Finner hverandre på SFO
På SFO/Aktivitetsskolen møtes barna til lek uten strenge rammer og på tvers av faste grupper. Det gjør det til et flott sted for blomstrende vennskap.
De fleste barn i alderen 6-10 år er på SFO etter skolen. Der møtes de og kan knytte og dyrke vennskapsbånd utenfor skoletidens mer strenge rammer.
- På SFO knytter barna oftere vennskap på tvers av alder og klassetilhørighet enn i skoletiden. En litt umoden tredjeklassing kan for eksempel finne en fin match i en andreklassing. Vi ser også oftere vennskap på tvers av kjønn på SFO, sier Øyvind Kvello, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU.
Han har tatt doktorgrad på vennskap blant barn mellom 5 og 16 år, og i 2002 var han med og utarbeidet den nasjonale evalueringen av SFO på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
- Hva kan SFO gjøre for å tilrettelegge for vennskap?
- Det er viktig at de skaper en kultur for at alle får være med, og at de har et variert tilbud av aktiviteter. Fordi det er når barn gjør ting sammen med andre barn over tid, at de knytter vennskap, sier Kvello.
Viktige saker
Vennskap er livsviktig for barn som for voksne. De som ikke får venner på skolen, er ofte de som havner utpå senere.
- Fra femårsalderen bør barn etter hvert få venner på samme alder. Hvis et barn går uten venner i et år eller mer, begynner det å bli grunn til uro. Det kan gi psykiske problemer som atferdsvansker, lavt selvbilde, angst og depresjon.
- Hva om barnet ditt er en einstøing som trives alene, som liker aller best å være for seg selv og tenke eller lese i en bok. Er det nødvendigvis så bekymringsfullt?
- Man bør i hvert fall undersøke saken. For det kan være et forsvar. Hvis et barn opplever at det ikke lykkes med å få venner, kan det å late som han eller hun ikke bryr seg, bli måten å håndtere det på.
- Mellom 5 og 15 prosent av barna sliter i større eller mindre grad med å få venner. Er det mulig å si noe generelt om hvem som havner i denne gruppen?
- Det er ofte barn som er spesielle eller annerledes, som er sjenerte, som lett trekker seg unna, og barn med dårlige sosiale ferdigheter.
- Og hvem får lett venner?
- Barn som er positive, som lett kobler seg på andre, og som lager liv rundt seg. Snill, modig og spennende er også egenskaper som lettere skaffer barn venner. Dessuten ser vi at barn som er fysisk attraktive, utseendemessig eller som lykkes godt med fysiske prestasjoner, også ofte er populære, sier Kvello.
Kreativitet scorer høyt
Ved Alstad barneskole i Bodø legger de spesielt vekt på vennskap og samhandling på SFO.
- En av våre hovedoppgaver er å veilede til samspill så alle skal oppleve gleden ved vennskap og tilhørighet, sier SFO-leder Karin Murud.
Hun er ute i felten til daglig og observerer det forskeren forteller om.
- Det er de kreative som blir mest populære. De som finner på ting. Som finner en stein i fjæra, og vips så er det et dinosauregg: «La oss legge det varmt og se når det klekker.» Og så følger alle med i dagevis, sier Murud og legger til:
- Samtidig er snill og blid alltid bedre enn slem og sur. Barn som er inkluderende får også lettere venner.
Trekker inn foreldrene
Skolen samarbeider tett med foreldrene for å skape et godt miljø.
- Alle foreldre må signere en foreldrekontrakt når barna begynner i første klasse. Der forplikter de seg til å være inkluderende overfor hele trinnet, sier Murud.
Og siden SFO og skolen er en enhet, drar de også direkte nytte av dette på SFO.
- Hva betyr det i praksis?
- For eksempel at når et barn har bursdag, så inviteres hele klassen. Og at skolens foreldrekontakter inviterer til ulike arrangementer som aketurer om vinteren og båtturer om sommeren osv. Da blir alle foreldrene kjent med alle barna, og vi opplever ikke så lett at noen kanskje ikke liker at barnet deres leker med visse andre barn. Fordi også foreldrene ser alle.
