Møt Geir Sivertzen

Norges største guru på kroker

Norges stør­ste guru på krok har fis­ket over hele ver­den, og job­ber på beg­ge ak­ser av glo­bu­sen. Alt om fiske be­søk­te Geir Sivertzen, ali­as Dr. Hook, for å snakke om krok, fiske­gle­de og po­ten­si­el­le for­bed­rin­ger.

<b>KVEITEGLEDE:</b> Geir drar jevnlig til Sørøya, og der biter ikke sjelden kveita. (Foto: Bilal Saab)
KVEITEGLEDE: Geir drar jevnlig til Sørøya, og der biter ikke sjelden kveita. (Foto: Bilal Saab) Foto: Privat
Sist oppdatert

Den 13. ap­ril 2015 tok den ki­ne­sis­ke psy­ko­lo­gi­læ­re­ren Gu Shaoqiang en be­slut­ning som skul­le end­re hen­nes liv, og in­spi­re­re mil­li­o­ner av ki­ne­se­re til å føl­ge rei­se­drøm­men. Hun skrev ned ti ki­ne­sis­ke skrift­tegn på en lapp og le­ver­te den til sje­fen sin. Så for­lot hun lan­det.

– Shìjiè nàme dà wŏ yě yào qù kàn kàn, sier Geir Sivertzen.

Han smi­ler bredt, og leg­ger ho­det litt på skak­ke. Han har glø­den til en en­ga­sjert fem­åring som nett­opp har lært al­fa­be­tet.

– Den ki­ne­sis­ke set­nin­gen kan jeg uten­at, sier han.

Han ble for­talt his­to­ri­en, og lær­te set­nin­gen, av en ki­ne­sisk dame som han møt­te på fly­et fra Shanghai til Mos­kva. De satt ved si­den av hver­and­re, og et «hei» le­det til en set­ning til en sam­ta­le, og før man viss­te or­det av det had­de Geir fått en ny venn.

Han pe­ker på en plan­te som står ved vin­du­et i vin­ter­ha­gen hvor det­te in­ter­vju­et gjø­res.

– «Nat­tens dron­ning» he­ter den. Jeg fikk en av­leg­ger da jeg be­søk­te henne i Kina året et­ter, sier han.

Slik kan det alt­så gå når man er det nord­menn flest, med sine in­tim­so­ner og til­ba­ke­truk­ken­het, vil anse som en slags so­si­al eks­tre­mist – man en­der opp med bloms­ter og ven­ner i alle ver­dens hjør­ner.

Møt Dr. Hook

Navn: Geir Sivertzen aka
Dr. Hook

Førdt: 1957

Si­vil­sta­tus: Gift, tre barn,
tre bar­ne­barn

Yrke: Selv­sten­dig «Jack of all
tra­des»

Fiske­me­rit­ter: Kaptein på Team Mu­stad Norway som har vun­net NM, Nor­disk, EM og VM i hav­fis­ke. Har fis­ket i snart 50 land, og vært med på nær­me­re 20 nors­ke og in­ter­na­sjo­na­le TV-pro­duk­sjo­ner.

Si­ta­tet: «Skal jeg fiske, så fis­ker jeg på de beste ste­de­ne, og bru­ker de beste guide­ne».

Geir Sivertzen he­ter han, men man­ge kjen­ner ham bedre som Dr. Hook. Det er et kal­le­navn som ver­ken spil­ler på en ras­pen­de stem­me, el­ler en leng­ten et­ter å snakke med Sil­via i te­le­fo­nen.

Geir ble Dr. Hook som tid­li­ge­re pro­dukt­ut­vik­ler i Mu­stad. Få kan krok som han, og færre kan snakke så engasjert om krok på et så ner­de­te nivå. Det er en rol­le han be­sit­ter med stolt­het. For det kre­ves nem­lig et man­ko av be­skje­den­het og uan­te meng­der selv­til­lit å om­ta­le seg selv i tred­je­per­son som nett­opp Dr. Hook.

