Verdens morsomste Toyota

Yaris er ensbetydende med snusfornuft fra den kanskje mest snusfornuftige bilprodusenten. Inntil nå. Yaris GRMN er en spesialmodell som ifølge Toyota skal skape et bindeledd mellom merkets ferske rallysatsing og de vanlige bilene de lager. Den skal være en av de hotteste i kategorien «hot hatch» – den engelske betegnelsen på kombikupeer av det raske og rampete slaget.

Den var grunn til spenning på forhånd. Om vi ser bort fra sportsbilen GT86, som ble konstruert sammen med Subaru, så er ikke akkurat fart og moro ord som beskriver alt det andre Toyota selger i Norge. Hvor kul kunne en Yaris bli, liksom?

Allerede etter noen hundre meter på en spansk racerbane gir bilen meg en hel del av svaret.

Omfattende ombygging

Det finnes mange måter å lage en «hot hatch» på. Den enkleste er å lirke en motor fra en større bilmodell inn under panseret, og stramme opp understellet litt med det samme. Toyota har imidlertid gjort mye mer ut av det, selv om dette er en bil det kun skal bygges 400 eksemplarer av. Her er noen hovedpunkter:

Motoren er Toyotas velkjente 1,8-liter, men omtrent bare blokka er beholdt i original tilstand. En kompressor blåser opp effekten til 212 hk og dreiemomentet til 250 Nm. Ikke så mye, tenker du? Merk deg at Yaris GRMN ikke veier stort mer enn 1,1 tonn, og dermed den letteste i klassen. Vekt/effektforholdet er 5,3 kg per hestekraft. Omtrent det som er av ledig plass under panseret er brukt til kjølesystemer, og eksosanlegget måtte konstrueres på nytt. Du kan se at ingeniørene har hatt plassproblemer. Den bakre potta er en diger kloss som henger faretruende lavt.

Karosseriet er stivet av på flere steder, og bremsene er største Toyota fikk plass til i den eksisterende Yaris-arkitekturen. Demperne er fra Sachs’ avdeling fra motorsport, og sportsfjæringen senker bilen med 24 mm. De smidde 17-tommersfelgene slanker vekten med opptil 2 kg per hjul; uavfjæret vekt er det viktig å holde så lav som mulig. Spesiallagde banedekk tilbys til de få som får kjøpe bilen. Den ble utsolgt på et blunk da salget ble åpnet.

Toyotas nye salgsbombe får klasseledende rekkevidde

Blir vesentlig sterkere enn dagens bestselger.

En torsendifferensial sørger for å plante kreftene effektivt i asfalten. En vanskelig justeringsjobb, sier prosjektleder Stijn Peeters om å finne balansen mellom maksimalt grep og håndterbarhet for vanlige sjåfører. Målet med Yaris GRMN var at den skulle bli «radikal, men ikke brutal».

Ambivalent

Bilkjøring på bane er det morsomste som finnes, ferdig snakka. Ingen­ting annet får adrenalinet til å koke på samme måte, og den følelsen begynner å sige på allerede når hjelmen blir utdelt før kjøringen. Samtidig kan det være fryktelig frustrerende. For min del henger det sammen med et ferdighetsnivå som ikke er like høyt som jeg ønsker at det skal være. Derfor blir gjerne bilens egen­skaper sterkt delaktig i hvordan opplevelsen av banekjøringen er.

I en av de første svingene venter jeg at bilen skal krenge og at dekkene skal begynne å hyle. Ingenting av det skjer. Semi­slicks­dekkene sitter som isklister en påskemorgen, og rattbevegelsene som kreves, er så små at jeg må justere ned hele det vante bevegelsesmønsteret kraftig. Motoren er en sint veps nær maks turtall, men har moment nok til å ta de krappeste svingene i tredjegir.

Toppfarten er ikke viktigst

Hele bilen er et rullende bevis på at lav vekt trumfer alt når det handler om kjøredynamikk. Det torsendifferensialen på for meg uforklarlig vis driver med, merkes i hver eneste sving. Jeg har ikke kjent maken til forutsigbart og effektivt forhjulsgrep i banesammenheng, uansett prisklasse. Det er hekken som kommer først når grensene nås, men den hentes inn ved å lette litt på gassen og vrikke rattet ørlite grann i motsatt retning.

0-100 km/t på 6,4 sekunder og toppfart på 230 km/t gir kanskje ikke bakoversveis i Teslaens tidsalder, men som vi har skrevet mange ganger før på bilsidene i dette bladet: Fartsfølelse er viktigere enn maksimal fart. Disse tallene passer i den totalpakken Yaris GRMN er. Det viktige er ikke om det står 180 eller 200 km/t på enden av rettstrekket. Det viktige er hvordan bilen tar svingene som kommer etter på.

Yaris GRNM tar dem på radikalt vis. Radikalt godt og morsomt, men ikke brutalt. Den er til å leve godt med på landeveien også. Toyota kan gjerne gi oss mer av dette. Bilbyggerferdigheter skorter det i hvert fall ikke på.