Nordmannen som vil til Mars

Det høres nærmest ut som science fiction, men for det private romentreprenør-selskapet Mars One er planene ingen spøk:

I 2022 planlegger selskapet at fire personer skal klatre om bord en SpaceX-rakett av typen «Falcon Heavy» og sette kursen for Mars. Her skal de bli de første bosetterne i en marskoloni som vil telle 20 personer innen 2034.

En av disse kan være nordmannen Robin Ingebretsen (18).

- Ingebretsen har søkt på marsoppdraget som den eneste nordmannen, bekrefter medisinsk ansvarlig for prosjektet, Norbert Kraft, i en e-post til Side3.

Bare ett problem ...

Sjansen til å skrive seg inn i verdenshistorien gjennom et dristig romeventyr, kan være fristende for mange. Men det er ett problem. Mars One har teknologi til å sende mennesker til Mars, men ikke til å hente dem hjem igjen.

Reiser du til den øde, røde planeten, reiser du dit for godt.

Det kan høres ut som et mareritt for de fleste, men for Robin er det en drøm.

- Dette har jeg drømt om siden jeg var fire, fem år og så «Apollo 13» for første gang. Jeg kunne se den filmen flere ganger daglig. Siden har jeg daglig drømt om å dra ut i verdensrommet, forteller han til Side3.

Han oppdaget først marsprosjektet på et nettforum, og sendte en e-post via nettsiden til Mars One og forhørte seg om detaljene i prosjektet. Deretter fulgte en e-postutveksling hvor 18-åringen understreket sitt ønske om å være med.

- Så, for rundt 14 dager siden, hadde jeg det første intervjuet med Norbert Kraft i Mars One, forteller Robin.

- De ville vite om livet mitt, hva jeg driver med og fremtidsplaner. Selv fikk jeg høre flere detaljer om prosjektet, og tenkte for alvor at «dette er mulig å gjennomføre».

- Trenger nyttige folk

Robin går siste år på realfag ved Sola videregående skole i Stavanger. Mars One-grunnlegger Bas Lansdorp har forklart at de ser etter ressurssterke og ikke minst smarte mennesker når de leter etter kandidater til marsoppdraget. Selv sier Robin at han gjør det greit på skolen. Karakterne går litt opp og ned, avhengig av hvor mye han jobber.

Etter videregående vurderer han ingeniørutdannelse. En plan Mars One liker, ifølge Robin.

- De trenger folk som har utdannelse og gjerne utdanninger hvor en kan gjøre noe nytte for seg, sier han.

Det skal være sikkert og visst.

I grove trekk går planen til Mars One ut på å trene de utvalgte, og særdeles eventyrlystne astronautene, over en periode på åtte år. I denne perioden vil automatiserte roboter bli sendt til Mars for å finne det ideelle stedet å opprette en koloni, og bygge de første boenhetene. Etter endt trening må astronautene holde ut en romreise på syv måneder før de når frem til Mars.

Her skal de så bygge nye boenheter til en ny gruppe som kommer i 2025.

(Se faktaboks med tidslinjen for prosjektet oppe til høyre)

- Treningen vil være svært omfattende. Disse menneskene må være i stand til å takle og løse alle problemer som møter dem på egen hånd, særlig den første gruppen som bare er på fire mennesker, forklarer Lansdorp.

- De vil få all den tekniske treningen de trenger for å overleve på Mars, men også bli trent psykologisk. Det er et enormt skritt de tar, når de forlater alt og alle på jorden for å bosette seg på en annen planet.

Robin innrømmer at det vil være med blandete følelser en forlater jorden for aldri å komme tilbake.

- Jeg vet det vil være forferdelig å aldri kunne kjenne lukten av havet eller snø mellom fingrene, eller ha kontakt med familien igjen. Men jeg håper og tror jeg vil komme over det etter hvert. At livet på Mars også vil bli dagligdags.

Han sammenlikner marskoloniseringen med utvandringen til USA på 1800-tallet.

