Testet: Audi Q7 e-tron, BMW X5 40e, Mercedes-Benz GLE 500e og Volvo XC90 T8
Hvilken lade-SUV er best?
De ladbare stor-SUV-ene gir deg mer krefter og luksus, uten at prisen går til værs. Men det er store forskjeller i egenskaper.
Man skulle tro det fantes en slags konsensus om hvordan teknikken i en stor lade-SUV skal være, men forskjellene er ganske store. På den ene siden Volvo med en firesylindret bensinturbomotor til å drive forhjulene, mens elmotoren bak har eneansvar for å drive bakhjulene og skape firehjulsdrift.
I den andre enden Audi Q7 med treliters V6 turbodiesel og elmotor som i fellesskap driver det permanente 4WD-systemet (quattro). Det samme prinsippet gjelder 4WD-systemet i BMW (xDrive) og Mercedes (4Matic), men BMW bruker i likhet med Volvo en firesylindret bensinturbo, mens Mercedes lar en turboladet treliters V6-bensin fyre opp under panseret.
Mest plass i Volvo og Audi
Når vi slår sammen de viktigste av de 28 interiørmålene fra hver bil vi tester, blir det fort klart at målebåndet viser det samme vi ser og føler når vi beveger oss i kupe og bagasjerom. Den svære Audi Q7 og snusfornuftige Volvo XC90 er noen viktige centimeter større enn X5 og GLE. Det merkes best på benplassen i baksetet, der det er storbildimensjoner over de to førstnevnte, mens du merker at BMW og Mercedes ikke har like mye plass å rutte med.
Også i bagasjerommet er det stor forskjell i lengde og høyde. Mercedes og BMW er kortere utvendig enn de to andre, så at de er litt mindre plass i lengderetning må du regne med. Men særlig i Mercedes stjeler batteripakken så mye plass i høyden at bagasjerommet blir komisk lite i forhold til bilens ytre dimensjoner.
Til sjuende og sist tar Volvo hjem seieren på det praktiske området. I et ellers jevnt løp med Audi, er det muligheten for sju seter som tipper vektskålen i Volvos favør.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Trekker tungt
Store SUV-er er i utgangspunktet tunge. Og med elmotor og batteripakker blir de ikke lettere. Volvo veier minst med 2280 kilo, mens Audi veier formidable 2520 kilo (egenvekt med fører). BMW nøyer seg med 2305 kilo, mens vekten stopper på 2465 kilo for Mercedes. Det betyr at du i utgangspunktet kan stryke “dynamiske veiegenskaper” på ønskelisten, og heller notere “komfortabel” som det viktigste stikkordet for hvordan en stor lade-SUV skal oppføre seg.
En Audi Q7 e-tron med luftfjæring oppfyller det kriteriet til perfeksjon og er den mest behagelige bilen i vi har kjørt på norsk vei. Vi har ennå ikke møtt den ujevnheten som klarer å forstyrre roen, støynivået er behagelig og i lave hastigheter stopper dieselmotoren og lar den lydløse elmotoren gjøre jobben. Mercedes GLE 500e har også suveren kjørekomfort, mens BMW X5 oppskriftsmessig kjennes unødvendig stiv ut.
Den stramme fjæringen gir ingen store pluss for kjørefølelsen i denne biltypen. Volvo XC90 er ikke like silkeaktig som de to mest komfortable, men klarer i stedet å formidle en slags følelse av oversikt og lettkjørthet fra førerplass. Den minst uhåndterlige av de fire, om man klarer å lage et kompliment av det.
Alle bilene kan trekke tung til svært tung henger, et viktig element for mange som vurderer bil av denne typen. Audi har tydeligvis tenkt å seire på alle kilo-kriterier og Q7 e-tron kan trekke henger på hele 3500 kilo. Fulgt av BMW, Volvo og Mercedes (2700, 2400 og 2000 kilo). Fritt for ikke å kjøre i glatte nedoverbakker med en slik rigg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Enorme ytelser
Det startet med Tesla Model S, og det har fortsatt med en stadig lengre rekke av ladehybrider: Nordmenn nyter sine avgiftsfri elektriske kilowatt, og gjør det med verdens beste samvittighet. I våre testmålinger setter de ekstra kreftene tydelige spor; de siste par årene har vi måtte omdefinerer kriteriene for en “rask” familiebil flere ganger.
