Er det astma?
Stadig flere barn rammes av astma, men på de minste kan diagnosen være vanskelig å stille.
Astma er den vanligste kroniske sykdommen blant barn, og den påfører dem som rammes og familiene deres store personlige og sosiale påkjenninger. Derfor er dette blitt et betydelig folkehelseproblem.
Noen barn er mer disponert enn andre for å utvikle astma. Det gjelder eksempel dem som har foreldre som lider av det samme. Men det er ikke enkelt å stille denne diagnosen på de aller minste.
- Barn i førskolealder, spesielt de under tre år, er en gruppe det er vanskelig å stille diagnosen astma på og å velge behandling for, sier professor og seksjonsoverlege Knut Øymar ved barneavdelingen på Stavanger universitetssjukehus.
Årsaken er at hovedsymptomene ved astma, som er tung pipende pust med mye hoste, ofte opptrer hos barn fra 0-3 år uten at det skyldes astma.
Mange kan derfor gå lenge med udiagnostisert og ubehandlet sykdom.
Er det mulig å stille diagnosen på små barn?
Per Lagerløv er barnelege og førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Han forklarer til Glade barn at hos små barn er det ikke lett å gjøre lungefunksjonsmålinger som man kan gjøre på større barn.
- Blodprøver kan gi indikasjon på allergi, men kan ikke alene brukes for å stille en astmadiagnose, sier Lagerløv.
Ifølge barnelegen kan derimot en nøye samtale med foreldrene ofte hjelpe til å sannsynliggjøre diagnosen. Hos små barn med en sykehistorie som gir sterk grunn til å mistenke astma, kan man forsøke astmamedisin for å se om barnet får det bedre.
- God effekt brukes gjerne som tegn på at diagnosen er riktig, forklarer Lagerløv.
Snakk med større barn
Barn som rammes av astma, kan bli redde og usikre for hva som kan skje hvis astmaen forverrer seg. Og mye tyder på at de får det lettere i hverdagen når de kan snakke med andre barn og voksne om hvordan astmaen påvirker dem i ulike situasjoner, forteller forsker Anne Trollvik ved Høgskolen i Hedmark.
Hun har skrevet doktoravhandlingen «Barn med astma og deres foreldre - læring, deltakelse og samarbeid».
Åpenhet rundt astma er et stikkord både for barn, foreldre og andre voksne som omgås barn med astma, forteller hun.
«Involver barna i samtalen, og de voksne vil oppleve at barna har mye å fortelle som kan bidra til å finne løsninger som gjør det lettere for dem å mestre sykdommen i hverdagen», sier Trollvik til forskning.no.
Tobakk og astma
I dag regner man med at cirka ti prosent av norske barn har en eller annen form for astma.
Kai-Håkon Carlsen ved barneklinikken på Oslo Universitetssykehus opplyser at hvert femte barn som vokser opp i Oslo, har astma i løpet av skoletiden.
Han forteller om hvordan den store miljø- og barneastmastudien som har fulgt barn i Oslo helt fra fødsel og opp til 16 år, har avdekket hvordan særlig mors røyking under svangerskapet gir barn varig og dårlig lungehelse og kan føre til utvikling av astma senere i livet.
Også barn og unges livsstil har innvirkning på lungehelse og livskvalitet resten av livet. Fysisk aktivitet kan redusere astmasymptomer, slik som også sunt kosthold kan. Mens overvekt og ikke minst røyking ifølge Carlsen er faktorer som kan føre til økt astmaforekomst.
Flere undersøkelser viser at astmaforekomsten øker for barn som har vært eksponert for tobakksrøyk i spedbarns- og småbarnsalder. Og det er viktig å vite at skadelig nikotinforurensning av barnets miljø oppstår selv om du går ut for å røyke.
Astma og dyrehold
En helt ny norsk studie viser at eksponering for katteallergener tidlig i barndommen øker risikoen for å utvikle astma og overfølsomhet i luftveiene.
En annen og mer omfattende europeisk studie, GA2LEN-studien, fant på sin side ingen sammenheng mellom dyrehold og astma- og allergiutvikling senere i barndommen.
Dette er en komplisert og sammensatt problemstilling der man trenger mer forskning før man kan konkludere sikkert.
Norges Astma- og Allergiforbunds (NAAF) standpunkt er at dersom mor og/eller far har dyreallergi, bør man tenke seg godt om før man anskaffer kjæledyr.
Men barnelege Lagerløv påpeker at det generelt er viktig at barnet får delta i livet fullt ut på lik linje med andre barn.
Man bør derfor ikke fjerne for eksempel familiens hund uten at man vet (eller kan dokumentere med prøver) at den er årsaken til plager barnet har.
Slik gjør du det lettere for barnet
Det er viktig at du hjelper barnet til å ta medisinene slik legen har forskrevet. Du bør få et skjema av legen hvor dosene er nedskrevet.
Det bør ikke røykes i hjem hvor ett eller flere barn har astma.
Dersom barnet har en anstrengelsesutløst astma, kan man forebygge anfall ved å gi medisin cirka en halv time før den fysiske aktiviteten skal starte.
Det er viktig at barn med astma stimuleres til å være fysisk aktive som andre barn. Ved en optimalisert behandling vil ikke astma virke inn på den daglige livsførselen til de aller fleste barn med astma.
Hos de fleste barn med astma vil plagene avta oppover i alder, men barn med påvist allergi har en økt risiko for at sykdommen fortsetter inn i voksen alder. Noen som blir bedre av sin astma, vil kunne utvikle andre allergiske sykdomsbilder som høysnue.
Dersom du mistenker astma hos barnet ditt, bør du kontakte lege for å få det utredet.