Reduser energiforbruket

Spar energi - staten betaler

100 tilskuddsmillioner ligger og venter på deg som vil spare strøm i egen bolig.

Slik fyrer du riktig

Se tipsene du trenger for å spare penger og miljøet når du fyrer.

Spørsmål: Hva er fordeler og ulemper med utvendig etterisolering?

Svar: Skal du skifte ytterkledning anbefales utvendig etterisolering. Da blir også isoleringen sammenhengende slik at kuldebroer fjernes og luftlekkasjer tettet. Monter helst ny utvendig kledning som er lik den gamle.

Fordeler ved utvendig isolering:

• Bygningsarbeidet kan utføres uten å innvirke på bruken av boligen
• Ingen reduksjon av boligflaten
• Tidligere kuldebroer blir isolert
• Boligen blir godt tettet mot luftlekkasjer og tidligere sprekker og skader i yttervegger blir dekket
• Er veggen laget i et tungt materiale, vil fremdeles veggens evne til å holde på og lagre varme utnyttes
• Hvis fasaden må endres eller byttes ut, er merkostnaden ved etterisolering tjent inn på relativt kort tid

Ulemper ved utvendig isolering:

• Utvendig etterisolering medfører ofte mange fasadeendringer og må byggemeldes. For bygninger med kulturhistorisk særpreg er utvendig etterisolering ofte ikke ønskelig - eller mulig. Hvis byggetillatelse gis, bør arkitektoniske verdier ved boligen bevares i størst mulig grad ved å kopiere gamle bygningsdetaljer
• Vinduer må flyttes ut i veggen for å beholde det opprinnelige utseendet på vindusomrammingen
• Overgang mot takfot, sokkel, inngangs- parti, balkonger og vinduer o. l, er detaljer som kan være kompliserte og krever gode og gjennomtenkte løsninger

LES OGSÅ: 10 kjappe klimatiltak

Spørsmål: Hva er fordeler og ulemper med innvendig etterisolering?

Svar: Innvendig etterisolering er aktuelt hvis ytterkledningen er god eller utseendet har estetisk eller antikvarisk verdi og bør bevares.

Fordeler med innvendig etterisolering:

• Ingen fasadeendring
• Isoleringsarbeidet må ikke utføres samtidig for hele boligen
• Etterisoleringen kan begrenses til de kaldeste rommene
• Ved god planlegging er arbeidet forholdsvis enkelt å utføre

Ulemper med innvendig etterisolering:

• Mindre boligareal
• Innvendig isolering medfører ofte innvendig oppussing da eksisterende plater og paneler må fjernes eller bygges inn.
• Installasjoner mot yttervegg må flyttes eller kles inn
• For boliger med fastmontert radiatoranlegg på yttervegg, må anlegget flyttes
• Enkelte fasader tåler ikke innvendig etterisolering på grunn av fare for frost- sprengning og forvitring av fasaden
• Kuldebroer blir nødvendigvis ikke isolert

Spørsmål: Har dere noen tips for å få ned "standby-forbruket"?

Svar: Her er noen tips til hvordan du kan redusere standby-forbruket i boligen din:

For TV

• Kjøp TV med energimerking som sikrer et minimalt standby-forbruk
• Slå TV-en helt av, gjerne ved å dra ut kontakten
• Velg en modell som slukkes automatisk etter en viss tid

For PC

• Kjøp miljømerket PC, som sikrer et minimalt standby-forbruk
• Ta ut kontakten når du ikke bruker PC-en
• Still energisparefunksjonen (dvale) på skjermen på minst mulig tid, for eksempel fem minutter
• Anskaff eventuelt en flatskjerm som bruker mindre energi enn en tradisjonell
• Velg en printer med maksimum 5 W standby-forbruk
• Blekkskrivere bruker mindre energi enn en laserprinter

For lys og lyd

• Slå stereoanlegget helt av
• Bruk energisparerpærer fremfor halogenpærer
• La ikke mobilen stå i laderen hele tiden

Spørsmål: Hvor passer det best å bruke stråleovner?

Svar: Varme fra stråleovner varmer ikke opp luften, men gulv, vegger, møbler og mennesker, der strålene treffer. Først i neste omgang, fra den varmen disse igjen avgir, varmes luften i rommet opp. Det er som når solstrålene treffer jorden.

Strålevarme er spesielt gunstig i industrien, der det er få arbeidsplasser i store lokaler, som det ellers vil være uøkonomisk å varme opp til full innetemperatur. I den grad denne type varmekilder finnes i privatboliger, brukes de hovedsakelig på bad - hvor de er et godt alternativ til gulvvarme - i kjellere eller inngangspartier/gang.

For å gi mest mulig varmefordeling, monteres strålepanelene oppunder taket. Dette sikrer at du ikke kommer borti varmeelementene, som kan ha meget høy temperatur.

Strålevarmen overføres til personer som befinner seg i "strålefeltet", uten at det er behov for en høy lufttemperatur for å gi en følelse av varme.

Spørsmål: Hva er fordeler og ulemper med varmekabler?

Svar: Det er føttene dine som egentlig bestemmer når det er varmt nok i rommet. Derfor er det slik at du faktisk kan ha lavere temperatur i et rom med gulvarme enn i et rom uten - og likevel oppleve det som like behagelige. En annen fordel med varmekabler er at installasjonen er skjult. Husk gulvtermostat og styringsanlegg også for varmekabler.

I praksis bruker vi ofte mer energi med varmekabler. Både fordi vi «glemmer» å slå kablene av, og fordi det gjerne er dårlig isolering mot grunnen.

Selg strøm til naboen!

Dette huset produserer mer strøm enn du trenger selv.

På badet og i gangen kan varmekabler med innstøpt gulvtermostat være gunstig oppvarming. I oppholdsrom bør gulvvarmen bare dekke grunnoppvarmingen. Til kuldetoppene vil du da trenge tilleggsoppvarming. Varmekablene er nemlig «trege» å regulere, noe som virker negativt på strømregningen. En elektrisk ovn med elektronisk termostat og tidsstyring vil være langt rimeligere for å dekke det varierende varmebehovet.