Barn og helse
Er det astma?
Stadig flere barn rammes av astma, men på de minste kan diagnosen være vanskelig å stille.
Astma er den vanligste kroniske sykdommen blant barn, og den påfører dem som rammes og familiene deres store personlige og sosiale påkjenninger. Derfor er dette blitt et betydelig folkehelseproblem.
Noen barn er mer disponert enn andre for å utvikle astma. Det gjelder eksempel dem som har foreldre som lider av det samme. Men det er ikke enkelt å stille denne diagnosen på de aller minste.
- Barn i førskolealder, spesielt de under tre år, er en gruppe det er vanskelig å stille diagnosen astma på og å velge behandling for, sier professor og seksjonsoverlege Knut Øymar ved barneavdelingen på Stavanger universitetssjukehus.
Årsaken er at hovedsymptomene ved astma, som er tung pipende pust med mye hoste, ofte opptrer hos barn fra 0-3 år uten at det skyldes astma.
Mange kan derfor gå lenge med udiagnostisert og ubehandlet sykdom.
Er det mulig å stille diagnosen på små barn?
Per Lagerløv er barnelege og førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Han forklarer til Glade barn at hos små barn er det ikke lett å gjøre lungefunksjonsmålinger som man kan gjøre på større barn.
Hovedsymptomer på astma
- Rask pust
Pustebesvær kan gi raskere pust. Da pustehastigheten også øker ved feber, smerte, engstelse og lignende, må den alltid ses i sammenheng med andre tegn. Normal pustefrekvens er 30-40 pust i minuttet det første leveåret. Hvis du tror barnet har tungt for å puste, skal du telle antall pust i minuttet mens barnet er i ro og sammenligne med det normale pustemønsteret det vanligvis har.
- Forlenget pust
Barn med astmatisk pust bruker lengre tid enn normalt på å puste ut. Hvis du lytter tett inntil barnets ansikt, kan du på slutten av det lange utpustet høre små pipe- eller hveselyder.
- Bruk av ekstra muskulatur
Om det er trangt i luftrørene, bruker barnet ekstra krefter på å presse luften opp og ut fra lungene. Du kan ofte se på overkroppen at det bruker muskler over hele magen slik at den fylles opp og presser luften opp og ut av lungene. Barnet kan også ta i bruk reservemuskler mellom eller under ribbena og i halsgropen. Da trekkes huden inn på disse stedene og former små groper.
- Hoste
Ofte tørr og hard hoste, spesielt om natten og ved anstrengelse. Har barnet astma, vil hosten med stor sannsynlighet gå fra å være tørr og hard i starten til å bli løs og surklete mot slutten av en episode med tung pust. Dette er et tegn på bedring. Når slimet løsner i luftveiene, vil hosten føre slimet vekk fra lungene. Lyden av hoste og slim sier i seg selv ikke nødvendigvis så mye om graden av pustebesvær, selv om det kan vekke mye oppmerksomhet. Dersom du er i tvil, se også etter andre kjennetegn.
- Oppkast av slim
Små barn kan hoste opp slim fra luftveiene og så svelge det ned i magen. Dette er i seg selv ikke farlig, men enkelte kan bli kvalme og kaste opp slimet igjen, ofte i forbindelse med mer hoste, eller kanskje måltider eller aktivitet. De aller fleste barna føler seg helt fine igjen etterpå, selv om det kan se veldig dramatisk ut.
- Oppheiste skuldre
Dette gjelder først og fremst eldre barn, men man har sett det også i tidlig alder. Barnet sitter oppreist, med rett rygg og oppheiste skuldre og puster anstrengt med den øverste delen av brystkassen.
- Nesevingespill
Hos små- og spedbarn er det svært vanlig at nesevingene beveger seg og presses ut ved tung pust. Det er imidlertid ikke bestandig så lett å se.
- Ansiktsfarge
Barnet kan være blek i ansiktet og ha mørke ringer under øynene.
Kilde: Norges Astma- og Allergiforbund
- Blodprøver kan gi indikasjon på allergi, men kan ikke alene brukes for å stille en astmadiagnose, sier Lagerløv.
Ifølge barnelegen kan derimot en nøye samtale med foreldrene ofte hjelpe til å sannsynliggjøre diagnosen. Hos små barn med en sykehistorie som gir sterk grunn til å mistenke astma, kan man forsøke astmamedisin for å se om barnet får det bedre.
