Barn og kosthold
Ordentlig mat på 1-2-3
Å lage maten fra bunnen av trenger ikke være mye mer pes enn å kjøpe ferdigprodukter. Bare se her!
Regnet siler ute. Her inne lukter det av friske urter. Malt panel på veggene og synlige bærebjelker under det lave taket gir oss en følelse av å være langt unna storbyen, men vi er midt i Oslo - på Geitmyra Matkultursenter.
Fornøyd babypludder akkompagnerer lave voksenstemmer. I dag har kursholder Mai Linn Muskaug ti voksne og sju barn på besøk. Hun vil lære foreldre å lage mat fra bunnen av.
- Lag det samme til alle i familien. Ta eventuelt litt til side før du har i salt og krydder hvis du har veldig små barn, sier hun og fortsetter:
- Bruk rene råvarer av fisk, kylling og kjøtt. Og masse grønnsaker! Hva er vel for eksempel bedre enn ovnsbakte grønnsaker som tilbehør. Mmmmm. Og hjemmelaget suppe! Det kan kreve litt skrelling og kutting, men når det er gjort, går resten av seg selv.
I sving
- Da lager vi litt mat, da.
Muskaug deler gruppa i to. En skal lage kyllingsuppe, den andre fiskefiletpakker og bananspeltkjeks.
- Jeg kan begynne med kyllingen, jeg.
Silje Rødevand knytter forkleet rundt livet og griper en kniv.
Ivrige deltakere er raskt i sving med å kutte og skjære, og og snart freser det hissig i olje i jerngryta. En stor form med masse grønnsaker får litt olje på toppen og settes inn i ovnen. Det sprer seg en duft av krydder og enda mer urter.
Mari (9 md.) ser på aktiviteten med store øyne.
- Hos oss blir det laget en del mat allerede, men det går ofte i det samme, kylling og fisk, så jeg vil gjerne vite mer om matlaging. Lære noen småting.
Pappa Jon-Inge Moen kutter løk og hvitløk mens han prater. Det er viktig å gi de små ordentlig mat, mener han.
- Mye av kjøpematen er, ja ..., det er bedre å lage det selv!
Les også: Dette avgjør om barnet spiser sunt
Hva funker for dere?
- Mange foreldre synes det er uoverkommelig å lage mye av maten fra scratch, og det forstår jeg veldig godt. Selv jeg, som alltid har laget mat, synes det har vært en omstilling nå som jeg har to små barn, sier Muskaug.
Nøkkelen for å klare det til tross for tidsklemma er å skaffe seg akkurat nok kunnskap til å vite hva man bør ha i skapet og hva man trenger av utstyr for at man skal kunne lage bra mat man liker, uten at det tar all verdens tid.
- Rett og slett finne frem til hvordan dere klarer det, sier Muskaug.
Og husk å inkludere barna.
- Matlaging er noe å gjøre sammen, som er gøy, og som gir barna matglede. Små barn kan sitte og «skjære» for eksempel blomkål med en sløv kniv. Større barn kan få ordentlige oppgaver. De kan også bli tatt med på råd om hva dere skal ha til middag, og hjelpe til med å handle.
Og la dem smake underveis.
- Ikke vær så redd for å ødelegge matlysten. En blomkålbit eller litt tomat eller hva det nå er. Så lenge det er sunne ting, er det bare hyggelig, sier Muskaug.
Les også: Mat på lavt budsjett
Verdifull kunnskap
Vi beveger oss inn på det andre rommet og tar inn lukten av deilig varm banan.
PLANLEGGING ER GULL!
Kjøp inn for en uke om gangen, og skriv handleliste på forhånd. Slik sikrer dere at de ingrediensene som brukes mye er tilgjengelig. Stikk eventuelt innom og kjøp ferskvarer som for eksempel melk etter hvert. Dette er også veldig god økonomi. Ha basisvarer dere vet dere liker, og bruker mye, i både skap, fryser og kjøleskap. For eksempel:
I fryseren: Ørretfilet, torskefilet, seifilet, reker, lammekjøtt, reinsdyrskav, ulike typer frosne grønnsaker.
I kjøleskapet: Vakuumpakket kjøtt som kyllingfilet, hel kylling, lammekjøtt, egg (gjerne økologiske), parmesan, hvitost, løk, purre, vårløk, kål, blomkål brokkoli, hvitløk, paprika, stangselleri, aubergine, sitron, poteter, søtpotet, friske urter.
På benken: Tomat, banan og annen frukt dere liker.
I skapet: Råris (brun ris), hel bygg (fint å koke som alternativ til ris, eller å ha i salater), fullkorn pasta, røde linser, havregryn, speltmel (sies å ha høyere kvalitet enn vanlig hvetemel), hermetiske tomater, tomatpuré, buljong (helst økologisk).
Lag store porsjoner og frys ned det som blir igjen, eller sett det i kjøleskapet. Husk at mye middagsmat er godt egnet som nistemat. For eksempel kylling, lammegryte, omelett eller en innholdsrik salat.
