Vil forby død fisk som agn

Direktoratet for naturforvaltning har, på vegne av Miljøverndepartementet, foreslått endringer i lakse- og innlandsfiskloven som vil endre det norske sportsfisket. Et av forslagene er nemlig å forby bruk av død fisk som agn. Dermed kan mange former for rovfiskmeite snart være en saga blott.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har foreslått en rekke endringer i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., som myndighetene nå føler er moden for revisjon etter mer enn 15 år. Mange av endringsforslagene er positive sett med sportsfiskerøyne, men det er et par forslag som garantert vil få mange norske sportsfiskere til å sette kakaoen i halsen.

For det første foreslår DN å videreføre den tvilsomme tradisjonen med å skyte gjedde. De vil imidlertid at våpenlovens definisjon av skytevåpen heretter skal legges til grunn. Med andre ord dårlig nytt for deg som akkurat har gått til anskaffelse av pil og bue før jaktsesongen på gjedde starter.

Friskt forslag

Nå er heldigvis ikke våpenjakt på gjedde noen utbredt folkeforlystelse lenger, selv om mange vil hevde at signaleffekten ved å opprettholde unntaket er uheldig. Da er det langt mer alvorlig, fortsatt sett med sportsfiskerøyne, at DN også foreslår å forby bruk av død fisk som agn i ferskvann - også til krepsing - og til anadrom laksefisk i saltvann. (Bruk av levende agnfisk har som kjent vært forbudt lenge, men det forbudet er hjemlet i dyrevernloven.)

Hensikten bak forslaget, som også omfatter et forbud mot transport av levende fisk i og ved vassdrag, er å hindre spredning av arter, som ifølge DN er den største trusselen mot biologisk mangfold i ferskvann, og "fremmede organismer som lever på eller i fisken".

"Et forbud mot bruk av død fisk som agn, og mot transport av levende fisk innen vassdrag, vil fokusere på problemet med spredning av arter og bidra til at det blir enklere å kontrollere ulovlig utsetting av fisk", heter det i høringsbrevet.

Hvis endringsforslaget blir vedtatt i sin nåværende form, vil det få store konsekvenser for sportsfiskemetoder med århundrelange tradisjoner i Norge. Blant annet vil gjedde- og gjørsmeite i praksis bli forbudt. Lakefiske likeså. Ettersom loven også gjelder anadrom laksefisk i saltvann, som per definisjon er ferskvannsfisker, vil også det tradisjonsrike meitet etter sjøørret med brisling være en saga blott.

En litt pussig konsekvens av forbudet mot ulovlig transport av levende fisk i og ved vassdrag, er at bruken av såkalte keepnet og karpesekker (innretninger som brukes av meitefiskere for midlertidig oppbevaring av fisk, red.anm.) også blir forbudt. I forslaget til nytt fjerde ledd i § 37 heter det nemlig: "Fisk som fanges og ikke settes ut umiddelbart skal avlives omgående".

Kraftige reaksjoner

– En sak det garantert vil bli debatt om, sier sier sportsfiskekonsulent Øyvind Fjeldseth i Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), den eneste organisasjonen på høringslista som man kan forvente snakker sportsfiskernes sak, vil behandle saken på et forbundsstyremøte 18. april, og har derfor bedt om innspill fra fylkeslagene innen 1. april.

- En sak det garantert vil bli debatt om, er at DN foreslår å forby bruk av fisk som agn i ferskvann. Hensikten med forbudet er å forhindre spredning av fiskearter, noe som i utgangspunktet skulle være umulig all den tid det bare er lov til å bruke død fisk, men også spredning av fiskesykdommer. En mellomløsning som NJFF vil vurdere, er at det kun tillates bruk av fisk fra den lokaliteten en fisker i, sier sportsfiskekonsulent i NJFF, Øyvind Fjeldseth, i en foreløpig kommentar på forbundets hjemmeside www.njff.no.

Diskusjonen går naturligvis friskt på ulike sportsfiskeforumer, og Alt om Fiske har fått en rekke reaksjoner fra sportsfiskere som stiller seg hoderystende til forslaget.

