Et ivrig barn med masse energi

Spørsmål:

Hei hei! Jeg har en energisk, sosial og glad gutt på 2 1/2 år som ikke finner helt ro. Han har så mye energi i kroppen noen ganger, at det å sitte rolig har han ikke tid til. Jeg skjønner det er vanskelig for en 2 åring å sitte stille lenge, men han sitter med noe en veldig kort stund også er han ferdig. Han er rett og slett ikke interessert. Og skulle vi gjøre noe han syntes er gøy å holde på med, så varer det uansett ikke lenge. Slik kan det være i barnehagen og. Når de skal sitte i ring og høre på noe, lese, snakke eller annet, så er han mer opptatt av å hoppe og turne ved siden av. Når han er inne i lekens stund med bil eller andre ting, kan han fort kjøre på andre fordi han er så ivrig og det går litt fort. Han kan plutselig hoppe på noen som sitter på madrassen fordi han vil være med på leken. Det virker som han ikke helt har begrep eller skjønt at han må stoppe først/ta det rolig. De i b.h gjør det de kan og prøver å jobbe med det. Det som egentlig er ment som noe positivt blir negativt fordi det oppstår en konflikt eller situasjon. Han sier unnskyld når han skjønner at han har gjort noe galt. (Han koser seg og slapper av når han ser på tv). Hvordan stoppe dette og noen gode tips til å få han til å "roe" seg ned??

Hilsen "Rådvill mor"

SVAR:

Hei!

Jeg er glad du ser at din sønn mener å handle positivt, men at det kan misforstås! Jeg forstår din frustrasjon, men barn er jo veldig ulike og har ulike behov. Det å være kroppslig i 2-3 års alder er helt normalt, og dere kan kanskje legge opp til flere fysiske aktiviteter? Det å sitte stille i en samling er ikke så enkelt for alle, i hvert fall ikke om det ikke er så veldig interessant det som fortelles!

Barn lærer ikke "å oppføre seg" bare ved å være sammen, de trenger gode rollemodeller og veiledere. Jeg tror det er lurt at dere fokuserer på det han er interessert i/ kan konsentrere seg om og gi mye positiv respons på det han gjør som er bra da. Målet for deg og barnehagepersonalet må jo være å bidra til å vise ham alternative måter å samhandle

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

på for at han kan lære å velge litt annerledes, ta et større ansvar for sine egne handlinger, og da trenger han positive tilbakemeldinger. Prøv å hjelpe ham ved å sette ord på handlingene hans (og tolke det som gode intensjoner); "Hadde du også lyst å sitte her? Hvis du venter litt så er det plass", "Oj, se nå kom du borti Lene, kanskje du kan kjøre rundt", "Nå gikk det litt fort, skal jeg hjelpe deg", "Hadde du også lyst på bilen?" osv.

Når han gjør noe "galt" kan du si rolig men bestemt; "Det er vondt når du hopper på T", men ikke fortsett å irettesette, og unngå å "presse ham inn i et hjørne" ved å avkreve unnskyldning. Det er forskjell på å si unnskyld og å mene det. Så små barn vet ikke hva unnskyld betyr, så at de sier det er nok bare for å "tilfredsstille" voksne.

(I de senere årene har man til og med funnet ut at når barn presses i slike situasjoner går det utover korttidshukommelsen. Barnet fortrenger eller dropper opplevelsen og dermed får du ingen effekt av dine formaninger og korreksjoner.)

Når dere ikke er i noen slags konflikt kan dere snakke om hvordan det er lurt å være med andre, og husk å bruk mer energi på hans suksesser enn fiaskoer!

Om du/dere fortsetter å være bekymret, kan barnehagen søke PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) om observasjon og veiledning. Lykke til!

Denne saken ble første gang publisert 02/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.