Når bekkensmertene ikke forsvinner

- Jeg har alltid likt å klare meg selv, så det å skulle være avhengig av andre til en rekke oppgaver var hardt for meg å svelge, sier Anne Marie Svarstad (37).

Etter tre svangerskap, der de to siste kom tett, har bekkensmerter vært en stor del av hverdagen hennes.

Fem måneder inn i sitt andre svangerskap begynte hun å kjenne seg øm i bekkenet. Håpet var at dette ville gi seg så snart datteren var født.

I stedet ble smertene verre, og barnet som kom hadde kolikk, noe som gjorde at Anne Maries kropp ble slitt ut av bæring og uheldige bevegelser. Hun rakk aldri å hente seg inn igjen før hun ble gravid på nytt.

- Jeg visste allerede da at bekkensmerter var noe jeg kom til å måtte slite med en stund, og erfaringer fra det andre svangerskapet hadde forberedt meg på det jeg hadde foran meg, forteller hun og beskriver smertene som en skambanket følelse i hele bekkenet, med vondt både i symfysen og i IS-leddene.

- Jeg følte at hele bekkenet stod i fyr.

Hun kunne ikke lenger spenne på seg skiene og ta de velkjente stavtakene som var så naturlige for henne. Og det var lenge siden lukta av skog hadde pirret neseborene. Hun som var så glad i orientering. Glad i å være impulsiv.

- Nå måtte alt planlegges ned til minste detalj, og turene måtte være korte. Jeg prøvde allikevel å være positiv. Jeg nøt å kunne sitte med ungene i snøen ute på verandaen, og jeg koste meg med å sitte nede i lavlandet og se opp på fjelltoppene. Jeg hadde nok ikke kost meg like mye med disse tingene som frisk, og jeg lærte å dempe den rastløse sjela.

Anne Marie valgte å prioritere ungene, og lot blant annet husvask være husvask. Hun ville, på tross av smertene, prøve å nyte permisjonstida fullt ut og fant ut at hun kunne være mye sammen med barna ved å ligge på gulvet sammen med dem. Med en mamma på en matte midt på gulvet, masse puter, krabbing og kravling fikk barna være sammen med henne. På det verste hadde hun ikke overskudd til annet.

- Jeg hadde store problemer med å sitte, men på gulvet fikk jeg redusert smertene.

Som rastløs kroppsøvingslærer og tidligere aktiv langrennsløper godtok allikevel ikke Anne Marie at hun måtte ligge så mye stille. Hun opplevde at det å mobilisere krefter nok til å komme seg i bassenget eller en tur i fjorden med våtdrakt var et vendepunkt. Det å bevege seg i vektløs tilstand, gjerne med et flytebelte, anbefaler hun alle som har mulighet til dette. Å bryte mønster har vært viktig.

- Ved bare å ligge, ikke være i bevegelse, ville rehabiliteringen i kroppen stagnere, sier hun. Man må tørre å bevege seg, men kjenne på grensene. Målet er å klare mest mulig, med minst mulig smerte.

Dette er fysioterapeut og forskningsleder ved Universitetet i Oslo, Britt Stuge, helt enig i.

- Generelt bør ikke kvinner med bekkensmerter slutte å bevege seg, men bevege seg innenfor smertegrensen og gjøre lystbetonte aktiviteter og trening de trives med.

Hun avkrefter også den seiglivede myten om at kvinner med vondt i bekkenet bør gå med bena samlet. Så lenge aktiviteten ikke provoserer smertene bør man bevege seg mest mulig normalt.

- Og hvile bør være i godt avspente stillinger, råder Stuge.

Hvile har også vært et viktig middel for å bli bedre for Anne Marie. Og hvilen skal være effektiv.

- Hvilestillingen har alt å si. Jeg fikk tilpasset en benk på jobb, og med puter til å avlaste bekkenet trenger jeg ikke ligge lenge for å kjenne at spenningene slipper taket. Akkurat som i trening så er det i pausene du bygger opp igjen kroppen, og disse pausene må være i full avslapping, gjerne med en power nap, påpeker Anne Marie.

Etter seks år med bekkensmerter, syv uker på bekkenrehabilitering og mange dyrekjøpte erfaringer rikere kan hun gjøre mer av det meste.