- Tankegangen bak minner stygt om blodhevn. Det skal bli forbudt å nappe opp noen lauer i Leira for å meite gjørs med dem seinere på kvelden. Hvordan det skal kunne spre sykdommer og arter er meg en gåte. Men folka i DN vet kanskje mer enn jeg gjør? Dette blir som å amputere hele beinet fordi man har en inngrodd tånegl, sier Cato Bekkevold oppgitt.

Ole-Petter Henriksen, en av våre mest framgangsrike meitefiskere, sier det slik:

- Jeg får nesten lyst til å le av hele saken. Utviklingen innen sportsfiske stormer framover i verden for øvrig, men her i landet tar vi store skritt tilbake mot steinalderen. Det er nok like greit å flytte til Sverige med en gang.

Potensiell smittefare

Flere sportsfiskere har lansert påbud om nedfrysing av agnfisken som et alternativ til et totalforbud.

Skal du lage sushi, altså spise rå fisk, anbefaler mathelsemyndighetene at du fryser fisken i to døgn. Da holder vel det hvis du skal bruke fisken som agn også?

- Fullt så enkelt er det nok ikke, sier Trygve Poppe, som er professor ved Veterinærhøgskolen og spesialist på fiskesykdommer.

Frysing vil drepe de fleste parasitter (kveis etc.). Mange bakterier vil også dø ved frysing, men noen tåler frysing godt og kan reaktiveres ved opptining. Det største problemet er likevel virus - mange overlever nemlig et opphold i fryseboksen.

- Ikke minst er dette svært relevant nå som vi har et utbrudd av den meget alvorlige virussykdommen VHS (Viral hemoragisk septikemi), også kjent som Egtvedtsyke, på regnbueørret på Sunnmøre. I tillegg til VHS-viruset finnes det også andre aktuelle "kandidater", for eksempel ranavirus, IHN-virus og EHN-virus. Alle disse er potensielt meget sykdomsframkallende, sier Poppe, som også benytter anledningen til å advare mot frossen, peruansk regnbueørret, som har blitt et populært agn til ismeite etter gjedde de siste årene.

- Denne fisken kjenner vi overhodet ikke sykdomsstatusen til. Den utgjør derfor en potensiell risiko for innsleping av nye patogener til Norge, sier han.

Poppe, som selv er en ivrig sportsfisker, synes heller ikke det er noen god idé å unnta saltvannsarter som makrell og sild, som begge er potensielt gode gjeddeagn, fra et eventuelt forbud mot bruk av fisk som agn i ferskvann.

- Det viser seg nemlig at det viktigste reservoaret for VHS-virus er marin fisk, og da først og fremst sild. Viruset er også påvist hos en lang rekke andre marine arter, deriblant brisling, som også er et mye brukt agn. Så vidt jeg vet, er det ikke påvist VHS hos makrell fra våre farvann, men det kan bero på tilfeldigheter.

Når det er sagt, kjenner ikke Poppe til noen dokumenterte tilfeller der død, frosset agnfisk har vært smittekilde ved sykdomsutbrudd hos ville populasjoner. Bortsett fra i Great Lakes og omkringliggende områder i USA og Canada, der det er påvist VHS og massiv dødelighet hos en lang rekke viltlevende arter, finnes det bare eksempler på utbrudd av VHS i oppdrettsanlegg i ferskvann, blant annet på sik og gjedde. Professoren understreker imidlertid viktigheten av å være føre var, og legger til at fisk, inkludert agnfisk, kan være bærere av virus som kan gi sykdom på andre organismer, for eksempel amfibier.

– Signaliserer mistillit

Dermed er det lite sannsynlig at myndighetene vil gjøre et unntak for frossen agnfisk.

Da gjenstår løsningen NJFF er inne på, nemlig å tillate bruk av agnfisk fra det vannet eller vassdraget du fisker i. Da er jo risikoen for spredning av arter og sykdommer/uønskede organismer lik null. Problemet er bare at et slikt unntak i praksis vil gjøre loven umulig å håndheve, noe DN bruker som en viktig begrunnelse i høringsbrevet. For hvordan skal en stakkars oppsynsmann kunne vite om agnfisken din er fra det aktuelle vannet eller vassdraget, og ikke fra et annet? Det er i praksis ikke mulig.

