Test: Mini Cooper S, 2014
Sportsbil til lav pris
Mini Cooper S gir deg mer morobil for pengene enn noe annet.
Ekte sportsbil er veldig moro. Men ekte sportsbil er også dyrt. Leter du godt i det som tilbys, finnes det imidlertid noen biler som gir fullgod sportsbilfølelse til priser som er noenlunde oppnåelige for folk flest.
Det du skal gjøre, er å se på sportsutgavene av de små bilene med hissige, moderne bensinturbomotorer.
Den nye Mini Cooper S er en slik bil. Den har en startpris på 315.100 kroner uten leveringskostnader. For det får du 192 hk og 280 Nm dreiemoment, i en under 4 meter kort bil som veien 1235 kg. Det er jo nærmest nødt til å bli morsomt.
Av alternativer vi har kjørt, er Ford Fiesta ST et skikkelig småbil-råskinn. Peugeot 208 GTI og Renault Clio RS er bygd etter samme mal. Peugeot RCZ gir skikkelige sportsbilformer, men litt svakere ytelser til litt høyere pris.
Den ferskeste utgaven av Cooper S har beholdt Mini-stilen fullt ut, men framstår som mer modnet sammenlignet med tidligere generasjoner. Modningen er utelukkende et gode.
Kjøreegenskaper: 6
Mini Cooper s har vokst med 13 cm i lengden og 5 cm i bredden, men grunnoppskriften er den samme: Fortsatt står hjulene i hvert sitt hjørne.
Vekten er bare ubetydelig økt, og det bidrar til at Mini-kvikkheten er beholdt. Det holder nærmest å tenke at du skal svinge, så stikker bilen inn i kurven. Særlig mer kontant og presist blir det ikke i en bil med skilt.
I kjøreøvelsene viser nyheten at den er blitt mer voksen. Den blir ikke så vilter når grensene tøyes som den forrige.
TEKNISKE DATA Mini Cooper S
- Motor, cm³: 1998
- Effekt, hk ved o/min: 192/4700-6000
- Dreiemoment, Nm ved o/min: 280/1250-4750
- Egenvekt, kg: 1235
- Lengde/bredde/høyde, cm: 385/173/141
- Bagasjerom, liter: 210-680
- Standard dekkdimensjon: 205/45R17
- Forbruk, EU-mix l/mil: 0,58
- CO2-utslipp, g/km: 136
- 0-100 km/t, fabrikk, sek.: 6,8
- Toppfart, km/t: 235
- Pris fra, kr: 315 100
- Pris testbil, kr: 446 760
På vår lukkede testbane er asfalten våt da vi gjennomfører øvelsene, men Mini Cooper S greier elgtest og slalåm i hastigheter der større og svært mye dyrere sportsbiler ville slitt selv på tørr asfalt. Det er rett og slett imponerende.
Testbilen har adaptive dempere og kjøremodusinnstillingene «green» (øko), normal og sport. På landeveien synes vi normal passer best også under sportslig kjøring. Sportsmodus blir for stivt på landeveier med ymse asfaltkvalitet.
Fortsatt dyrker Mini det som gjør Cooper S til en perfekt sportsbil i Norge: Fartsfølelsen. Også i lovlige hastigheter er bilen full av liv og moro.
Men til forskjell fra forgjengeren er den ikke lenger slitsom.
Motor: 5
Mini-eier BMW har lånt bort bensinturbo-toliteren til Cooper S. 192 hk og 280 Nm gjør vei i vellinga.
Det beste er responsen. Selv et lite trykk på gasspedalen omgjøres umiddelbart i fartsøkning. Det gjelder også på lave turtall, noe som bidrar til at det faktisk går fint å kjøre svært langt med den nye Cooper S uten at det blir masete.
Girkassen har sportsbilpresise girskift, og Mini har krydret giropplevelsen. Når du girer ned før en sving, kommer en automatisk mellomgass. Tøft.
I norsk sammenheng kunne vi ønsket oss litt lavere utveksling på de høyeste girene når man skal kjøre sportslig. I Norge har man strengt tatt ikke bruk for at sjettegiret gir økonomiturtall i 130 km/t.
Ytelser: 6
Vi lover deg: På norske veier vil du ikke ha bruk for bedre ytelser enn det Mini Cooper S leverer.
TESTDATA Mini Cooper S
- 0-100 km/t, sek.:
- 60-100 km/t, 3. gir: 4
- 60-100 km/t, 4. gir: 5,2
- 60-100 km/t, 5. gir: 6,6
- 80-120 km/t, 3. gir: 4,3
- 80-120 km/t, 4. gir: 5,5
- 80-120 km/t, 5. gir: 7,1
- 80-120 km/t, 6. gir: 8,8
- Støy tomgang, dBA: 40,6
- Støy 50 km/t, dBA: 66,9
- Støy 80 km/t, dBA: 71
- Støy 100 km/t, dBA: 74,2
- Testforbruk, l/mil: 0,61
På 4 sekunder har du gått fra 60 til 100 km/t.
