres tillatelse til å søke hjelp hos fagsenter/pedagogisk psykologisk tjeneste, ikke forvente at dere skal ordne opp på hjemmebane!
Jeg forstår at det er vanskelig å ta opp dette, men kanskje du kan ta det opp med styreren av barnehagen? Jeg håper virkelig du når fram.
Denne saken ble første gang publisert 08/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.