- Og det er heller ikke viktig. Vi som driver med jakt og fiske, gjør jo det med en stor grad av tillit fra samfunnet. Dette forslaget signaliserer imidlertid en grunnleggende mistillit til norske sportsfiskere, noe det ikke er noe som helst grunnlag for. Etter vår mening er forslaget dårlig begrunnet. Vi kan ikke se noen fornuft i å lage en lov som er myntet på å ta noen få kjeltringer, og som får så store, negative konsekvenser for det store flertallet av lovlydige, norske sportsfiskere. Det er også en unødvendig innskjerping. For det første ivaretar de reglene vi har i dag problemet med spredning av arter, men de blir ikke håndhevet. For det andre er nok ikke norske sportsfiskere det største problemet. Her er det nok utenlandske sportsfiskere, som har en annen kultur på dette området, som synder mest. Det er nok å nevne regnlaue og sandkryper, som neppe er spredt av norske sportsfiskere. Men istedenfor å legge litt innsats i informasjon mot denne gruppen av tilreisende sportsfiskere om det forbudet vi har mot bruk av levende agnfisk, velger altså myndighetene den enkleste veien med et utvidet forbud som rammer alle sportsfiskere. Nei, dette forslaget kan jeg nesten love at vi kommer til å gå imot, sier en engasjert Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF.

– Skjønner motforestillingene

Stig Johansson, som er saksbehandler for saken i DN, er ikke overrasket over reaksjonene som er kommet etter at forslaget ble kjent.

Forslaget ble lansert av miljøer i direktoratet som arbeider med problemer knyttet til spredning av fremmede arter, og Johansson sier til Alt om Fiske at det er det enkeltforslaget i revisjonsarbeidet det har vært desidert mest diskusjon om, og det forslaget de har flikket mest på.

- Vi har jo ikke noen problemer med å skjønne at noen reagerer på dette. Vi skjønner motforestillingene. Hvis forslaget blir vedtatt, vil jo det bety en stor inngripen for en del grupper av sportsfiskere. Det er kanskje galt å bruke uttrykket å skyte spurv med kanoner, men det er klart at et eventuelt forbud vil ramme mange uskyldige, selv om problemet skyldes noen få. Men dette er bare et høringsutkast, og vi vil ta med oss alle innspill, særlig på dette punktet, videre i prosessen. Vi har ikke konkludert endelig, sier Johansson, som likevel legger til at DN, iallfall inntil videre, har valgt å la hensynet til farene ved spredning av arter og uønskede organismer gå foran hensynet til det store flertallet av lovlydige, norske sportsfiskere.

Her er forslagene fra DN

De mest omfattende endringene som foreslås, er innføring av krav til obligatorisk organisering av fiskerettshaverne i laksevassdrag og lovfesting av ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Sistnevnte er jo bare en formalitet ettersom ordningen allerede er innført gjennom plenarvedtak i Stortinget.

DN foreslår også at kommunens plikt til å ta hensyn til fiskeinteressene og fiskens leveområder i langsiktige planer tydeliggjøres. De vil også at adgangen til å gripe inn ved miljøforstyrrelser skal utvides til også å gjelde tilfeller som ikke er akutte. Adgangen til å stille vilkår til rettighetshaverne når det offentlige bidrar med betydelige midler til ulike tiltak, foreslås også utvidet.

Direktoratet foreslår også at kunstige dammer skal omfattes av lakse- og innlandsfiskloven. Fram til nå har det nemlig ikke vært noe forbud mot utsetting av fisk i slike dammer.

Det er også foreslått å stramme inn litt på barns rett til gratis fiske som følge av en høyesterettsdom for noen år siden. Blir forslaget vedtatt, skal slikt fiske reguleres dersom det er til skade for fiskekulturtiltak eller "vesentlig fortrengsel" for rettighetshavernes fiske. DN ønsker på den andre siden å øke aldersgrensen for betaling av fiskeravgift fra 16 til 18 år.

En fullstendig oversikt over alle forslagene til endring i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. finner du på www.dirnat.no.

Denne saken ble første gang publisert 05/05 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.