Men så har ikke Dr. Hook blitt en Go-to-guy når det gjel­der krok og fiske­tips, en self­ma­de man som kan skil­te med å ha fis­ket i snart 50 land, og en born-glo­bal-en­tre­pre­nør ved å sit­te langs vann­kan­ten på Gjøvik med hen­de­ne i lom­ma og se poteten gro på and­re si­den av Mjø­sa.

– Det er spen­nen­de å møte nye folk. Jeg sy­nes det er vik­tig å opp­le­ve ting og tref­fe folk man kan lære noe av og ut­veks­le tje­nes­ter og er­fa­rin­ger, sier han.

<b>HEKTA PÅ KROK:</b> Geir Sivertzen, ali­as Dr. Hook, er mu­li­gens Norges stør­ste eks­pert på krok. 
HEKTA PÅ KROK: Geir Sivertzen, ali­as Dr. Hook, er mu­li­gens Norges stør­ste eks­pert på krok.  Foto: Aleksander Bergan

Rei­se­gle­den

Det står kaf­fe, kake og is på bor­det i vin­ter­ha­gen. På veg­gen hen­ger kle­no­di­er i form av gam­le, inn­ram­me­de fis­ke­kro­ker og lan­ge eike­sten­ger med enor­me snel­ler laget for stor­ør­re­ten som svøm­mer i Mjø­sa rett ne­den­for hek­ken.

– Jeg har pas­sert 60, men fø­ler meg ikke gam­mel. Jeg fun­ge­rer like bra mel­lom øra og mel­lom bei­na, og det er in­gen­ting jeg ikke kan gjø­re nå som jeg gjor­de før, sier Geir.

– Jeg er fort­satt like pro­pell.

Vi snak­ker be­gyn­nel­sen av juni, og Geir har al­le­re­de fle­re inn­sjek­kin­ger på Gar­der­mo­en i år enn hva gjen­nom­snitts­nord­man­nen har i lø­pet av et liv. Han har vært i New Zealand, Pa­ki­stan, Ma­lay­sia, Tysk­land, Italia, et par tu­rer til Sør­øya og tre gan­ger på ol­je­platt­form i Nord­sjø­en. Det var i det hele tatt flaks at han var hjem­me da vi ban­ket på.

«Skal jeg fiske, så fis­ker jeg på de beste ste­de­ne, og bru­ker de beste guide­ne».
Geir Sivertzen - Dr. Hook

– Da jeg skul­le be­gyn­ne i Mu­stad i 1994 tok jeg en al­vors­prat med Kris­tine, og for­tal­te at det kom til å bli en del rei­sing. Så der­som det kom til å bli et pro­blem måt­te vi ta det nå. Men hun syn­tes det var greit, og hun har ald­ri vært ne­ga­tiv til sta­dig nye tu­rer, sier Geir.

– Jeg kan ikke ha ham her hele ti­den, sky­ter kona inn.

På man­ge må­ter skjøn­ner vi henne godt.

<b>TEAM MU­STAD NORWAY:</b> Tore Gis­mer­vik (t.v.) Geir Sivertzen,<br/>Tor­unn Han­de­land og As­geir Al­ve­stad. (Foto: Privat)
TEAM MU­STAD NORWAY: Tore Gis­mer­vik (t.v.) Geir Sivertzen,
Tor­unn Han­de­land og As­geir Al­ve­stad. (Foto: Privat)
Foto: Privat

De unge år

Geir ble med egne ord født «na­ken og tann­løs i me­get ung al­der» i Stavanger hvor han gikk på skarrekurs i noen år før fa­mi­li­en flyt­tet til Gjøvik for­di hans far had­de fun­net ut at det ikke var noen op­ti­ker som kun drev med bril­ler, ver­ken i mjøs­by­en el­ler om­egn.

Hans før­s­te stang var ut­styrt med en Abumatic 110-snel­le la­det med alt­for tjukt snø­re med alt­for svær krok. På senen had­de han en 25-øring som søk­ke og på kro­ken hang en mark, og slik fis­ket han i vest­lands­el­ve­ne som fem­åring.

