Prøvekjørt: Mitsubishi L200
Best der det er verst
Firehjulstrekket er kanskje nye Mitsubishi L200 beste salgsargument.

Det startet i september 1978. Da introduserte Mitsubishi en ett-tonns pickup med det italienske ordet for sterk; Forte. Den 4690 mm lange pickup-en ble også kalt L200. Femte generasjon av L200 ble lansert i Norge i 2015, og nå er det klart for sjette generasjon L200. Forgjengeren hadde en 2,4-liters turbodiesel med 181 hk og 430 Nm. Den er ikke er lenger et alternativ på grunn av den strengere utslippsnormen Euro 6d-temp. Nå dreier det seg om en 2,3-liters turbodiesel med 150 hk og et dreiemoment på 400 Nm, temmelig nøyaktig samme ytelser som Toyota Hilux.
Selv om kreftene er svekket, så oppleves nye L200 langt mer stabil og personbilaktig enn forgjengeren. På norske saltlakeveier og snøkledde hytteveier får vi et gjennomgående hyggelig inntrykk av Mitsubishis oppgraderte pickup. Kjørekomforten på dårlig vei og landevei er tydelig forbedret fra forgjengeren. Det spretter og rister mindre. Forbedringene skyldes primært finjustering av hjulopphenget foran og bak. Foran med lengre vandring og større støtdempere, bak med lengre bladfjærer enn tidligere. Kjørekomforten ligger noe over Hilux og D-Max synes vi, men noen hakk under Amarok og Ranger. Støynivået er også godkjent, selv om hjulstøy på landeveien høres tydelig. Ut på dårlig vei med vaskebrett kommer følelsen av en gjennomført godt sammenskrudd bil, og vi registrerer ikke særlig med vibrasjonslyder annet enn løsøre vi selv hadde strødd rundt oss.

Som med Hilux og D-Max savner vi noe mer krefter på motorveien. I oppoverbakkene skifter den sekstrinns automatkassa ustanselig opp og ned og det blir ganske masete. Automatkassa gir oss for øvrig ingen overraskelser, men vi kunne ønsket at den sjaltet opp noe kjappere da vi opplever at vi blir liggende og jage i høyt turtall lengre enn nødvendig. Du kan for øvrig overstyre automatkassa med girhendlene på rattet.

Klare fordeler
Ved kaldstart minner den 2,3 liter store dieselmotoren litt om en gammel lastebil med god gammeldags dieselknatring. Det roer seg noe når den blir varm, som også tok sin tid i kulden. Vi savnet fjernstyrt dieselvarmer som ikke var montert på denne. Men L200 kommer standard med luksusutstyr som varme i rattet. På skikkelig vinterføre fungerer det dårlig med bare bakhjulsdrift og tomt lasteplan. Da vil du ganske ofte merke ESP-funksjonen som kutter kraft for å motvirke hjulspinn. Derfor valgte vi stort sett å kjøre med 4H hvor senterdifferensialen sørger for momentfordeling på mellom 33:67 og 50:50 foran/bak. En klar fordel med L200 er at den kan kjøres med åpen senterdifferensial. Da slipper du hakkingen som kan oppstå når alle fire hjulene ruller med samme hastighet, og det kan spare drivverk og dekk for unødvendig slitasje. Men både senter- og bakdifferensialen kan låses, noe som er en stor fordel ved terrengkjøring.

Moderne sikkerhetsutstyr
Med 75 liters dieseltank frekventerer du ikke bensinstasjonene for ofte. På bar landevei med bare bakhjulsdrift la den seg på 0,85 på mila da vi testet den. Med firehjulstrekk på vinterveier brukte den over en liter på mila.
L200 kommer med masse sikkerhetsutstyr som er blitt en selvfølge på personbilmarkedet. Blant annet frontkollisjonsvarsel med bremseassistane, sensorbasert antikollisjonssystem, blindsonevarsler, kjørefeltvarsler,
varsel om kryssende trafikk bak, fjernlysassistent, bakkestarthjelp, parkeringssensor og 360-graders kamera.

Hengervekt
Sammenlignet med forgjengeren er hengervekten uforandret. Den er fortsatt på 3100 kilo. Kanskje litt skuffende for dem som er besatt av 3500 kilo. I noen land opererer man med 3,5 tonn på L200, men det er forbeholdt 3-akslet tilhengere med seks hjul.
– Vi anser antall brukere til å være for lav til at vi går for dette i Norge. Bestanden av 3-akslede registrerte tilhengere er nokså moderat her i landet og de som benyttes kjøres gjerne av større biler, opplyser Vegard Werner, produktsjef hos Mitsubishi Motors Company Norway (MMC Norge AS).
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 09 2020