Rått materialvalg
Rått på loftet
Lettheten i glass og klassisk hvitt skaper kontrastene til råheten i betong, teglstein og ubehandlet stål i det fabelaktige loftet på Oslos beste vestkant.
Leiligheten ligger i 5. og 6. etasje i en ærverdig, gammel bygård fra begynnelsen av forrige århundre midt i hjertet av Frogner. Da den nye eieren overtok, var det lite som var blitt gjort siden 70-tallet, og loftet var modent for renovering. Den gamle planløsningen inneholdt fire soverom fordelt på 90 kvadratmeter, og inntrykket var alt annet enn lyst og luftig. Men loftet hadde veldig mye som talte for seg, blant annet vinduer langs hele frontfasaden satt inn for drøye tretti år siden. Kanskje ikke helt i tråd med epokens byggeskikker, og definitivt ikke noe som ville blitt tillatt i dag, men ikke desto mindre ga de fantastiske muligheter for lysforholdene i leiligheten.
Det er en usjenert endeleilighet med to terrasser. Høyt oppe, med utsikt over byens tak, er det rolig og fredelig og byens larm virker langt unna. Jeg falt for takhøyden og endegavlen, og så at loftet hadde et stort potensial, forteller eieren.
Forskjellige soner
Målet var å åpne opp hele leiligheten slik at den kunne oppleves som ett stort rom med forskjellige soner. Arkitekt Ingrid Bull ved Mellbye Arkitekter, som står bak renoveringen, ønsket ikke å røre noen bærende elementer, men lettvegger ble revet, og gulvet ble rettet opp og lydisolert. Deler av loftsetasjen ble fjernet for å oppnå full takhøyde i allrommet og selv om noe gulvareal gikk tapt, veide den nye åpenheten mer enn opp for det.
- Jeg ville kombinere det mørke med det åpne og lyse, og dele inn leiligheten i intime soner som står i kontrast til den høye himlingen, forklarer arkitekten. Etter hvert som vegger og overflater ble revet, kom de opprinnelige bygningsmaterialene til syne i all sin fordums prakt. Gavlveggen besto av teglstein som var så slitt av tidens tann at fargen var blek rosa.
Teglsteinsveggen gir assosiasjoner til Barcelona og gjenspeiler følelsen av råloftet. Det var viktig å beholde den opprinnelige takkonstruksjonen, noe solide takbjelker vitner om. De er beiset mørkebrune og minner om hvordan det opprinnelig var.
- Ønsket var å bevare og fremheve den eksisterende materialbruken, slik som teglsteinen og bærebjelkene, og kombinere det med nye, modernistiske materialer, forklarer arkitekten. Den uvanlige og røffe materialbruken gir loftet en avslappende og uformell atmosfære.
Enkle materialer som rå betong og ubehandlet stål fremhever røffheten og står i fin kontrast til lettheten som kommer frem gjennom den utstrakte bruken av glass med ulike overflater.
Kreativ sonedeling
Den nye planløsningen består av et stort allrom med soner for stue, spisestue, soverom og bad. Oppe er det blitt plass til kjøkken og glasshems. Den sjeldent åpne planløsningen sørger for at lyset flommer fritt gjennom hele leiligheten. Entreen har i utgangspunktet ikke naturlig dagslys, så her er det tenkt kreativt for å få inn det lyset. Veggene er hvitmalte og det er sørget for god punktbelysning. Frostet glass i skillet mellom stue og entré slipper lyset gjennom på den ene siden og ovenfra passerer lyset igjennom glasshemsen.
Siden de eneste dørene i leiligheten går inn til badet, må de øvrige sonene skilles på andre måter. Her er det blitt gjort på mange spennende og utradisjonelle måter.
Sofakroken er favorittsonen og er blitt intim og hyggelig med det mørkbeisede, lave taket og den røffe teglsteinspipa. Stuen krevde en sjenerøs og robust sofa som kunne stå til arkitekturen.
-Jeg var på utkikk etter dype, komfortable og mørke møbler som jeg kunne synke ned i, men utvalget i designbutikkene var for ensartet med lyse og lette møbler. Til slutt fant jeg akkurat det jeg ville ha hos en tradisjonell møbelforhandler i Møllergaten (Paulsen Møbler), forteller eieren.