- Vi må kanskje flytte til en annen planet en gang i fremtiden, så hvorfor ikke være med på dette allerede nå? Hvis jeg får være med, vil det være det beste som har skjedd meg noen gang. Jeg vil gjerne få være med på noe så stort.

Livet på Mars

Som 18-åring har han ikke tenkt altfor mye på mulige behov i fremtiden for å finne seg en partner og stifte familie.

- Det er jo ting jeg tenker på, men ikke veldig mye. Men det skal jo bli en koloni der oppe, så hvem vet?

Bas Lansdorp forklarer at gruppene som blir sendt til Mars vil bestå av både kvinner og menn, men mest fordi en slik sammensetning fungerer best når en gruppe blir presset sammen på et trangt område.

Han er usikker på hvor ideelt det er å oppdra barn på Mars.

- Mars vil ikke være et hyggelig sted å ha barn i løpet av de første årene. Det er mange farer på Mars og omgivelsene vil være ekstremt farlig. Enhver ansvarlig, potensiell forelder burde konkludere med at det ikke er smart å få barn under slike forhold, og vi regner med at våre smarte og ansvarlige astronuater kommer til den samme konklusjonen, sier Lansdorp.

Lansdorp forklarer at de som blir valgt ut til å reise til Mars vil være ekstremt opptatt av Mars, og hovedsakelig drive med forskning.

Men man kan naturligvis ikke jobbe hele tiden. Vil det bli mulig å så på TV på Mars og ha kommunikasjon med familie og venner?

- Astronautene vil selvsagt ha fritid og i denne fritiden kan de se på TV, spille dataspill, alt en kan gjøre innendørs på jorden. Det er mer vanskelig med ting en har lyst til å gjøre ute fordi en da må ha på seg en avansert romdrakt, forteller Lansdorp.

Et gigantisk realityshow

Medgrunnlegger Bas Lansdorp forteller at planen for å lykkes med prosjektet involverer enorm mediedekning. Tenk «Big Brother» ganget med 144

- Alle i verden vil kunne følge med mens prosjektet virkeliggjøres, og hva som skjer på Mars, har han uttalt.

Det er med andre ord ikke tilfeldig at Mars One-prosjektet har knyttet til seg Paul Römer, en av skaperne av «Big Brother». Selskapet håper at ekspedisjonen vil overgå medieoppmerksomheten våghalsen Felix Baumgartner fikk da han gjennomførte tidenes høyeste hopp fra kanten av verdensrommet. Over åtte millioner mennesker var logget på samtidig for å se hendelsen direkte.

Dette reagerer den norske romveteranen Erik Tandberg på.

- Mars One har åpenbart undervurdert de tekniske, medisinske, økonomiske og tidsmessige problemene som er knyttet til etableringen av en bemannet base på Mars. Planene gir inntrykk av at det hele dreier seg mer om underholdning enn sikkerhet for deltakerne - de har jo likevel bare enveisbillett. Dermed kan det lett oppstå også etiske, moralske og juridiske problemer, skriver han i en kommentar i «Vi Menn».

En av vitenskapsmennene som stiller seg bak prosjektet, er fysikeren Gerard 't Hooft. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1999 for hans avgjørende bidrag innen kvantestrukturen og teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken.

- Min første inntrykk var at dette var et ekstraordinært prosjekt fra mennesker med visjoner og fantasi. Men samtidig tenkte jeg, som alle som blir konfrontert med en slik idé, dette vil aldri gå, uttaler han.

Ved nærmere bekjentskap med prosjektet, skal han imidlertid ha skiftet mening.

- Dette er faktisk noe som kan gjennomføres. Dette prosjektet synes å være den eneste veien mennesket kan oppfylle drømmen om å utforske det ytre rom. Det kommer til å bli et veldig spennende eksperiment, uttaler han.

Mars One skal starte opptaksrunder over hele verden i 2013. Det vil første bli et nasjonalt uttak, hvor Robin må overbevise mot eventuelt andre nordmenn som melder sin interesse. Deretter går kandidatene videre til et internasjonalt uttak hvor de 40 beste plukkes ut.

Denne saken ble første gang publisert 19/01 2013.