Krig og julefred
Når det ikke er "fred på jord"
"Den mest historiske dagen noensinne på slagmarken", skrev korporal Albert Wyatt hjem til sine foreldre. Han hadde akkurat deltatt i en vennskapskamp i fotball. Mellom Tyskland og England. Mellom skyttergravene ved fronten under en julepause i 1. verdenskrig.
Jada, du har sikkert hørt historien utallige ganger. Men likevel: Soldater feirer jul, de også. Og markeringen av høytiden som normalt feires i familiens lune skjød kan få de mest besynderlige og absurde utslag.
Aisnedalen var ett sted tyske og engelske soldater sto, eller rettere; lå, overfor hverandre da det stundet mot jul 1914, og historiens blodigste krig var godt i gang. I ingenmannsland mellom tyske og engelske skyttergraver lå drepte soldater som ingen kunne hente uten overhengende fare for egne liv, drepte soldater som lå an til å ikke bli begravet engang.
Brev hjem
Den 21 år gamle korporalen Albert Wyatt kom til fronten ved Wulverghem i Belgia i desember 1914 sammen med Chreshire-regimentets 6. bataljon. Julaften lå han i fremste linje i skyttergravene.
«Det var ingen rifleskudd da vi hørte noen synge julesanger. Så ble det ropt ut «Tre rop for engelskmennene». Til vår store overraskelse kom ropene fra de tyske skyttergravene. Så startet både våre menn og tyskerne å synge salmer sammen», skrev han senere hjem til sine foreldre.
I brevet fortalte han at tykk tåke preget 1. juledags morgen. Først utpå dagen ble sikten bedre.
«Da hørte vi tyskerne rope «kom hit over, vi skal ikke skyte». Så klatret de opp av skyttergavene. Da våre gutter så det, gjorde de det samme. Tyskerne startet å gå mot våre stillinger og to eller tre av våre gutter gikk ut for å møte dem. Da de møttes, ønsket tyskerne dem god jul på engelsk.
Til vår store overraskelse oppdaget vi at vi slåss mot menn gamle nok til å være våre fedre, og de fortalte oss at de hadde fått nok av krigen, ettersom de nesten alle var gifte menn.
Vi avsluttet på den gamle måten, sparket fotball mellom frontlinjene. Så fotball i skuddlinjen mellom briter og tyskere er sant, ettersom jeg var en av dem som spilte», heter det i brevet.
Grandnevøen til Albert Wyatt, Mark Merrison, uttalte til avisen Eastern Daily Press for noen år siden at han ikke hadde noen grunn til å betvile riktigheten av korporal Wyatts beretning. Andre har referert til fotballsparkingen som en myte.
Gaver og begravelser
At det over store avsnitt av vestfronten var uoffisiell våpenhvile i julen 1914, er imidlertid godt dokumentert. Det er også dokumentert at soldater fra de krigførende partene møttes i ingenmannsland, hilste og byttet mat og suvenirer. Døde soldater ble hentet ut og felles begravelsesseremonier ble arrangert.
Det kom ikke i stand tilsvarende våpenhviler året etter.
Julefeiring er en kristen tradisjon, og slik sett ingen grunn til å la våpen hvile for stridende som bekjenner seg til andre religioner. Likevel er det få eksempler på at minimumsberedskap i julen er utnyttet av angripende parter, i hvert fall i moderne tid. Dermed har også soldater fått anledning til å feire en slags jul, selv om de aktivt bidrar til at englenes sang om fred på jord ikke er særlig relevant.
Denne saken ble første gang publisert 19/12 2019.