– Et­ter hvert tok jeg vekk myn­ten og fis­ket bare med krok og mark, og slik lær­te jeg å lese elva og å finne ut av hvor fis­ken sto. An­trek­ket var Adi­das jog­ge­sko, for de kun­ne du vas­se med en hel dag uten at de gikk i opp­løs­ning, og regn­frakk, for den var det sto­re lom­mer i. Jeg fikk ald­ri stør­re fisk enn at jeg kun­ne putte den i lom­ma, men min­ste­må­let den gang var jo at fis­ken skul­le dekke en halv brød­ski­ve når den var stekt, sier Geir.

«Jeg har all­tid hatt et øns­ke om å for­bed­re ting. Det har vært litt av driv­kraf­ten min.»

Geir Sivertzen - Dr. Hook

Slik slo fis­ke­in­ter­es­sen rot i den unge gut­ten, og da han nåd­de ten­å­re­ne had­de han fis­ke­stan­ga med over­alt, en­ten det var på Tomm Mur­stad Sjø­leir i Os­lo­fjor­den el­ler på ri­de­sko­le i Øs­ter­da­len. Senere ble han in­ter­es­sert i dyk­king, og så ble det mer hav­fis­ke, og så bal­la det på seg, som det he­ter.

I 1985 ble Geir in­vi­tert med på et fore­drag som den dans­ke fiske­skri­ben­ten Jens Plough Hansen skul­le hol­de for Mu­stad Hav­fis­ke­klubb. Det skul­le vise seg at hav­fis­ke­klub­ben var åpen for folk uten­for Mustads vel­be­vok­te­de fa­brikk, så han søk­te med­lem­skap, fikk inn­pass og lær­te folk i Mu­stad-sy­ste­met å kjen­ne.

<b>UNG STOR­FIS­KER:</b> Geir be­gyn­te å fiske som fem­åring, og in­ter­es­sen har holdt seg si­den. <br/>(Foto: Privat)
UNG STOR­FIS­KER: Geir be­gyn­te å fiske som fem­åring, og in­ter­es­sen har holdt seg si­den. 
(Foto: Privat)
Foto: Privat

Øns­ker for­bed­ring

Egent­lig skul­le Dr. Hook gjø­re som sin far, og som hans far, og som hans far igjen, og bli Dr. Bril­le. Han ut­dan­net seg til fa­mi­li­ens fjer­de op­ti­ker i Kongs­berg, og den sto­re pla­nen var å over­ta bu­tik­ken et­ter far.

– Jeg lik­te meg godt som op­ti­ker. Det ga jo pen­ger og en viss sta­tus i lo­kal­sam­fun­net, sier Geir.

Men job­ben min­net ham også om alt han gikk glipp av. Ofte had­de han unge kun­der som kun­ne for­tel­le om sine rei­ser i ut­lan­det, og han be­gyn­te å ang­re på at han ikke tok op­ti­ker­ut­dan­nin­gen i Tysk­land.

– Det var jo en hel ver­den der ute som jeg ikke had­de til­gang til fra Gjøvik. Hvor­for skul­le ikke også jeg få opp­le­ve den, sier han.

Den leng­se­len, el­ler drag­nin­gen, mot alt Gjøvik ikke kun­ne til­by, skul­le vise seg hel­dig i kom­bi­na­sjon med Geirs krea­ti­ve trang til å for­bed­re sta­tus quo. Dr. Hook har nem­lig et hode som ser po­ten­si­al der folk flest ser en full­endt løs­ning.

– Jeg lu­rer ofte på hvor­for det ikke er enk­le­re løs­nin­ger på ting. Hvor­for gjør ikke Rema 1000 som Bil­te­ma, og set­ter opp en au­to­mat hvor du kan søke opp for eks­em­pel ko­kos­melk? Du fin­ner jo ald­ri ko­kos­melk på REMA 1000, så da må du spør­re noen som job­ber der, el­ler så en­der du opp med å ikke kjøpe ko­kos­melk i det hele tatt. Med en slik au­to­mat får du svar. Jo, ko­kos­melk er på reol B3, sier Geir.

