Søskenkrangel
Aldri fred å få?
Søsken krangler, og det skal de gjøre. Men noen ganger kan det ta litt av. Da kan det være nødvendig å ta noen grep.
Gode råd
Stå på
Den oppførselen som får oppmerksomhet, får man mer av. En tommelfingerregel er å gi barn fem oppmuntringer for hver negative tilbakemelding, sier barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen kjent fra TV 2-serien «I de beste familier».
- Det kan være vanskelig, fordi vi instinktivt reagerer på det negative. Men jobb med deg selv og legg lista høyt, så får du resultater, sier barnepsykologen.
- Det er helt normalt at søsken krangler. Og det er en viktig del av det å lære seg å håndtere konflikter. Men mange opplever at søsken er i tottene på hverandre hele tiden, at dagene styres av vræl og skrik og misnøye.
- Da er det viktig at foreldrene snakker sammen slik at de får en felles forståelse av hvordan barna har det. Er det for mye krangling mellom barna? Og er det skjevt i den forstand at ett søsken stadig overkjører det andre? sier Kirsten Hofgaard Lycke, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Identifiser situasjonene
Kommer dere fram til at det er for mye, snakk med barna og bli enige om noen kjøreregler:
- Hvordan vil vi ha det i vår familie? Jo, vi skal snakke med hverandre på en høflig måte og hjelpe hverandre.
Tenk dessuten gjennom når kranglene typisk oppstår:
Er det for eksempel alltid krangling om hvem som skal sitte på én spesiell plass ved bordet, kan det være betimelig å lage en regel: DU sitter der og DU der.
Innfører dere slike regler, må dere være konsekvente. Ikke fall for fristelsen til for eksempel å la den ene sitte på den plassen de krangler om, en dag, «for han kom jo først hjem».
Hvis ikke dere holder på det dere bestemmer, kan dere ikke forvente at barna skal gjøre det heller.
Andre tiltak kan være: Er det én leke de alltid knives om, ta den vekk (legg den på loftet), eller kjør dobbelt sett.
Blir det alltid bråk i bilen, så innfør reglen: «Bilen er kranglefri sone, sånn er det med den saken.»
Er kranglene verst lørdag morgen når det ikke skjer noe særlig? Kanskje dere kan finne på noe med dem da: Spill et brettspill, les noe, dra en tur i svømmehallen.
Det kan være også en idé å skille dem oftere, la dem ha med en venn hver hjem. Ta med én og handle mens den andre hjelper pappa med middagen. Kanskje det hjelper at de rekker å savne hverandre litt?
Gi ros!
Også når det gjelder søskenkrangling er det viktig å oppmuntre positiv atferd:
- Gi ros når de viser omtanke for hverandre, eller når de klarer å bli enige om «typiske krangleting» uten konflikt. Det er et viktig middel for å klare å snu det, sier Lycke.
I samme barnehage, eller ...?
- Det er ofte veldig kjekt å ha søsken i samme barnehage. Da er det alltid en i nærheten som kan trøste og støtte. Men det kan også være slik at samværet i barnehagen forsterker noen mønstre hjemmefra, skriver professor Kirsten Hofgaard Lycke i boka «Søsken for livet» (Cappelen Damm).
Observer dem
Det er fort gjort å se det ene barnet som bråkmakeren når to søsken krangler mye.
Men det kan være man overser hva som egentlig skjer mellom dem. Særlig hvis man er sliten og bare vil ha ro.
- Observer dem. Det kan være at den «snille» mer eller mindre bevisst skaper situasjoner og hisser på seg den andre, men at dere ikke ser det.
Kilde: Kirsten Hofgaard Lycke
Hun illustrerer det med to brødre, der den ene bestemmer og den andre dilter etter.
- Da kan det være godt for dem å leke med andre barn for å utvikle samarbeidsevner og selvstendighet.
Boken tar blant annet opp spørsmål som: Hva kan du gjøre for at barna skal ha det bra sammen? Hvordan løse søskenkonflikter, hvorfor blir søsken forskjellige?
Viktig om søsken i barnehagen
- Noen barn vil gi så mye omsorg til småsøsken at de ikke får lekt selv med egne venner. Andre er mer vant til å bestemme over de små, at de nærmest hindrer dem på et vis i å skape egne relasjoner. De ansatte må være bevisste på dette, slik at hvert barn utvikler sin individualitet i barnehagen.
- Det er viktig å se hvert barn for seg og ikke regne søskenparet sammen. Del inn i aldersgrupper i løpet av uka, så den store blir skjermet fra å være omsorgsperson eller ikke får herje med den yngste.
- Voksne kan hjelpe til med å lede den yngste til nye lekekamerater, slik at han eller hun ikke bare henger seg på søskenet.
- Selv om barnehagen kjenner familien til den nye som begynner, kan det være lurt å ha noen samtaler den første uka for å bli kjent med det nye barnet.
Kilde: Borghild Hukkelberg, førskolelærer i Grefsen menighetsbarnehage i Oslo