- God effekt brukes gjerne som tegn på at diagnosen er riktig, forklarer Lagerløv.
Snakk med større barn
Barn som rammes av astma, kan bli redde og usikre for hva som kan skje hvis astmaen forverrer seg. Og mye tyder på at de får det lettere i hverdagen når de kan snakke med andre barn og voksne om hvordan astmaen påvirker dem i ulike situasjoner, forteller forsker Anne Trollvik ved Høgskolen i Hedmark.
Hun har skrevet doktoravhandlingen «Barn med astma og deres foreldre - læring, deltakelse og samarbeid».
Åpenhet rundt astma er et stikkord både for barn, foreldre og andre voksne som omgås barn med astma, forteller hun.
«Involver barna i samtalen, og de voksne vil oppleve at barna har mye å fortelle som kan bidra til å finne løsninger som gjør det lettere for dem å mestre sykdommen i hverdagen», sier Trollvik til forskning.no.
Tobakk og astma
I dag regner man med at cirka ti prosent av norske barn har en eller annen form for astma.
Kai-Håkon Carlsen ved barneklinikken på Oslo Universitetssykehus opplyser at hvert femte barn som vokser opp i Oslo, har astma i løpet av skoletiden.
Han forteller om hvordan den store miljø- og barneastmastudien som har fulgt barn i Oslo helt fra fødsel og opp til 16 år, har avdekket hvordan særlig mors røyking under svangerskapet gir barn varig og dårlig lungehelse og kan føre til utvikling av astma senere i livet.
Også barn og unges livsstil har innvirkning på lungehelse og livskvalitet resten av livet. Fysisk aktivitet kan redusere astmasymptomer, slik som også sunt kosthold kan. Mens overvekt og ikke minst røyking ifølge Carlsen er faktorer som kan føre til økt astmaforekomst.
Flere undersøkelser viser at astmaforekomsten øker for barn som har vært eksponert for tobakksrøyk i spedbarns- og småbarnsalder. Og det er viktig å vite at skadelig nikotinforurensning av barnets miljø oppstår selv om du går ut for å røyke.
Astma og dyrehold
En helt ny norsk studie viser at eksponering for katteallergener tidlig i barndommen øker risikoen for å utvikle astma og overfølsomhet i luftveiene.
En annen og mer omfattende europeisk studie, GA2LEN-studien, fant på sin side ingen sammenheng mellom dyrehold og astma- og allergiutvikling senere i barndommen.
Dette er en komplisert og sammensatt problemstilling der man trenger mer forskning før man kan konkludere sikkert.
Norges Astma- og Allergiforbunds (NAAF) standpunkt er at dersom mor og/eller far har dyreallergi, bør man tenke seg godt om før man anskaffer kjæledyr.
Men barnelege Lagerløv påpeker at det generelt er viktig at barnet får delta i livet fullt ut på lik linje med andre barn.
Man bør derfor ikke fjerne for eksempel familiens hund uten at man vet (eller kan dokumentere med prøver) at den er årsaken til plager barnet har.
Slik gjør du det lettere for barnet
Det er viktig at du hjelper barnet til å ta medisinene slik legen har forskrevet. Du bør få et skjema av legen hvor dosene er nedskrevet.
Varierer mye
Astma er en sykdom med store individuelle variasjoner. Sykdommen forandrer seg også hos det enkelte barn over tid. Derfor er det viktig å kjenne igjen ulike tegn slik at man kan få stilt diagnose på et tidlig tidspunkt.
Det bør ikke røykes i hjem hvor ett eller flere barn har astma.
Dersom barnet har en anstrengelsesutløst astma, kan man forebygge anfall ved å gi medisin cirka en halv time før den fysiske aktiviteten skal starte.
Det er viktig at barn med astma stimuleres til å være fysisk aktive som andre barn. Ved en optimalisert behandling vil ikke astma virke inn på den daglige livsførselen til de aller fleste barn med astma.
Hos de fleste barn med astma vil plagene avta oppover i alder, men barn med påvist allergi har en økt risiko for at sykdommen fortsetter inn i voksen alder. Noen som blir bedre av sin astma, vil kunne utvikle andre allergiske sykdomsbilder som høysnue.
Dersom du mistenker astma hos barnet ditt, bør du kontakte lege for å få det utredet.
Les også:
Tenk på hva du utsetter barna for
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.