Gulvet er bygget opp som et platå med overflate i betong for å markere sonen ytterligere. Betonggulvet fortsetter ut på terrassen på lik linje med teglsteinsveggen. De gjennomgående materialene understreker sammenhengen og visker ut skillet mellom ute og inne. Den lune terrassen virker dermed som en reell forlengelse av stuen, og er det perfekte stedet å sitte om kveldene. Langs gavlveggen har eieren fått montert en spesialdesignet betongbenk som veier ett tonn. Det viste seg å være et strabasiøst prosjekt som krevde heisekran og 12 arbeidskarer. Benken strekker seg over platået til den neste sonen, og virker på den måten samlende. Det multifunksjonelle møbelet fungerer både som TV-benk, gassbenk og arbeidsstasjon, og er noe beboeren er godt fornøyd med:
- Målet var at materialene ble en del av rommet slik at det ikke ble fokus på gjenstander, men på rommet som helhet. Betonghyllen er et godt eksempel på det, forklarer arkitekten.
På gavlveggen henger et originalt maleri i stort format av den unge, norske samtidskunstneren Benjamin Bergman.
Utfordrende bad
Det er kanskje badet som har sett de største forandringer. Det nye badet er eksklusivt og minimalistisk i klassisk hvitt. Å bygge nytt bad i et gammelt hus er aldri uproblematisk, heller ikke her. Bærebjelkene kom i veien for døråpningene, men ved å åpne opp forbi bjelkene ble det skapt en illusjon om en bred passasje.
- Bjelkene sto akkurat der jeg ikke ønsket dem, men nå synes jeg det ble utrolig tøft med kontrasten mellom de mørke søylene og det lyse badet, forteller eieren.
Det er inngang på begge sider av badet, den ene fra sovesonen og den andre fra entreen, noe som sikrer god flyt gjennom leiligheten. De forskjellige funksjonene ligger etter hverandre og er avgrenset av halvvegger som delvis skjermer dem. Toalett og håndvask er nærmest "den offentlige" delen av leiligheten, mens badekar og dusjnisje er plassert innerst mot sovesonen. Det sandblåste glasset gjør at man sanser rommet utenfor, og gjør også at dagslyset slipper inn.
Glassvegg mot sovesonen
Sovesonen er omringet av glass på alle kanter. Vindusrekken i front sikrer utsikten. Også inn mot badet er det åpent og luftig med det sandblåste glasset. Det eneste som skiller sovesonen fra resten av leiligheten er en 4 meter høy glassvegg.
- Det gir en utrolig god følelse å ligge i sengen og være en del av hele leiligheten, forteller eieren.
Inn mot endeveggen er det blitt plass til en rekke med garderobeskap med frostede glassdører som strekker seg fra sovesonen og forbi badet.
Trappen midt i leiligheten formelig svever i rommet og skaper et visuelt skille mellom sovesonen og allrommet.
- Jeg ville ha et utrolig enkelt objekt, med en råhet og røffhet som sto i stil til den øvrige materialbruken, sier beboeren. Valget falt på ubehandlet stål, et ganske utradisjonelt materiale til innendørs bruk. Den ble laget i flere deler på verksted, og sveiset sammen på stedet. Trappen kommer til å ruste mer etter hvert, og se enda røffere ut. Sammen med den høye glassveggen står trappen i fin kontrast til den urnorske, rosemalte kisten fra 1792.
Solfylt takterrasse
I øverste etasje er det blitt plass til kjøkken og glasshems med utgang til en solfylt takterrasse. Glasshemsen gir leiligheten en helt spesiell romfølelse og sikrer kontakten mellom loftet og det store allrommet nede. Man kan rett og slett se opp fra første til annen etasje - og omvendt.
På kjøkkenet gir vinduer over benken gode lysforhold og utsikt over byens tak. Innredningen består av Ikea-elementer med fronter i rustfritt stål og hvit helglans akryl.
Det er ingen overskap, noe som understreker den luftige følelsen.
-Jeg liker veldig godt kjøkkenbenken hvor jeg kan se utover byen mens jeg lager mat, sier beboeren.
Kjøkkenbenken fortsetter langs hele veggen og her er det blitt plass til en praktisk spisebenk med to behagelige krakker, som er et hyggelig sted å innta en rask matbit.
-Renoveringen var et spennende prosjekt der vi tok sjansen på å tenke helt fritt - hvis noe ikke fungerte, kunne vi jo bare forandre på det. Det jeg liker aller best er å oppleve hele rommet, det gir en veldig god følelse, forteller den fornøyde beboeren.
Denne saken ble første gang publisert 16/02 2009, og sist oppdatert 06/05 2017.