Blank eller brun?

For å kunne stille den så presis som mulig, må vi vel vite mer om hva som skiller en ørretfisker fra en som bare fisker laks. Derfor har vi møtt en av hver - bokaktuelle Pål Krogvold og Øystein Aas.

Ser like ut

Gud bedre, så like dere er, tenker jeg om de to framtoningene som står på steinen framom fotografen og forsøker å se ham midt i normalobjektivet med fast blikk og saklige småsmil. For de har jo på seg en slags felles feltuniform med sandfargede vadebukser og store støvler. Han til venstre har endog tatt på en bandolæraktig vest med lommer struttende av hemmeligheter og duppeditter. Øynene hans blir borte i polaroidbrillens dype mørke. Den andre er ikledd jakke med moderne membran og one-size-skyggelue; på nytt norsk kalt caps med flertalls-s. Slik ser altså dagens fluefiskere ut når de fit for fight.

Fluefiskeren med kortest stang snakker i en jevn strøm om kapp med bekken bakom, mens eieren av den lengste stanga og største snella er tausere, lytter tenksomt, gir seg tid - og vet hva han skal svare. Og de har åpenbart mye å snakke om. For begge er de blant våre mest profilerte fluefiskere. Begge har de stukket hodene sine fram med hver sin nye fagbok i år. For dem har de høstet meget gode kritikker. Ikke overraskende kanskje, for begge underviser og vet at presentasjon er viktig for fluefiskere - i dobbelt forstand. Sist, men ikke minst: Begge er også faste medarbeidere i Alt om Fiske.

Forskjeller

Det er imidlertid noe som skiller, og det er viktigere enn stanglengde og AFTM-klasse. Pål fisker nemlig ørret, og synes at laksefiske er som en langdryg skytekonkurranse i stummende mørke. Øystein på sin side har alt det flegma som kreves av en laksefisker, og bruker flerfoldige, familiært framforhandlede uker på å vente på laksen hver sommer.

- Men slik ventetid er kvalitetstid! mener han. Derimot er han for lengst ferdig med å vente på at vinden skal legge seg over Hallingdalselva slik at ørreten tar tørt. Nå er Salmo salar - elvas sølvblanke konge - det eneste saliggjørende.

Kan være tilfeldigheter

- Hvordan er det blitt slik? slår jeg forsiktig frampå. - Hva gjør at Pål blir ørretfisker og Øystein laksefisker?

Med sin sedvanlige snakkesalighet griper Pål ordet først - nesten som en alfaørret på standplass.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

- Kanskje er det en stor tilfeldighet at jeg ble fluefisker. En sommer da jeg var guttunge, dro vi på ferie til Børtegrend i Telemark, og der fikk bror Jacob og jeg heltenning på ørretfiske med flue og dupp. Noen år seinere så jeg en fluefisker i marka hjemme, og tenkte at det kunne vel jeg også klare? Og det kunne jeg! Ørret var den eneste tilgjengelige fettfinearten, og fascinasjonen var selvforsterkende. Dette falt sammen med at det nye, nordiske fluefisket gjorde sitt inntog, og jeg begynte å binde fluer og bygge stenger med inspirasjon fra Sverige og USA.

- For min del fisket jeg først abbor og gjedde i hjemmetraktene mine i Østfold, følger Øystein opp, men på biltur med foreldrene mine opplevde jeg noe skjellsettende i en busslomme ved Gaula. Jeg så hvordan en fluefisker landet en blank laks - og skjønte straks at det var meg! Men veien dit var lang. Mens jeg studerte i Oslo på 80-tallet vanket jeg i fluefiskermiljøet, lærte dobbelttrekk og gikk på stangbyggingskurs med Pål. Av ham lærte jeg også sannheten; at ordentlig fluefiske er ensbetydende med nymfe- og tørrfluefiske etter vakende ørret. Jeg ville fiske tørt, men midt på 80-tallet sluttet det aldri å blåse ved Hallingdalselva. Etter noen sesonger var jeg drittlei av å vente på kveldsstilla. Det var vinden som gjorde meg til laksefisker...

Lakseduster

Flott om fluefiske etter laks

Grundig, oversiktlig og poengtert.

- Men laksefiske er vel nettopp å vente? innvender Pål. - For meg ser laksefiskerne ut som noen duster som bare står og henger på tohåndsstengene sine, ser utover elva og snakker om kubikk. Ørretfiske er mer aktiv jakt. Vi smyger, observerer og kaster...

- Det er en myte som må avlives. Laksefiske er like mye jakt som tørrfluefiske etter ørret, protesterer Øystein hoderystende. - Men det minner kanskje mer om reinsjakt. Det gjelder å være der med riktig ammo når dyra trekker forbi; når det kommer et flak av ny fisk opp i hølen. Men OK. For å fiske laks må du kunne holde ut, ha kondis til å vente.

