Felles bolig

Den av ektefellene som eide boligen ved inngåelse av ekteskapet blir eier av den også i ekteskapet. Den vil altså tilhøre vedkommende ektefelles rådighetsdel. Også den som erverver boligen i ekteskapet; enten ved kjøp, arv, gave blir eier av boligen.

Dersom ektefellene erverver boligen sammen blir de sameiere. For at boligen skal bli sameie, må begge ha bidratt til ervervet. Det er de reelle forholdene som er avgjørende for eiendomsretten, ikke nødvendigvis hvem som formelt står som eier i grunnboken eller andre registre, og heller ikke hvem som står som kjøper i kjøpekontrakten.

Dersom den ene ektefellen er formell kjøper av boligen, men den andre bidrar ved kjøpet med en større pengesum, betjening av lån eller omsorgsarbeid i hjemmet, vil de normalt bli sameiere. Boligen vil også normalt bli sameie mellom dem selv om bare den ene ektefellen betaler lånet, dersom den andre bruker sin inntekt til å dekke andre løpende utgifter i familien.

Ektefeller kan i utgangspunktet fritt avtale hvem som skal eie boligen. Boligen kan derfor overføres fra den ene ektefellens rådighetsdel til den andres rådighetsdel ved salg eller ved gave, og ektefellene kan avtale eneeie eller sameie.

Dersom eierandelen av boligen overføres som gave,må avtalen ha ektepakts form for å være gyldig. En ektepakt må oppfylle visse formkrav for å være gyldig, og for å få rettsvern mot giverektefellens fordringshavere, må den tinglyses i Ektepaktregisteret. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses i Eiendomsregisteret (grunnboken). Det bør søkes juridisk bistand ved inngåelse av ektepakt.

Denne artikkelen er et utdrag fra Bo Bygg og Bolig Tema Sommer og Interiør 2010. Der kan du lese om salg og pantsettelse av felles bolig, og gjeldsansvar.

Finner du ikke bladet i kiosken, bestill det her !