Besøk vakre Hovelsrud gård ved Mjøsa
Bli med inn i en aldeles vakker hage ved Mjøsas bredd med duftende rosebusker, prydbed og fontener anlagt i nydelige, geometriske former.
To timers kjøring fra Oslo ligger Helgøya, en frodig innlandsøy som er perfekt plassert midt i Mjøsa.
Her finner du storgården til Marianne Olssøn, Hovelsrud gård, som er åpen for besøkende om sommeren.
Adkomsten er på baksiden av huset, som for all del er flott i seg selv.
Men det er når du kommer på forsiden, og panoramautsikten åpenbarer seg – nydelig akkompagnert av duftende roser, prydbed og fontene anlagt i vakre geometriske former, at du virkelig mister pusten.
På hver side av ripshekken står 110 epletrær i et perfekt rutenett, og nedenfor porten reiser det seg den flotteste kastanjeallé, som leder ned til vannet.
Kom i båt
– Tilbake på 1800-tallet ankom folk med båt, det var datidens E6, forklarer Marianne, som har vokst opp på gården.
– Det er laget slik at når folk kom oppover alleen, skulle huset og hagen trone på toppen og gi et staselig inntrykk.
Og ja, når du står med Mjøsa i ryggen og løfter blikket, troner hovedbygningen på Hovelsrud gård staselig på toppen av høyden!
Les også: Slik deler du planter for å få flere
Men mye har skjedd fra 1800-tallet og frem til moderne tid.
For bare ti år siden så dette ut som mange andre storgårder med store plenflater, peoner, potentilla-busker og store frukttrær – en mer lettstelt og praktisk hage laget etter 1960-tallets idealer.
Da Marianne og familien overtok gården i 2009, fant de en hel bok med gamle tegninger datert tilbake til 1840, fra da Mariannes tippoldefar Nils fikk gården i gave av sine foreldre.
Da startet hun og ektemannen Are Herrem et møysommelig arbeid med å tilbakeføre huset og hagen til slik det så ut i 1840. De har brukt mye tid på å gjenreise stedet etter tegningene de fant, og har restaurert både inne og ute. I 2014 fikk de EUs kulturvernpris for arbeidet.
– Det er detaljerte tegninger med nøyaktige mål, planter og sorter, så store deler av hagen har vi laget så tidsriktig som det har latt seg gjøre. Vi har for eksempel hentet inn historiske, lokale stauder for å få det så likt som mulig.
Les også: Slik lykkes du med uterommet
Gamle lokale stauder
Men en blåkopi er det ikke. Mens det er tegnet inn kjøkkenhage på begge sidene av huset, synes de selv de hadde nok spiselige vekster, og laget heller en «broderibord» av hekk, inspirert av bordene som er en del av husets dekor.
– En slik bord så vi på en av våre hagereiser til utlandet. Vi oppsøker en del andre historiske hager i for eksempel Sverige og Danmark, og lar oss gjerne inspirere.
– Vi har fått tak i gamle, lokale stauder på flere måter. Noen har vi fått fra hageeierei nærheten. Andre har vi kjøpt på Hagehistorisk marked på Sveinhaug i Ringsaker, som arrangeres første helgen i september hvert år. Der står gartnerskolen Vea og selger stauder fra gårder i nærområdet, forteller Marianne.
I hagen er det brukt flere forskjelligehekkplanter.
– I den formelle delen av hagen har vi brukt bjarkøyspirea til borden. Det er den samme spireaen som ble brukt i gamle dager. På tunet har vi brukt alperips. Begge typer er villige, hardføre og lette å formklippe, sier Marianne.
I kjøkkenhagen har paret laget hekker med gressløk og isop. Isop kan formklippes flere ganger i sesongen, og gressløken skjærer de ned etter blomstring, da kommer den fint en gang til i løpet av sesongen.
Les også: Slik dyrker du dine egne krydderurter
Presisjon
Symmetri og rene linjer er viktig i en 1800-talls formalhage, som man også ser på denne gamle tegningen av hagen (bildet).
– Forbildet vårt er det italienske villaanlegget fra 1800-tallet. Kjøkkenhagen er i mønster. Alt ersymmetrisk, med orden og struktur, forklarer Marianne. Og kjøkkenhagen, den plantes på nytt hvert år.
– Vi planlegger en del på forhånd, og driver også et vekstskifte slik at plantenes plassering roterer fra år til år. Vi måler opp med målebånd og spenner opp tråder for å få nøyaktige mønster! avslører Marianne.
Alt måles opp på centimeteren for å få de rettegeometriske formene, og salat plantes gjerne annenhver grønn og rød – slik at kjøkkenhagen er like mye til pryd som til nytte.
