Volvo-hybriden er rask og går billig, men har én stor svakhet

Ladbare hybrider, altså biler med både elmotor og forbrenningsmotor, kommer det flere og flere av. Volvo V60 var en av de første, og vi har tidligere kjørt den i fulleffektsutgaven med 280 hk. (Da het den Plug In Hybrid, nå har den skiftet navn til Twin Engine.)

Siden mange hestekrefter er dyrt i Norge, har Volvo fått på plass en versjon med snillere dieselmotor. Det, sammen med avgiftsendringer, har gjort mye med prisen:

Bilen vi testet for to år siden, kostet den gang fra 642.900 kroner. Den avgiftstilpassede modellen med 231 hk får du nå fra under en halv million.

V60 D5 Twin Engine AWD har flere fascinerende sider, men også et par svakheter. Den virkelig store svakheten finner vi i bagasjerommet.

Kjøreegenskaper: 4

Volvo V60 er ei stasjonsvogn av den nette og småsportslige typen – rollen som familiefrakter er det V70 som skal ta seg av. Da Volvo konstruerte V60, brukte de BMW 3-serie som målestokk for kjøreegenskapene.

Hybridsystemet innebærer noen grunnleggende forandringer i konstruksjon og vekt/vektfordeling. Det betyr igjen at den ladbare hybriden oppfører seg annerledes enn en vanlig V60.

Twin Engine-bilen har en vanlig Volvo-diesel som driver forhjulene, og bak er elmotoren og batteripakken plassert. Hybriddelene gir en ekstra vekt på rundt et kvart tonn sammenlignet med en vanlig firehjulsdrevet V60 med samme motor.

Denne ekstra vekten, og plasseringen av den, merkes. Den kjennes tydelig tyngre og tregere i svingene enn en vanlig V60. I krappe svinger krenger den mer, men fjæring og demping virker godt tilpasset den ekstra vekta. Bilen har bredere standarddekk enn en vanlig V60, og bilen har tydelige sporingstendenser der det er renner i asfalten.

I kjøreøvelsene våre, som inkluderer en såkalt elgtest, oppfører den seg annerledes enn andre Volvoer. Når farten øker i elgtesten, opplever vi både at bilen understyrer (svinger mindre en forhjulenes vinkel) ved den første unnamanøveren, og at hekken slipper når bilen skal tilbake i sin egen kjørebane. Ekstra vekt bak er formodentlig grunnen til det siste.

Det kjennes litt uryddig til en Volvo å være, og antiskrenssystemet må jobbe for å holde kontroll på bilen. Men her snakker vi altså om prøvelser bilen ikke vil utsettes for til daglig.

Firehjulsdriften handler mer om effektiv energibruk enn om ekstra veigrep – selv om systemet også gir det. En egen AWD-knapp kan benyttes når det er glatt. Da får bakhjulene kraft så å si hele tida.

Motor: 4

Det er et umake motorpar som samarbeider i den ladbare V60-en. På den ene siden en moderne hybridpakke med i alt 68 hk, på den andre siden en dieselmotor (163 hk) såpass aldrende at utskiftingen til den nye tolitersdieselen allerede er i gang i de modellversjonene det er mulig.

Batteripakken er på 11,2 kWh, altså omtrent halvparten av det som finnes i en typisk kompakt elbil.

Bilen har en rekke kjøreprogrammer. Standardinnstillingen er «hybrid», der motorstyringen automatisk skal fordele arbeidsoppgavene mellom diesel- og elmotor. «Pure» handler om mest mulig eldrift og energisparing, mens «power» naturlig nok handler om maks akselerasjon.

I tillegg får du mest mulig firehjulsdrift med «AWD», og du kan spare batteripakken ved å trykke på «save».

Med såpass mye å velge i, synes vi det er fint at standardinnstillingen «hybrid» i de fleste sammenhenger gjør jobben helt fint av seg selv. Når den har mye strøm på batteriet, bruker den automatisk mye eldrift i starten av bilturen. Det er lurt, siden de fleste bilturer er korte.

Ved ren eldrift er bilen som, nettopp, en elbil – stille, og med en motorkarakter som er langt mer smidig enn noen forbrenningsmotor. Små gasspådrag er uten forsinkelse, noe som gir en opplevelse av mye kraft.

Når dieselmotoren fyrer opp, er det klart mer merkbart enn i andre hybrider med bensinmotor (som Audi A3 e-tron og VW Golf GTE). Kall det gjerne et lite harmoni-brudd. Den femsylindrede maskinen har et særegent lydbilde som noen liker, andre synes er for påtrengende. Vi kan regnes til de sistnevnte.

Hybridsystemet Volvo vil bruke i kommende bilmodeller, som i den nye XC90, har bensinmotor i stedet for dieselmotor.

Ytelser: 5

Fulleffektsversjonen med i alt 280 hk gikk som ei kule da vi akselerasjonstestet den for to år siden, men utgaven med «bare» 231 hk er heller ingen sinke.

Målt i powermodus tar 60-100 km/t 4,4 sekunder ved kickdown (4,1 sekunder låst i fjerdegir). 80-120 km/t tar 5,4 sekunder ved kickdown. Begge deler er rundt sekundet tregere enn med 280-hesterutgaven, men klart raskere enn eksempelvis en BMW 320d xDrive med 184 hk.

Volvo har valgt å redusere maksimalytelsene når bilen kjøres i standardmodus «hybrid». Om den er aldri så mye en miljøbil, synes vi den burde fått full kraft ved kickdown i alle kjøremodi. Når man gir full gass, skal man få maksimal ytelse.

Eksteriør: 4

Volvo V60 ser spennende, sportslig og moderne ut. Den framstår som lav og ganske slank. Vi synes den er ser bra ut når du ser den i profil, eller skrått bakfra og rett bakfra.

Fronten er vi litt mer i tvil om, og synes den blir vel rund og "halvsmeltet" i kantene i forhold til de stramme linjene i profil og hekk.

Testbilens spesielle farge og brede dekk på 17-tommers felger gir Volvo V60 D5 Twin Engine AWD særpreg. Spesielle eksosrør og dekor på bakluken er også kjennemerker for denne modellen.

Interiør: 3

Når et hybridsystem settes inn i en bil som i utgangspunktet ikke er konstruert for det, har det sine følger.

Batteripakke og elmotor stjeler plass fra et bagasjerom som ikke var stort i utgangspunktet. I den ladbare hybriden kan bagasjerommet kalles latterlig lite til at V60 er en 463 cm lang stasjonsvogn.

Oppgitt volum er 310 liter, omtrent på moderne småbilnivå. Høyden under bagasjegardinen er kun 32 cm, så her må det pakkes lavt.

Kupeen er ganske intim, og plassforholdene kan sammenlignes med det du finner i BMW 3-serie, Mercedes C-klasse og Audi A4. Med bakvendte barneseter, eksempelvis, kan det fort bli trangt.

Interiøret er stilig. Det svenskene kaller skandinavisk design, skiller V60 litt fra tyske konkurrenter. Men betjeningslogikken for menysystemet krever betydelig mer tilvenning enn ferskere systemer i andre biler.

Komfort: 3

Volvo V60 D5 Twin Engine har en stram og kontant fjæring. Det merkes spesielt godt på små, skarpe ujevnheter i lav fart, men også oppe i landeveisfart blir det urolig når du passerer korte dumper eller hull i veibanen.

I tillegg er det mye lyd fra hjulopphenget når det jobber. Akkurat det passer ikke helt inn i bildet av at V60 skal være en konkurrent til de tyske premiumbilene i mellomklassen.

Seter og sittestilling har alltid vært et sterkt punkt hos Volvo, og V60 er ikke noe unntak.

På ren eldrift i lav fart er bilen stillegående, men oppe i fart gjør vind- og veistøy at det ikke er stor forskjell på om dieselmotoren er koblet inn eller ut. Da er støynivået på et typisk nivå for mellomklassebiler, men rent subjektivt synes vi hjulstøyen på grov asfalt er vel dominerende.