Dyrker det positive
Muruds erfaring er at mange får venner på SFO, og at de gleder seg til å møte dem der.
- Hva gjør dere konkret for å skape et godt klima for vennskap?
- Vi kan for eksempel spille på felles interesser. De fleste interesserer seg for noe, enten det er å male, å bygge eller sparke fotball. Da kan vi sette sammen små grupper basert på dette, sier Murud.
Hun er også opptatt av å dokumentere de positive øyeblikkene. - Da må vi være der på rett tidspunkt. For eksempel ta et bilde når Per eller Kari smiler med ballen på fotballbanen, og henge det opp. Så alle kan se det. Det har vi god erfaring med. Å dyrke det positive er en fin metode i alle sammenhenger.
Unngår negative ledere
Holdninger er også noe de jobber med på Alstad.
- Si at vi har en jentegruppe med en leder med «prinsessekompleks». Da vil det gjerne være en indre og en ytre krets rundt henne. De som er innenfor, og de som er delvis innenfor men som vil helt inn. Da jobber vi med holdningene til den siste gruppen. Lederen vil fortsatt være leder, men de andre vil ikke akseptere hva som helst. Sånn unngår vi negative ledere, sier Murud.
- Har dere mange bestevenner på SFO?
- Ja, en del, og det er positivt, så lenge de ikke er helt avhengige av hverandre. Det kan ikke være sånn at det er katastrofe hvis den ene er syk. De må også kunne fungere uten hverandre.
Urokråker med sosial kompetanse
Ansatte på SFO observerer barna på en annen måte enn de som er sammen med dem gjennom den mer organiserte skoledagen. På SFO ser de leken og samspillet. Og Murud forteller at det ikke nødvendigvis er de som sitter pent i timene og gjør det som forventes av dem, som er flinkest sosialt.
- De som sitter urolig og er ukonsentrerte på skolebenken, kan godt være kreative og de som får venner lettest.
Vennskap viktigst
Barna selv trekker fram det å leke med venner og å kunne styre aktivitetene selv som det absolutt viktigste på SFO.
- Tiden på SFO er veldig verdifull for barna, og de fleste oppgir at de trives veldig godt der. Noen henger sammen med én bestevenn, det er veldig vanlig, spesielt blant jenter. Andre sier at de har mange venner på SFO, gjerne knyttet til aktiviteter de liker selv. Disse barna snakker om dem de leker med, som venner, sier førsteamanuensis Knut Løndal ved Høgskolen i Oslo.
Han har sin doktorgrad fra Norges idrettshøgskole, og i avhandlingen har han sett på betydningen av fysiske aktiviteter på SFO, blant annet for utvikling av vennskap.
- Det absolutt viktigste for barna på SFO er at de kan leke med vennene sine og styre det de gjør, selv.
Dette må vi ta vare på, mener Løndal, som ser med en viss bekymring på tendensene til økt voksenstyring av SFO-tiden, blant annet med obligatorisk leksehjelp.
- Denne utviklingen er ikke bare negativ, men vi må passe på at SFO, som fram til nå har vært en viktig læringsarena i å samhandle med andre, ikke blir en ren forlengelse av skolen.
- Men det er også noen som faller utenfor og ikke får venner på SFO?
- Jeg har observert barn på SFO i ulike perioder, og en del opplever utestengelse også der. Det er ikke alltid så tydelig for oss voksne, men det oppleves veldig sterkt for de barna det gjelder. Spesielt utsatt er nye barn. Noen kan for eksempel føle seg utestengt fordi de er redde og forsiktige, mens andre kan bli avvist fordi de er overivrige og brauter på, sier Løndal.
Han understreker at det er viktig at personalet er årvåkne her.
- De må være fintfølende overfor ekskludering og legge til rette for at det ikke skjer.
Løndal er veldig enig i SFO-leder Karin Muruds råd om å spille på felles interesser når man jobber med å inkludere barn.
- Men det er en fin balansegang mellom å la dem beholde friheten og tillate det spontane i vennskapsbyggingen, og å legge til rette for inkludering gjennom voksenstyring, sier Løndal.
Les også: