Volvoen fra 2004 ble altfor ny. Sune (22) byttet den ut med klassiker

Vi begynner med bilens eier, Sune Risa. 22 år gammel og utdannet bilmekaniker. For tiden videreutdanner han seg innen maskin­teknikk på Stavanger Offshore-teknisk fagskole. 

Praktisk tilnær­ming til yrkeslivet har han fått gjennom familiebedriften S. Risa AS som produserer lastebilutstyr for brøytestikker, skiltvask, tunnelvask og brospyling. Faktisk er de ledende i verden på slikt utstyr, og det på tettstedet Undheim i Time kommune i Rogaland. 

Bedriften ble startet av Sunes beste­far i sin tid og anleggs­området deres danner basis for bildene du ser på disse sidene.

Noe attåt 

Sune har tross ung alder allerede rukket å restaurere et par biler, blant annet en 73 Volvo 144 De Luxe. Den fikk ikke lov til å forbli helt original og ble tilført en frisk B20 med forgasser og turbo, et oppsett som ikke var helt rett frem. 

Sune liker, som veldig mange andre unge (og voksne) motorentusiaster, å sette sitt preg på kjøretøyet. Han er eier av denne flotte 1977 Volvo 244DL som vi trygt kan si har noe «attåt» både her og der. Bilen ble kjøpt slik den ser ut på bildene, så Sune kan ikke ta æren for bygget, noe han heller ikke akter å gjøre.

Dog er den i hans øyne mer eller mindre prefekt, så da den ble lagt ut for salg, var han ikke snau med å handle. Det bør også nevnes at Sune kjøpte en 2004 Volvo V70 til hverdagsbruk, men den ble rett og slett for ny. Da var det bedre å bytte den ut med en 70-tallsklassiker fra samme merke.

Ungdomsbilen

Volvo 240 har for lengst blitt en inngrodd anstalt i ungdomskulturen, mye på grunn av at foreldrene til dagens ungdom hadde slike biler i sin ungdom. En aldri så liten kulturarv der altså. Det involverer ofte tuning eller modifisering. En 240, gjerne i en litt dempet «protese-aktig» farge som her, er et perfekt lerret for egen bil-relaterte utfoldelse.

Kanskje Volvo så dette i krystallkulen, for maken til ombyggingsmuligheter. Nyere turbomotorer? Ingen problem. Volumrik, buldrende V8? Null stress. Mulighetene er mange. 

Sunes 240 er intet unntak. Under panseret hviler en B230 motor med turbo hentet fra en 940. Konservativt oppgitt til 220–230 hester, betydelig mer enn hva den opprinnelige B21-motoren i sin tid greide. 

Motoren mater kreftene gjennom den originale manuelle kassen med fire trinn og elektronisk overdrive, som igjen sender kreftene bak til den originale bakakselen. Her er det skandinavisk robusthet som råder. Hva annet kan man forvente av Volvo?

Bilen er smakfullt senket med godkjent senkesett fra Koni med justerbare dempere, som er satt opp sånn midt imellom stiv og myk. Et kompromiss, for som Sune selv sier: – Får du vondt i ryggen av fartshumper, da er det for stivt.

Vi kunne ikke ha vært mer enig.

Bilen er skodd med 225/40-18 med fem-eikers lettmetallfelger. Hjulene bygger fint ut i hjulbuene og tross lavprofildekkene har den opprettholdt sin vante og særegne «Volvo-het» hva gjelder kjørekomfort. Foruten felger og senkesett er eksosen det neste som avslører at Sunes 244 har noe mer enn en slapp B19 eller B21. 

Røret måler tre tommer i diameter helt til enderører. Innvendig finner man sportsratt og sportsinstrumenter, og selv den observante leser vil neppe legge merke til at klokken midt i dashbordet nå er en ladetrykksmåler.

Blinklysene foran er byttet fra oransje til klare, og tidsriktige Hella tusen­metere er selvsagt på plass.

– De lyser, men hjelper overhodet ikke på helhetsbildet en mørk høstkveld. Men de ser kule ut, da, sier Sune. 

Introdusert for 50 år siden

Svært mange nordmenn har et nesten inderlig forhold til Volvo 240. Offisielt markedsført som 200-serien, ble den introdusert høsten 1974 (som 1975-modell) og var arvtageren etter 140-serien, som gikk ut av tiden i 1974.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Produksjonen varte til 1993 med til sammen 2,8 millioner solgte biler til slutt. Den var å få som enten 240 (firesylindret motor) eller 260 (sekssylindret motor), og i en rekke forskjellige utstyrsvarianter (DL, GL, og L), samt karosseriformer som firedørs sedan, todørs sedan eller femdørs stasjonsvogn. 

Unntaket er 260 som et lite øyeblikk var å få som todørs coupé i form av 262C Bertone. I kjent stil er det siste tall i modellbetegnelsen som angir antallet dører.

240 gjennomgikk noen oppgraderinger opp igjennom årene, men var alltid trofast mot sin opprinnelige form. Av naturlige årsaker fokuserer vi på første generasjon. 

Et par år før lansering, utviklet Volvo sin VESC ESV i 1972. En prototyp for eksperimentelle sikkerhetsløsninger i biler.

 Satt side ved side med en tidlig 240 er det lett å se familietrekkene. Med 240 ble «Volvoen» mer sofistikert. Den fikk MacPherson fjærben foran, mens den opprettholdt hekkdesignen fra 140, dog med visse forbedringer. Styring ble sterkt forbedret ved hjelp av tannstagstyring i stedet for den tradisjonelle snekka. Servostyring ble standard på 244GL, 264DL og 264GL.

Designet har hint av 140-­serien, med den skråstilte fronten, inspirert av den tidligere nevnte VESC ESV. Designet vedvarte nærmest uforandret fra 1974 til 1977, med en liten facelift for modellår 1978, og en litt større i 1979. 1978 var dessuten et viktig år: lakken ble mer rustbestandig. 

Tidlige biler ble bygget med den nå aldrende B20-en, mens B19 og B21 med overliggende kamaksel overtok etter kort tid.

Veien videre

Den modifiserte Torslanderen er i trygge hender hos Sune, men om den får være helt i fred vites ikke. Sune utelukker ikke mer motor. 300–400 hestekrefter står på ønskelisten, men det må ikke bli for mye slik at Sune ikke kommer av flekken og spoler bakdekk helt ned til korden.

Nei, det må være anvendelige hestekrefter. Litt fornuft er det i galskapen også. Sune er ikke alene, og deler sin interesse med mange andre unge lovende motorentusiaster der ute. Mange har interesse for det originale og snakker nedsettende om de som modifiserer og tuner, men interessen for gammel bil er den samme.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 12 2025