– Jeg har all­tid hatt et øns­ke om å for­bed­re ting. Det har vært litt av driv­kraf­ten min.

For å gjø­re en lang his­to­rie kort: I lø­pet av de man­ge tu­re­ne Geir had­de med Mu­stad Havfiskeklubb kom han opp med så man­ge nye løs­nin­ger og ide­er til hvor­dan man kun­ne pak­ke kro­ker, sel­ge fer­dig­knyt­te tak­ler og mar­keds­fø­re pro­duk­te­ne at han til slutt ble an­satt.

<b>MJØS­ØR­RET:</b> Det ble fangst på Mjø­sa et­ter at det­te in­ter­vju­et ble gjort, men fis­ken holdt ikke til min­ste­må­let. 
MJØS­ØR­RET: Det ble fangst på Mjø­sa et­ter at det­te in­ter­vju­et ble gjort, men fis­ken holdt ikke til min­ste­må­let.  Foto: Aleksander Bergan

Laget en stan­dard

Det er nå vi set­ter oss i bi­len, og kjø­rer opp til den gam­le Mu­stad-fa­brik­ken. Til tross for at Geir ikke har job­bet der på 10 år, vir­ker det som om han fort­satt kan kom­me og gå som han vil, og på Mustads fa­brikk­mu­se­um guider han meg igjen­nom kro­kens his­to­rie.

Det var i 1994 at han spa­ser­te inn por­ten for før­s­te gang som trai­nee til mar­keds­an­svar­lig i Nor­den. Han ble mer el­ler mind­re kas­tet ut i det fra dag én. Det ble mye rei­sing, og mye for­hand­ling. Til de nor­dis­ke for­hand­ler­ne snak­ket han om krok og fis­king. Han for­tel­ler om hvor­dan han måt­te ut­stå en mann­doms­prø­ve med sje­fen i finske Ra­pa­la. Det tok fem run­der i bad­stua med vod­ka, pils og is­ba­ding før de i det hele tatt kun­ne be­gyn­ne å snakke bu­si­ness. Han for­tel­ler om noen tu­rer han had­de til Island, og om hvor­dan han lyt­tet til for­hand­le­re og fis­ke­re, og hele ti­den kom til­ba­ke til Gjøvik med nye ide­er og tan­ker om for­bed­ring.

Et­ter noen år opp­ret­tet Mu­stad en egen stil­ling til ham som pro­dukt­ut­vik­ler. Det in­ne­bar mer rei­sing, og Geir sør­get for å få lagt inn en klau­sul om han skul­le fiske i hvert land han be­søk­te.

– Det var ikke bare for­di jeg syn­tes det var spen­nen­de å fiske, men også for­di jeg da så hvor­dan de lo­ka­le fis­ket og hva slags pro­duk­ter de var opp­tatt av. Hva kan vi lære her, og hvor­dan vi for­bed­re det, sier Geir.

Hans stør­ste bi­drag – hans arv, om du vil – var å ryd­de opp i det usystimatiserte vir­va­ret som fan­tes av krok­ty­per og stør­rel­ser, og kom­me opp med en bran­sje­stan­dard. «Make it simp­le» var set­nin­gen han hør­te of­test i sam­ta­le med fis­ke­re og sel­ge­re, og et­ter tre og et halvt år in­tro­du­ser­te han et nytt sy­stem som skul­le gjø­re det enk­le­re å iden­ti­fi­se­re de uli­ke kro­ke­ne både for pro­du­sent, sel­ger og for­bru­ker.

– Den van­lig­ste fis­ke­kro­ken het tid­li­ge­re 94840, men nå fikk den nav­net R50, og alle and­re kro­ker, om det så var treb­le­kro­ker el­ler sir­kel­kro­ker, ble navn­gitt ut ifra den, sier Geir.

Det er nå det­te in­ter­vju­et be­gyn­ner å te seg som en lek­sjon i nett­opp krok, men et ut­drag fra det som Geir li­ker å kalle «Den sto­re klo­ke boka om krok som ald­ri ble skre­vet», men der deler av det har stått på trykk i Alt om Fiske.

