Når øyet ikke lenger virker, er det likevel ikke helt mørkt
En morgen våknet Kenneth med en følelse av at det venstre øyet skulle eksplodere inne i hodet hans. Øyet ble operert, sluttet å virke og til slutt fjernet. Da var det Simen Hegg Lofstad sto klar til å utøve ren kunst på et øyeblikk.
Et fast håndtrykk og et direkte blikk − mer skal gjerne ikke til for å gjøre et godt førsteinntrykk. Men hva slags inntrykk skapes når et øye mangler, og det bare er en grop i ansiktet, et tungt øyelokk uten noe bak eller en lapp Kaptein Sortebill verdig?
− Det er jo egentlig bare pynt, sier Simen Hegg Lofstad.
Om ikke blikk kan lyve, kan du bli lurt. I hvert fall av øynene Simen Hegg Lofstad lager.
Grønn stær
Med øvede hender fører han en tynn pensel over den ovale og buede akryl-overflaten. Fra kanten og inn mot midten bryter hårfine røde streker den hvite overflaten for å imitere blodårer. I midten; en brun sirkel med en sort i midten.
Lofstad er anaplastolog og okularist. Faget hans er en blanding av kunst og anatomi der målet er reparere vansirede, misformede eller fraværende deler i ansiktet, først og fremst øyne.
− Øyet er jo det første man ser. Ikke rart de fleste bryr seg med hva de har der øyet skal sitte, sier Lofstad.
Grønn stær, konkluderte legene, da Kenneth Dillen kom med øyet som truet med å sprenges inne i hodet hans.
− Jeg klarer meg godt med ett fungerende øye. Men når det ikke er noe der det andre skulle vært, hender det at folk rykker til eller ikke klarer å se meg i ansiktet og snur seg vekk, sier Kenneth Dillen.
− Det kunstige øyet gjør at jeg selv kan velge hvem som skal få vite at jeg mangler et øye. Og når, sier Kenneth.
Noe mangler
Glassøyne har gjennom generasjoner vært en slags trøst for soldater, skamfert i krig. Men også i fredelige samfunn ryker vårt mest fremtredende sanseorgan stadig; kreft, ulykker, fyrverkeri, medfødte mangler − om årsakene er mange, er resultatet iøynefallende − bokstavelig talt. Simen Hegg Lofstad og hans kollega Malene Grip bruker akryl som råstoff for reserveøyet, i Tyskland brukes fortsatt glass.
− Et manglende øye er en tydelig defekt. Ett lukket øye og ett åpent er nesten mer synlig enn en svart lapp. Men en øyeprotese gjør at man får en ny anledning til å gjøre et godt førsteinntrykk. Mange sier noe mangler når protesen ikke er der, sier Simen Hegg Lofstad.
Arbeidsstedet hans er firmaet Maine Grip AS som ligger i tilknytning til øyeklinikken på Ullevål sykehus. Her har han og sjefen hans Malene Grip to rom som tjener som arbeidsværelse, fabrikk, lager og atelier. Utenfor sitter pasienter i kø. Noen er torturofre. Andre har måtte fjerne øyet på grunn av sykdom.
− Ingen vet eksakt hvor mange som har øyeprotese i Norge. Sentralt register mangler. Men ut ifra hvor mange pasienter vi har laget øyne til og internasjonal statistikk, vil jeg gjette på 4–5000 mennesker, sier Malene Grip.
Tempoet er høyt. Behovet for kunstige øyne er stort og pasienter som allerede har fått, er stadig innom på kontroll. Familiefirmaet jobber tett både med øyelegene på klinikken, og med det tverrfaglige teamet av leger, kirurger, tannleger, plastikkirurger og teknologer i den nasjonale behandlingstjeneste for ansiktsskader − øye for øye, tann for tann, så å si.
Ser riktig ut
Så lenge muskulaturen er intakt, vil også et kunstig øye følge et friskt fra side til side, slik som hos Kenneth Dillen.
− Målet mitt er at man skal glemme at det i det hele tatt er en protese der, sier Lofstad.
Den utdannede tannteknikeren setter pris på pasientkontakten.
− Jeg sitter i timevis ansikt til ansikt med pasientene og prøver å kopiere det friske øyet, mens vi prater. Mange av dem har mye å fortelle, sier Simen Hegg Lofstad.
Han beskriver arbeidsteknikken som nokså lik tannteknikerens: Formene som emnet støpes i er de samme. Det er også etterarbeidet med sliping og polering. Etter ti timers arbeid er gjerne øye-kopien klar til bruk.
− Men mens tannteknikeren stort sett bare har direkte kontakt med pasienter når noe er galt, får jeg et langt nærere forhold her. Også med barn som kommer inn for å få øyeprotese. Om de vil, kan jeg lage både øye med tofarget iris, drageøye eller hodeskalle-øye. Min motivasjon er pasienten og ønsket om at de blir fornøyd. Det er ikke alltid jeg treffer på farge og fasong, og da får vi prøve igjen.
Tilbakemeldingene fra pasientene?
− Noen fremstår som om de knapt bryr seg, andre kaster seg gråtende om halsen min av lykke når protesen er ferdig. De fleste bryr seg, når det kommer til stykke.
− Reparerer du naturen eller erstatter den?
− Jeg prøver å etterligne den, selv om det er vanskelig, sier Simen Hegg Lofstad.
Denne saken ble første gang publisert 06/04 2023, og sist oppdatert 06/04 2023.