Sikkerhet: 5

Volvo V60 D6 AWD Plug-in Hybrid (som nå altså heter D6 Twin Engine) ble testet av EuroNCAP i 2012 med godt resultat. Den fikk fem av fem stjerner og scoret 93 prosent for beskyttelse av voksne, 83 prosent for barn og 65 prosent for fotgjengere.

I kommentarene til testresultatene sier EuroNCAP at bilen gir god beskyttelse ved frontkollisjon og i sidekollisjon med barriere. Også i den mer krevende sidekollisjonstesten mot stolpe klarer bilen seg bra, med tilstrekkelig beskyttelse av brystregionen.

City Safety er standardutstyr og kan ved hastigheter opp til 50 km/t hjelpe deg å unngå kollisjon eller redusere hastigheten i et eventuelt sammenstøt. I tillegg står flere andre sikkerhetssystemer på lista over ekstrautstyr.

Pris/utstyr: 4

Mer avgiftsgunstig dieselmotor og lavere avgiftsnivå til tross, Volvo V60 D5 Twin Engine er fortsatt ingen rimelig bil. Fraprisen uten leveringskostnader er så vidt under en halv million med utstyrsnivå Momentum (som er en god pakke med moderat blingfaktor).

Prisen er, med fire tusenlappers differanse i Twin Engines favør, den samme som for en vanlig firehjulsdrevet V60 av samme utstyrsgrad og med samme dieselmotor og girkasse som D5 Twin Engine.

På den ene siden kan man da si at Twin Engine framstår som mest fristende, for den er sterkere og raskere, og forbruket er lavere.

Men bare den vanlige V60-en har brukbart bagasjerom, og dessuten et firehjulsdriftssystem med normal virkemåte. Mye lettere er den også, og som vi har vært inne på, betyr det en del for oppførselen.

V60 D5 Twin Engine blir etter vårt syn dermed en bil for dem som aktivt søker en ladbar hybrid for å få de fordelene det fører med seg, men som kan leve med ulempene. Slik sett er prisen ok.

Verdiutviklingen regner vi for usikker, slik det ofte er med pionerbiler.

Forbruk: 6

Kort oppsummert kan Volvo V60 D5 Twin Engine har svært lavt dieselforbruk om man lader hyppig og for det meste kjører relativt korte turer, mens forbruket nærmer seg normalen for dieselbiler på langtur og om man slurver med ladingen.

Vi har kjørt bilen både gjennom vår forbrukstestrunde for elbiler på 8 mil og vår vanlige testrunde på 20 mil.

På elbilrunden, som vi startet med fulladet batteri, fikk vi en rekkevidde for ren eldrift på rundt regnet fem mil. Gjennomsnittsforbruket på runden ble 0,21 l/mil. Bra!

Den lange runden startet vi med i underkant av 40 prosent batterikapasitet, og da gikk bilen 11,5 km før dieselmotoren startet.

Forbruket fortsatte imidlertid å holde seg noe lavere enn hva man kan vente for en bil av denne størrelsen med firehjulsdrift og automatgir, for hybridsystemet bruker regenerert kraft der det er mulig. På denne runden ble forbruket 0,5 l/mil. Sammenlignbare biler med konvensjonell motorisering ligger ofte på rundt 0,6 l/mil på denne runden.

Konklusjon: 4

Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene på det tidspunktet da testen ble gjennomført. Her kan du lese hvordan vi setter karakterer.

Det er ikke enkelt å sette totalkarakter for Volvo D5 Twin Engine, for det kommer i stor grad an på hva man legger vekt på.

På den ene siden kan man si at en stasjonsvogn med veldig lite bagasjerom ikke akkurat innfrir det mange vil mene er primærfunksjonen til en stasjonsvogn. Det er i påtakelig grad med på å gi bilen et førstegenerasjonspreg.

På den annen side får du en bil som er raskere og går billigere til omtrent samme pris som en tilsvarende versjon med vanlig motor og vanlig firehjulsdrift. Du kan kjøre med veldig lavt dieselforbruk om du er flink til å lade.

Vår oppfatning er at potensielle kjøpere bør tenke ekstra godt over om dette er bilen for dem. For dem den passer for, har den definitivt mange gode sider.