Frodig og grønn bakgård

Målsetning: Oppnå gode bruks- og oppholdsarealer for alle beboere, og åpne opp til to tilstøtende eiendommer i kvartalet. Opparbeide en frodig og grønn bakgård med lekemuligheter for de yngste og sosiale møteplasser for de voksne. Bakgården er nå omkranset av 5 forskjellige bygårder i tillegg til et lite bakgårdshus som er plassert på den ene tomten, trolig en tidligere stall. Prosjektet omfatter ca.625 m2 nyprosjektert areal; dessuten var 2 tomter opparbeidet tidligere. Disse har nå også fått tilgang til fellesområdet og dette gir et samlet areal i overkant av 1000m2.

Beboermedvirkning

En viktig faktor er samarbeidet mellom planleggere og beboere. I starten av prosjektet ble det arrangert flere fellesmøter der representanter fra alle bakgårdene er med. Det skal føles som deres bakgård!

En slik prosess krever mye av alle parter, og kan til tider være krevende for designeren som er opptatt av helhet. Det blir mange ønsker som skal veves inn i ett forholdsvis lite bakgårdsareal. Kunsten er å skape et godt og helhetlig grunnlag og deretter legge noen av ønskedrømmene oppå dette.

I dette prosjektet er drømmen om en kirsebærlund og store, grønne gressflater forsøkt oppnådd. Det er gjort plass til juletreet og vaffeljernet, til klatreveggen og fellesgrillen. Det var ønsker om fargerik blomstring, men det er vanskelig å få til i en skyggefull bakgård. Løsningen blir frodighet. Humle klatrer opptil 7 meter på en sesong, doggbladlilje (Hosta), rosestorkenebb (Geranium) og prydkattemynte (Nepeta) trives alle i skyggen. Ved fellesgrillen er det plantet urter som timian og lavendel til glede for måltidet. Der det er litt sol er det plantet bærbusker, klatreroser og syriner.

Materialvalg

Etter byantikvarens anbefaling ble det valgt å legge brukt stor gatestein i granitt på gangarealene og oppholdsarealene. Skifer kunne vært et enklere belegg å gå på - og bedre ihht universell utforming, men det eneste riktige å legge ihht historien for indre Oslo, er storgatestein.

I det ene portrommet er det allikevel lagt børstet betong på gangarealet, fordi en av de fast ansatte i gårdens kjellerfirma benytter rullestol. Det er etablert en utvendig heis ned i kjelleren der.

Prikket Røykengranitt (rødlig) er benyttet til murer og andre større steinarbeider, som trapper, amfi og i den store fellesgrillen. Det ligger også en finpolert steinplate på toppen av grillen som avlastningsbord.

På noen murer og i amfiet er det montert benkeseter i miljøvennlig, trykkimpregnert treverk. Det er også plassbygd en stor benk uten rygg ved en sandkasse. Alt treverk i bakgården ble behandlet med jernvitriol for å oppnå en gråfarge umiddelbart.

En smed har montert flere stålkonstruksjoner med tak for sykler, søppel og diverse oppbevaring. Dette er galvaniserte og pulverlakkerte stålkonstruksjoner som har svært lang levetid.

Fuktsikring av veggliv

En forholdsvis kostbar del av slike bakgårdsprosjekter er kravet om å fuktsikre langs alle veggliv. Dette gjøres for å unngå oppgraving av etablerte bed og beleggsareal i etterkant. Det er dermed lagt ned tykk membran, som går 80 cm ned i bakken og er lagt med fall utover i 2 meter bredde fra veggliv. Drensrør fra membranene er ført til fordrøyningsbasseng i grunnen.

Gjenbruk

Det er benyttet gammel, brukt stor gatestein som belegg på alle gang- og oppholdsareal. Det som var mulig å ta vare på av vegetasjon er bevart; ett stort lønnetre, en stor barlind, ulike busker, klatreplanter og noen syriner.

Bakgårdene er forholdsvis trange slik at de massene som måtte skiftes ut vanskelig kunne benyttes andre steder i anlegget. Å fjerne massene gir transportkostnader. Det ble dermed ikke gjort store unødvendige inngrep i grunnen nettopp med tanke på dette. Dette tilsier at de opprinnelige høydeforskjeller stort sett er bevart, med trappe- og rampeløsninger i mellom.