– Den­ne sy­ste­ma­ti­se­rin­gen var noe som ald­ri had­de blitt gjort før. Tan­ken min var at det ville bli en stan­dard for alle krok­pro­du­sen­ter si­den Mu­stad all­tid har vært mar­keds­le­der, mens de and­re fulgt et­ter. Men i dag er det and­re ting som får mer opp­merk­som­het. Det er salg, kun­der, vekst og mar­keds­fø­ring. Kro­ken er lis­som bare noe som er der, og i dag fin­nes det igjen man­ge av­vik fra in­du­stri­stan­dar­den, sier Geir.

I 2010 had­de mes­te­par­ten av krok­pro­duk­sjo­nen al­le­re­de blitt flyt­tet til Kina, og Mu­stad be­gyn­te å gjø­re sto­re re­duk­sjo­ner i be­man­nin­gen. Geir var en av dem som måt­te gå.

– Da var det takk for kaf­fen, sier han.

Born glo­bal

Til­ba­ke i hu­set – et av to på Gjøvik med egen bryg­ge – dis­ker Geir opp med noen enor­me bif­fer av selv­skutt hjort.

– Jeg had­de et møte med ban­ken, og da for­tal­te de meg hvor mye jeg kom til å ha i pen­sjon, og det var jo ikke mye. «Om du kan spa­re 17.200 kro­ner i må­ne­den, så går det greit», sa dem. «Jo, takk», sa jeg. Så skal jeg ha en ordna øko­no­mi i pen­sjons­al­de­ren må jeg rea­li­se­re en del pro­sjek­ter, sier Geir.

Da Geir for­lot Mu­stad var det med en ad­res­se­bok full av kon­tak­ter. Han had­de ryk­te på seg for å være en krea­tiv fyr som fikk ting til å skje, og det tok ikke lang tid før han had­de stab­let fle­re små og sto­re pro­sjek­ter på bei­na. Han had­de an­sva­ret for å ut­vik­le Nus­fjord i Lo­fo­ten som fiske­de­sti­na­sjon. Der­et­ter job­bet han noen år med å or­ga­ni­se­re fis­ke­tu­ris­men i inn­lan­det for Gjø­vik­re­gi­o­nen, og nå job­ber han med ut­vik­ling av fis­ke­tu­ris­me for Sør­øya. I til­legg har han etab­lert fle­re små sel­ska­per. Han sel­ger blant an­net fis­ke­tu­rer til ut­lan­det, fiskepins og skred­der­syd­d pro­fi­le­rings­ma­te­ri­ell fra Kina. Han har også gått til­ba­ke til fa­mi­lie­yr­ket, og dri­ver med nett­salg av bril­ler, der­iblant po­la­ri­ser­te fiske­bril­ler med styrke.

– Jeg vet egent­lig ikke om jeg er flin­kest til å set­te i gang ting, el­ler om jeg er flin­kest til å tje­ne pen­ger på det, sier Geir.

Han leg­ger ned kni­ven og smi­ler.

– Jeg kom over et ut­trykk for man­ge år si­den: «Born glo­bal». Jeg tror jeg er born glo­bal. Skal du set­te i gang en ak­ti­vi­tet, så er det ikke så stor for­skjell mel­lom å gjø­re den lo­kal og å gjø­re den glo­bal. I våre dager kan man virkelig gjø­re ting glo­balt, sier han.

Et re­sul­tat av den­ne unors­ke om­gjen­ge­lig­he­ten er at han nå har folk som job­ber for seg i alle ver­dens hjør­ner.

– Ved å jobbe på beg­ge ak­ser på glo­bu­sen har du mu­lig­het til å set­te i gang noe på kvel­den, og så er det fer­dig da­gen et­ter når du våk­ner.

