Test: Opel Astra 1,4 Turbo aut. stv. 2016
Et meget godt familiebil-kjøp
Astra stasjonsvogn er blitt stor nok til å kalles fullverdig familiebil, og du får imponerende mye utstyr for pengene. Likevel må vi helt ned på en 24.plass for å finne den i registreringsoversikten til Opplysningsrådet for Veitrafikken, der konkurrent Golf troner på topp.
I vår ble Opel Astra kåret til Årets bil i Europa. Dette er en kåring som har funnet fram til en rekke rare vinnere opp gjennom årene, men Astra framsto for oss som et godt valg. Vår test av kombikupeen i fjor høst viste at dette er en moderne og gjennomarbeidet kompaktbil.
Nå er også stasjonsvognversjonen på plass, og den gjør prisen enda mer fortjent. Etter vår mening er den blitt Opels beste bil ut fra hva man får for pengene. Særlig gjelder det for utgaven vi her har testet, med Premium-utstyr, automatgir og 1,4-liters bensinturbo.
Vekst
Astra stasjonsvogn har vokst. Nå er den hele 470 cm lang, og dermed kun 7 cm kortere enn en VW Passat stv. Tenk likevel ikke på den som en fullt utvokst mellomklassebil. Røttene er i kompaktklassen, og det er på mange områder kun et gode.
Særlig gjelder det kjørefølelsen. Den nye Astraen er kraftig slanket sammenlignet med den gamle. 1350 kg egenvekt med fører betyr at kjøreegenskapene får kompaktbilens lette kvikkhet. Det er moro å dra på litt i svingene med den.
Liten rakker
Motoren bygger opp under dette. Den vesle rakkeren med 150 hk og 235 Nm føles kjappere med automatgir enn med den manuelle kassen vi prøvde Astra kombikupé med i fjor. Automatkassen har verken padleårer på rattet eller en egen sportsfunksjon, men vi savner ingen av delene.
Er du rolig og kontrollert med høyrefoten, velger den alltid høyest mulig gir for å spare drivstoff. Er du bråere og trykker mer til, får du straks svar. 5 sekunder for akselerasjonen fra 60 til 100 km/t viser motorens arbeidsvilje.
Samtidig er forbruket – tidligere en akilleshæl for flere Opel-modeller – under kontroll. Verken automatkasse eller stasjonsvognformer gir nevneverdig merforbruk sammenlignet med kombikupeen med samme motor som vi kjørte i fjor (0,58 l/mil i testrunden).
2+2-bil
Plassforholdene bør passe godt til en standardfamilie med to voksne og to barn. Bagasjerommet er nærmest kvadratisk. Tredelt bakseterygg øker lastefleksibiliteten – smart! Under gulvet i bagasjerommet er det plass til mer, og vi lurer litt på hvorfor Opel ikke har lagd en løsning med senkbart bagasjeromsgulv (kombikupeen har det) som ville økt volumet i hovedrommet.
Små barn i baksetet må strekke hals for å se ut av sidevinduene. Det er en typisk følge av dagens designtrend med stigende vinduslinjer.
Utstyrspakken Premium er tilnærmet komplett. Det eneste vi kunne ønsket oss i tillegg, er adaptiv cruisekontroll (kommer til høsten). Et høydepunkt er helautomatiske LED-lys, der fjernlys skjermes for møtende eller forankjørende biler uten at sjåføren trenger å gjøre noe som helst. Funksjonen er i hovedsak imponerende, men lyskilder utenfor veien kan noen ganger få systemet til å dimme ned for lenge.
Også forsetene fortjener skryt. De er fullt på høyde med dem statusmerkene tar mange tusen kroner ekstra for.
Det som ikke fortjener skryt, er hjulstøyen. På testbilen var det montert 18-tommere (ekstrautstyr) som støyet mye på grov asfalt og i lav fart. Fast fjæring kombinert med det sportslige hjulsettet betyr dessuten at Astra ikke helt finner roen på ujevn vei. Vi hadde valgt mer moderate hjul om vi skulle kjøpt Astra.