For ikke lenge siden, da norske familiebilkjøpere syntes 1,6-liters diesel hadde nok krefter, gjorde de fleste forbikjøringsintervallet på 60–100 km/t på rundt 6 sekunder og 80–120 km/t på ca. 10 sekunder. En litt sprekere familiebil klarte det på 5 og 7 sekunder.
Hva skal man da si om 2,3-2,5 tonn tunge SUV-beist som lekende lett gjør de samme spurtene unna på 3-4 sekunder? Overkill ligger langt ute på tungespissen, men vi sier det ikke. I stedet følger vi logikken i ølreklamen: Enjoy responsibly.
Aller raskest er Mercedes, så tett fulgt av Volvo og Audi at det i praksis spiller liten rolle. I den grad BMW henger etter, merkes det best ved at den firesylindrete motoren høres en smule anstrengt ut. Det gjelder også hos Volvo, for seks sylindre – enten de fores med diesel eller bensin – gir en helt annen og virkningsfull klang når hestene slippes fri.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En halvliter på mila
Det lyder selvmotsigende når man gjør store, tunge og motorsterke biler enda tyngre og mer motorsterke for å spare drivstoff og miljø. Nå tror vi de færreste stopper hver 3–4 mil for å lade. Men om man kjører korte distanser og lader hjemme, på jobb og på kjøpesenteret gir det trolig en liten lokal utslippsfordel.
Vi har testet rekkevidde ved elektrisk drift ved typisk nærkjøring og forbruk på langtur. Og da er det i realiteten bare på en av bilene vi kan måle en vesentlig forbruks- og rekkeviddefordel: Kombinasjonen av en sparsom dieselmotor og et svært batteri (17,3 kWh mot rundt 9 kWh for de andre) gir Audi Q7 e-tron et merkbart overtak.
På vår 200 km forbruksrunde ender den opp med et testforbruk på 0,5 l/mil. Volvo klarer 0,71 l/mil, BMW 0,83 l/mil og Mercedes 0,93 l/mil. Rekkevidden i vår 84 km forbruksrunde for elektrisk drift er på 52 km for Audi, 32 km for Volvo, 25 km for BMW og 17 km for Mercedes.
Det var kaldere da vi kjørte testene for BMW og Mercedes, og de ville ha kommet noen kilometer lenger med samme kjøreforhold som for Volvo og Audi. Volvo er den eneste av bilene der drivstofftanken er merkbart mindre enn i normalversjon: Med 50 liter blir depotstoppene hyppige enn vanlig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Vi velger Audi
En Audi Q7 e-tron starter på 882 400 kroner og er dermed rundt 15 000 kroner rimeligere enn dieselutgaven med 272 hk. Den rimeligste BMW X5 40e koster 784 800 kroner og ligger ca. 120 000 kroner under den sammenlignbare dieselutgaven (30d) i pris.
Volvo XC90 T8 starter på 931 000 kroner og er dermed ca. 70 000–115 000 kroner dyrere enn tilsvarende utstyrt diesel (D5 og D4). Mercedes-Benz GLE 500e koster fra 877 000 kroner og er ca. 40 000 rimeligere enn 350d-utgaven.
I våre øyne er det ikke tvil om at Audi bygger den beste ladbare luksus-SUV-en. Stor plass, overlegen komfort og en drivlinje som faktisk gjør en forskjell på forbruk og elektrisk kjørelengde. Om du synes Audi blir for svær og pompøs er ikke veien lang over til Volvo XC90. Den er relativt lettkjørt og oser av fornuftig eleganse.
Om begge disse er for dyre, men du liker SUV og ladbar-konseptet har BMW for en gangs skyld en prisvinner i X5 40e. Og skal du ha den råeste av de fire, men ikke bryr deg så mye om forbruk, bagasjeplass og elektrisk rekkevidde: Ta overflødighetshornet fra Mercedes.