- Jeg er ikke lenger like avhengig av å planlegge. Jeg kan takle uforutsette ting eller være med barna på en lengre tur i skogen. En hel dag på shopping eller en lang fjelltur er fremdeles ikke aktuelt, men jeg har blitt bedre på å sitte, kan gå lengre turer enn før og trenger ikke legge meg ned like ofte.

- Ta imot hjelp og avlastning

Astrid Lunestad er nestleder i LKB (Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningproblemer), og skriver på sitt eget nettsted Kronisk bekkenleddsyndrom. Her er hennes tips for å gjøre hverdagen lettere.

Generelt:

• Stol på deg selv. Smerte er et signal fra kroppen, det er bare deg som vet hva og hvor grensen går. Det er ikke alltid det er «bedre i morgen». Finn ut hva som er riktig for deg og din kropp.

• Ha gode sko, med demping eller legg inn trykkavlastende gelesåler i skoene.

• Gå ut og inn av seng, bil også videre med samlede ben.

• Gjem støvsuger og langkost. Bruk tørrmopp med langt skaft.

• Skal du bære, bruk ryggsekk eller løft like mye med begge hender - likevekt.

• Sitt som du har «maur» i rumpa. Skift stilling, reis deg opp og beveg deg så ofte du kan.

• Sitt mykt, så du sitter på hele rumpa.

• Gå rolig, ikke stress. Får du vondt av å gå opp trapper? - Gå baklengs.

• Fortell familie og venner hvordan du har det. Ta imot hjelp og avlastning.

• Ta kontakt med Hjelpemiddelsentralen i kommunen og de kan hjelpe deg.

• Vurder å kjøpe hjelp til rengjøring, det kan være vel anvendte penger.

Hvile:

• Om du har anledning anbefaler jeg å investere i en god hvilestol. Da kan du ligge og hvile samtidig som du kan lese, se TV og så videre.

• Saccosekk kan være deilig.

• Ha en lang pute mellom knær og ankler, så bena ligger parallelt ved sideleie.

• Ha en god myk trykkavlastende madrass. Jeg veldig fornøyd med min Visco-Medicott. Den ligner Tempur, men er mykere. Dette gjør at den ikke blir for hard om vinteren og for klam om sommeren.

• Gjør avspenningsøvelser, så er du sikker på at du slapper helt av.

• Lytt til avslappende musikk. Det er dokumentert at det virker!

Trening:

• Ut fra min erfaring anbefaler jeg at du er forsiktig med styrketrening av muskulatur rundt bekkenet. Driv heller allsidig aktivitet.

• Gjør det du selv trives med.

• Ikke overdriv, alle monner drar - litt er bedre enn ingenting.

• Gå små turer, helst i ulendt terreng. Bruk gjerne staver.

• Husk brodder på glatt føre, eller sett bildekk pigger i et par joggesko.

• Trening/lek i varmtvann er ofte godt.

Tøying:

• Tøy godt ut!

• Få gjerne hjelp av en fysioterapeut til å kartlegge hvor muskelspenningene er, og få gode tøyeøvelser til de områdene du trenger det spesielt. Du kommer også langt med å bruke de tøyeøvelsene du har lært på skole og trening opp gjennom årene.

• Hold tøyingen stabilt og i 20 - 30 sekunder. Om du er veldig myk i leddene ikke tøy mer enn 20 sekunder.

• Tøying virker smertedempende. En kan tøye på kald kropp, men en godt oppvarmet kropp gir bedre effekt.

Jobbsituasjon:

• Ha en arbeidsstol som gjør det lett å skifte sittestilling ofte.

• Legg opp arbeidsdagen slik at den blir så variert som mulig.

• Tør å reise deg og strekk på ryggen under møter.

• Har du en jobb som du sitter mye i, kan det være en god ide å drikke mye vann. Da får du hvertfall beveget deg når du må på do.

• Arbeidsgiver og trygdekontor kan hjelpe deg med å tilrettelegge arbeidsplassen.

FØLG BAM PÅ FACEBOOK

Les også:

Fødselens ABC

10 råd ved bekkenløsning

Prevensjon kan gi bekkensmerter

Denne saken ble første gang publisert 20/08 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.