Merkets klart feteste modell

HVA HAR VI KJØRT: Endelig er en GSi-versjon tilbake, åtte år etter at akronymet GSi (Grand Sport Injection) forsvant fra hyllene til Opel. Nye GSi er den sportslige varianten av Opels lekre Insignia-modell. Eksteriøret skiller seg ut med store luftinntak foran og en helt ny støtfanger bak som visstnok skal være inspirert av eldre og sportslige Opel-modeller. Som standard er alt av blanke lister erstattet med pianosvart.

Understellet på GSi-versjonen ligger 10 mm nærmere bakken enn den vanlige Insignia-varianten, og standardutstyret inkluderer det adaptive understellet FlexRide som tilpasser dempere og styring i forhold til kjørestil og underlag.

Ifølge Opel justeres demperne 500 ganger per sekund. FlexRide-chassiset varierer også gassrespons og takten på girskiftene i den åttetrinns automatkassa, og fra cockpiten kan du velge mellom tre innstillinger: Standard, Tour og Sport. I Standard justeres bilen etter kjørestilen din. I Tour er bilen på sitt mykeste, mens demping, gassrespons og styring strammes i Sport. GSi kommer dessuten med Brembo-bremser med 345 mm skiver og 4-stemplede calipere, 20 tommer felger og Michelin Pilot Sport-dekk (sommer).

HØYDEPUNKTER PÅ INNSIDEN: De nyutviklede sportssetene som kun finnes i GSi-varianten er blant de beste setene vi har sittet i. Sidestøtten er fabelaktig og kan tilpasses elektronisk. Setene varter ikke bare opp med perfekt sittestilling, men også massasje og ventilasjon. At seteputen også kan lengdejusteres for lårstøtte, er enda et pluss. Rattet, som kommer med oppvarming, er skinntrukket og pedalene i aluminium, understreker sportsvibbene.

HØYDEPUNKTER UNDER SKALLET: Her skulle vi ventelig ha funnet en rimelig stor bensinmotor. I USA, der Insignia GSi heter Buick GS, kommer den med en 3,6-liters selvpustende V6 VVT-motor med 310 hester. Noe slikt er selvsagt helt uaktuelt i et stadig mer motor-pietistisk Europa. Dermed må vi nøye oss med en 210 hesters diesel. Det kan høres kjipt ut, men er i realiteten ikke det. For dette er en biturbo-diesel med et dreiemoment på 480 Nm allerede fra 1500 omdreininger. Den er med andre ord meget kraftfull, og er i tillegg tilpasset de nye utslippskravene i Euro 6.2, samt etter den nye målemetoden for forbruk og utslipp, WLTP. Dieselen har heller ikke lydbilde som en traktor. Dessverre låter den ikke så mye annet heller.

ER DEN MORSOM Å KJØRE: Ja, utvilsomt. Motoren trekker villig, sittekomforten er helt prima og FlexRide-chassiset gjør bilen så kvikk som du ønsker. Vi må særlig få trekke frem styrefølelsen. De supre og fleksible kjøreegenskapene får også god hjelp av det adaptive firehjulstrekket. GSi har såkalt Twinster-differensial, som med sine to clutcher fortløpende fordeler kreftene til hjulene som har best grep. Opptil 100 prosent av dreiemomentet kan sendes til bakhjulene, eller fordeles på alle fire hjulene, avhengig av situasjonen.

KULHETSFAKTOR: Coupé-karosseriet, den røde lakkfargen (absolute red), den rause innfatningen rundt enderørene og de store luftinntakene, gjør at bilen ser barsk ut etter vår oppfatning. Den har sågar en liten "ducktail" på bagasjeromslokket. Dette er en skikkelig "formannsvogn" som man gjerne tar med på langtur. Du kan for øvrig også få GSi som stasjonsvogn.

EKSTRAUTSTYR: Listen over ekstrautstyr er kort. Det skyldes kort og godt at det meste er standard. Vi kan ikke komme på utstyr vi savner. Det kommer med luksusutstyr som varme og ventilasjon i setene, varme i rattet, head up-display og full LED adapative frontlys. Blant utstyret som du må betale ekstra for er oppvarmet frontrute (varmetråder i glasset) til 1900 kroner, og Opel Onstar (assistansetjeneste som opphører i 2020) til 3900 kroner.

KONKLUSJON: På det glade 80-tallet ble det produsert en rekke småbiler med nok motor til at 18-åringer og andre førstegangskjøpere ikke lenger bare drømte om Ascona, Taunus, og Granada. Blant modellene som skinte sammen med Peugeot 205 GTI, Golf GTi, Ford Escort RS Turbo, Ford Escort XR3i, Fiat Uno Turbo ie, og Ritmo Abarth, var Opel Kadett GSi.

Et enda mer stas-akronym fra Opel hierarkiet var OPC - Opel Performance Center. Vi testet en fullblods OPC-versjon av forrige generasjon Insignia stasjonsvogn i 2010. Den hadde en 2,8 liters V6-motor med 325 hk. Mye godt kunne sies om den, men den var svært tørst. Mye tyder på at et stadig strengere utslippsregime gjør at det vi bare kan se langt etter OPC-versjoner. Men GSi-renessansen er intet middelmådig substitutt. Den balanserer kombinasjonen av komfort og sport på en fortreffelig måte.