Tolker tegn i elva

Pål er åpenbart ikke helt fornøyd med svaret. Etter noen sekunder slår han til med en ny spissformulering, som et kast med en eneste baksleng og syltynn snørebukt:

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

- Vi som fisker ørret vet når og hvor vi skal "skyte" - for vi kaster vanligvis på vak. For meg ser det ut som om dere laksefiskere bare denger løs der dere antar at laksen står? Er ikke det som om elgjegeren skulle plaffe løs med skudd etter skudd på et sted han vet at elgen passerer hver dag?

- Nei, nei! rister Øystein på hodet. - Vi laksefiskere vet mye om når og hvor, men tegnene vi leser i elva er ikke like tydelige som vakringer på blankt vann. Det gjør gleden enda større når vi har tolket dem riktig, og den blanke laksen tar flua som et sleggeslag. Og husk at den kan være stor. Kanskje 10-15 kg? Eller enda større.

Istedenfor å svare fra hofta, tar Pål en slurk av termoskaffen som har kommet fram; smaker, funderer og innrømmer med en skygge av et smil:

- Det var et helsikes dræl

- I dag kan jeg forstå suget etter det knallharde hogget og stor fisk, fordi jeg har kommet i skade for å fiske tarpon i Florida. Det har gjort noe med meg! Hadde laksesesongen vært i oktober og november, altså mellom ørret- og skisesongen, hadde jeg sikkert fisket laks også. Når sant skal sies, så har prøvd meg på laksen. Jeg har brukt ei uke av mitt liv både i Etne og Stjørdalselva. Det siste forsøket gjorde jeg i Gaula. Her skulle jeg fiske ei hel uke, men etter tre dager orket jeg ikke mer og dro til Rena for å fiske ørret. Jeg har også hatt en tohåndstang i ei uke, men det var et helsikes dræl.

Sære ørretfiskere

- Vanskelig å komme i gang som laksefisker? spør jeg.

Etter enda en kaffekjeft, følger Pål på med flere erfaringer fra sitt korte liv som laksefisker:

- Jeg synes egentlig ikke det var vanskelig å komme i gang som laksefisker. Det var bare å se på han som gikk foran meg og gjøre akkurat som han. Jeg har bare møtt hyggelige og hjelpsomme laksefiskere. Ørretfiskere er særere! De vil ha fisken for seg selv!

Øystein nikker samtykkende. Begge drikker mer kaffe.

Fluevalg

- Er det ikke slik at ørretfiskeren vet hva? At han velger flue ut fra kunnskap om ørretens byttedyr, men laksefiskeren velger ut fra trender og tro?

- Vi vet jo hva ørreten spiser gjennom sesongen, men hva med laksen? sier Pål som er kjapp til å smake på "tørrflua" jeg har lagt ut.

- Den er jo så primitiv at selv om den ikke skal spise, så spiser'n! Vi som fisker ørret kan velge fluene på logisk grunnlag, men uten fangstgaranti. Laksefiskerne må velge mer i blinde, og bruker vel omtrent samme framgangsmåten som ørretfiskerne før. Først prøvde de en March Brown, så en Olsen. Hvis ikke det funka, bandt de på en Heckham Peckham Green, og tok de fisk på den, brukte de den resten av året!

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

- Det stemmer nok ikke helt, innvender Øystein. - Men synspunktet har likevel en del for seg. Jeg synes nok at en del laksefiskere er overraskende opptatt av fluemønster. Fluas fart, dybde og størrelse er vel så viktig. Flertallet av norske laksefluefiskere er heller ikke særlig flinke til å utvide sitt tekniske repertoar. Det har kanskje dreid seg for mye om kasteteknikk det siste tiåret?

Villmarksfølelsen

Norsk insektlære for fluefiskere

Årets bok for norske ørretfiskere.

Enda en kaffepause oppstår mens Øystein skjenker. Så griper Pål ordet: - Lakefisket er for organisert for meg. Jeg elsker det frie livet med telt på vidda. Slik er det ikke ved lakseelva. Du kjører ned til fiskeplassen. Veien går rett ved. Valdet er på 300 meter, og det er mye folk overalt.

- For meg lyder det som en beskrivelse av Hemsila eller Rena, parerer Øystein kjapt.

- Slik trenger det ikke være. Reis til Nord-Norge. Det kan du virkelig oppleve villmarksfølelsen ved lakseelva. Fisket er billig. Og du kan få laksen til å ta på tørt.

Jeg ser at Pål spisser ører.

Trenger flere som Pål

- I det hele tatt er det ikke så stor forskjell på laksefiske og ørretfiske som mange vil ha det til, sier Øystein med professorautoritet. - Husk at ørreten og laksen er svært nære salmo-slektninger. Dagens fluefiskere bør være opptatt av helt andre forhold enn om laksen er dummere enn ørreten. Vi må tenke mer på rekruttering i en tid da foreningslivet ligger nede og nettet overtar for naturen. Pål var mitt forbilde når jeg var 19 år. Dagens debutanter trenger også slike forbilder. I dag er det dessverre for mange fluefiskere som måler sin egen suksess i andres fiasko. Det har skremt mange fra å begynne med fluefiske - uansett om fisken er brun eller blank.

Pål nikker.

Denne saken ble første gang publisert 15/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.