- Mine barn har matboks med flere rom i, og får ofte med seg rester fra gårsdagens middag. Det er alltid populært, sier Mai Linn Muskaug.
- Han har nettopp begynt å spise grøt, men er ikke så glad i det. Så det er spennende å se om andre ting frister mer.
Silje Rødevand har sønnen Edvard (6 md.) i bæresele på magen. Hun og Kristine Augustson har blandet banan, grovt speltmel, olje og vann og ruller avlange kjeks som får perfekt holde-med-bitte-små-hender-form.
Bakepapirpakker med torskefilet ligger klare til servering på benken.
- Jeg brenner for å lære foreldre matglede og det å lage maten selv. Det er så verdifullt. Bare det å vite hva man putter i seg og barna, sier Muskaug og fortsetter:
- Det er så mye unødvendige stoffer i ferdigmat. Usunt fett, farge og smakstilsetninger som kanskje må til for å skjule at råvarene ikke er helt førsteklasses.
Hun mener dessuten at når barna får servert mer mat av rene råvarer, så lærer de seg å like kvalitetsmat.
- Hvorfor serverer vi dem egentlig alltid pølser hver gang det er bursdag eller 17. mai? Er det fordi de synes det er så himla godt, eller handler det om forventinger, fordi det alltid er det de får ved sånne anledninger? spør Muskaug, som understreker at hun ikke forfekter noen form for gourmetmat.
- Jeg vil lære foreldre å bruke enkle rene råvarer. Det er synd at noe så basalt som å lage mat til seg og barna blir mindre vanlig.
Ganefryd
- Nå er det vel ikke så lenge igjen før det er tid for å smake, sier Muskaug.
Et par av deltagerne går sammen om å dekke bordet. Snart høres fornøyd gurgling, blant annet fra lille Edvard som blir matet med kyllingsuppe.
- Tro det her var bedre enn grøt, jeg. Bedre lyder det her, ja, enn når han får grøt, sier mamma Silje Rødevand.
Også Jon-Inge Moen og datter Mari ser ut til å kose seg med maten.
- Jeg har absolutt fått en del bra tips. Særlig det ikke å være redd for å prøve nye ting, sier Moen.
Les også: Mat for hjernen
Tomatsuppe
Mmm, deilig. Og krever ikke så mye mer enn posesuppe.
2 bokser hermetiske tomater
et par ss tomatpuré
1 løk, hakket
2 båter hvitløk, hakket
smør til steking
Buljong - gjerne hjemmelaget
1 skvett kremfløte
1/2-1 ts sukker
havsalt og pepper
frisk timian og/eller basilikum
hardkokte egg og ev. litt seterrømme til servering
Surr løk og hvitløk lett i smør eller olje i en kjele til den blir blank. Ha i tomatboksene, tomatpuré og buljong og la det koke opp. Skru ned varmen og la suppen få godgjøre seg i en halvtime (gjerne mer). Ha i urter og kjør suppen glatt med stavmikser. Smak til med salt og pepper. Ha i kremfløte og varm opp igjen.
Fiskepakker
400 g fiske, for eksempel torskeloins
En kopp erter, gjerne frosne
3 små eller 2 store gulrøtter
1 stor eller to små vårløk eller salatløk
Friske urter (for eksempel kruspersille eller dill)
500 g poteter.
300 g sellerirot
2 ss smør
1 sitron
Riv gulrot og vårløk. Finhakk urtene. Del fisken i passe biter. Legg hver fiskebit på et lite bakepapir (ikke matpapir). Ha på et tynt lag vårløk og en god klype revet gulrot.
Skrell potetene og del dem og selleriroten i litt store biter og legg dem tett i tett i bunnen av en kjele. Hell på kokende vann til det dekker halvveis opp på grønnsakene. Legg på matpakkene, kok opp og la det syde i 15 minutter. Fisken er ferdig nå den skiver seg når du pirker på den med en kniv.
Lag en mos med stavmikser av poteter, selleri, litt kokevann, en smørklatt.
Naturlig søte kjeks
En vinner for små barn!
1 liter speltmel
6 ss nøytral olje, for eksempel raps
2 ss bakepulver
2 moste bananer
cirka 2. dl iskaldt vann
Kna sammen alt det tørre. Spe med vann litt etter litt til du kjenner at du kan rulle kjeks av deigen, men så lite som mulig. Deigen skal føles litt tørr. del den i tre emner. Og hvert av disse tre i tre nye. Del så hvert emne i fem (da skal du få 45 kjeks). Legg dem på et stekebrett med bakepapir og stek midt i ovnen på 180 grader i ti minutter, til de er gylne. Senk temperaturen til 60 grader og la dem stå en time til. De skal da være myke.
Les også:
Smaker økologisk frukt og grønt bedre?
Slik velger du det riktige brødet