<b>BLIKKON­TAKT:</b> … og der­som ag­net ikke du­ger, stir­rer Geir fis­ken i senk. (Foto: Bilal Saab)
BLIKKON­TAKT: … og der­som ag­net ikke du­ger, stir­rer Geir fis­ken i senk. (Foto: Bilal Saab) Foto: Aleksander Bergan

Det vik­tig­ste

Pla­nen for kvel­den er å prø­ve oss på dis­trik­tets mest po­pu­læ­re fisk – mjøs­ør­re­ten – og snart ser vi fle­re og fle­re bå­ter put­re ut fra havna på Gjøvik.

Så hva be­tyr egent­lig fis­kin­gen for Dr. Hook?

– Jeg tror be­tyd­nin­gen har end­ret seg litt si­den jeg fløy rundt på Vestlandet. Da var det mest å få fisk som jeg kun­ne stei­ke. I dag fis­ker jeg nok ikke så mye som folk tror, men de tu­re­ne jeg drar på er gan­ske sto­re og flot­te, og spen­nen­de. Og det blir ofte en god his­to­rie ut av det, og da er det man­ge som får det med seg, sier Geir.

Vi tit­ter inn i det lil­le ut­styrs­rom­met i gan­gen på jakt et­ter rett ut­styr for mjøs­ør­ret. Det er fylt til ran­den av snel­ler, se­ner, kro­ker og an­net nyt­tig og unyt­tig ut­styr.

– Jeg skal snart dø, sier han.

– Jeg har jo kan­skje bare 20 el­ler 30 år igjen, selv om jeg hå­per å bli 115, og da gid­der jeg ikke bru­ke tid på ting som er halv­veis. Jeg li­ker ikke når folk sø­ler bort ti­den min, og det sam­me gjel­der fiske. Skal jeg fiske, så fis­ker jeg på de beste ste­de­ne, og bru­ker de beste guide­ne.

Han for­tel­ler om en tur han og Team Mu­stad – hvor blant an­net også As­geir Al­ve­stad og Tor­unn Han­de­land er med – gjor­de til Mexi­co­gol­fen, og hvor­dan de fis­ket gulfinnetunfisk med pop­per i ly­set av ol­je­platt­for­me­ne.

– Jeg har nok blitt litt bort­skjemt, men skal jeg bru­ke tid og pen­ger på ting vil jeg ha det beste. Og skal jeg kom­me med et råd til folk som fis­ker rundt om i ver­den må det være å bru­ke guide. Det er fint å gjø­re ting selv, men når du har be­gren­set med tid, har du ikke råd til å prø­ve og fei­le, sier han.

– Svar­te jeg på spørs­må­let ditt?

Geir knip­ser i lufta.

– Nei, nå vet jeg: For meg er kan­skje det vik­tig­ste med fis­ket de dø­re­ne fis­kin­gen åp­ner. Og mu­lig­he­te­ne det gir meg, men­nes­ke­ne jeg får tref­fe, ste­de­ne jeg be­sø­ker og opp­le­vel­se­ne jeg får. Jeg har levd av det­te i snart 30 år. Det er vik­tig med pen­ger på kon­to, men jeg er utro­lig pri­vi­le­gert, og det fis­kin­gen gjør for meg … det er vik­ti­ge­re.

Stor ver­den

Vi tras­ker ned til bå­ten med fis­ke­stan­ga i hån­da, klar for å gi oss fatt på mjøs­ør­re­ten. Det blir ikke rare grei­e­ne. To fisk un­der min­ste­må­let. Men i mor­gen­ti­me­ne, når sola er i ferd med å stå opp over den rik­ti­ge si­den av Mjø­sa [Ha­mar-si­den, der­som noen lu­rer – journ.anm.] prø­ver jeg å lære meg den ki­ne­sis­ke set­nin­gen på ver­dens mest kjen­te opp­si­gel­ses­brev: «Shìjiè nàme dà wŏ yě yào qù kàn kàn» – «Ver­den er så stor – Jeg også vil se den».

Intervjuet ble gjort i 2019 og har tidligere stått på trykk i bladet Alt om Fiske nr. 8/2019.

Det skjulte friluftslivet i Norge - lytt til Podkasten Villmarksliv med Marius Nergård Pettersen:

Denne saken ble første gang publisert 08/02 2022, og sist oppdatert 09/02 2022.

Les også