Akselerasjonen bare fortsetter videre oppover. 80-120 km/t tar 4,3 sekunder. Sistnevnte er omtrent halvparten av tida en gjennomsnittlig ny familiebil trenger på samme fartsøkning, og mer enn nok til å sørge for at forbikjøringer er gjort unna på et blunk.
Eksteriør: 5
Minis former er såpass spesielle at det drar i retning elsk eller hat. Den er kort, men i siste utgave ikke lenger smal. Front og frontrute er en tanke flatet ut sammenlignet med forrige generasjon, men fortsatt er vinklene bratte sammenlignet med nærmest hva som helst annet på fire hjul som ikke er traktor.
Cooper S har styling som styrker rabagasteffekten. Større hjul, ekstra stort og lavt luftinntak i fronten, doble potter plassert på midten bak og en liten takspoiler er eksempler. Også stripene, da, som mange mener hører med på Cooper S.
Vi liker Cooper S-utseendet, men vi er ikke helt sikre på hva vi mener om panserstripene ut over at det er tradisjon. Du kan få den uten.
Interiør: 4
Vi velger her å se på Mini som det den er, nemlig en toseter med ekstra bagasjeplass i baksetet.
Hadde vi sett på den som en fireseter, hadde det blitt stryk for plassforholdene. Annet enn til ren nødbruk er det ikke plass til folk i baksetet, så sant de som skal sitte der faktisk har lår, knær og legger i behold.
Vurdert som toseters sportsbil er det derimot nok plass. Feller du ned bakseteryggen, blir bagasjeplassen ganske god.
Vi setter pris på at speedometeret nå er der det bør være, nemlig foran sjåføren. Før var det midt på dashbordet, og langt unna der blikket bør være - på veien. Vi synes også det er mer logisk at bryterne for vindusheisen nå er i dørene, og ikke i midtkonsollen.
Ellers er det stil og design det handler om i Mini Cooper S-interiøret. Tenningen er en rød vippebryter. Runde elementer går igjen der det er mulig å plassere et rundt element. Selv naviskjermen er montert i en sirkel.
Komfort: 4
Mini Cooper S er gjennomført sportslig. Den er en liten sportsbil av sjel og hjerte.
Det er ut fra dette faktum vi setter en såpass høy komfortkarakter som 4, for vi prøver å vurdere de ulike sidene ved bilene ut fra hva de faktisk skal være.
Den nye Cooper S føles nemlig betydelig mer avbalansert enn forgjengerne - og også for eksempel alternativet Ford Fiesta ST. Minien har massevis av liv og tilbakemeldinger, men ikke lenger en sånn overflod av dem at det blir masete og irriterende.
Nå går det an å kjøre denne bilen langt. Det var en prøvelse med tidligere utgaver. Fjæringen er smidigere, kraftutviklingen jevnere og lydbildet mindre slitsomt. Vi måler rett nok støyen til over 74 desibel i 100 km/t, og det er mye. Støyen ligger imidlertid i et toneleie man kan leve med.
Men bare så det er helt klart: Det generelle komfortnivået er høyere i en hvilken som helst vanlig hverdagsbil.
Sikkerhet: 4
Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP har i skrivende stund (juni 2014) ennå ikke kollisjonstestet den nye Mini-generasjonen. I slike tilfeller pleier vi å sette standardkarakteren 4.
Mini Cooper S har standard sikkerhetsutstyr som er på nivå med normalen for bil- og prisklassen. Den kan dessuten fås med tilleggsutstyr som bringer den godt over minibil/småbilstandard.
Normalen er at nye biler fra de store produsentene får fem av fem stjerner som hovedkarakter i EuroNCAP-testene. Mini er eid av BMW, og har dermed tilgang til all nødvendig sikkerhetsekspertise og -utstyr.
BMW er imidlertid ikke feilfrie, de heller. Med i3 gikk de på en smell, for den fikk kun fire stjerner.
Pris/utstyr: 6
Igjen betrakter vi Mini Cooper S som en rendyrket sportsbil. Og da er det bare å ta fram den beste sida på terningen.
Dette er nemlig krone for krone den beste sportsbilen du kan få i Norge i dag.
I denne bilen handler det etter vår mening om kjøremoro. Komfortelektronikk, navigasjon og påkostet stereo synes vi ikke er så viktig. Derfor er det ikke sikkert du trenger så mye ekstrautstyr.
Fraprisen er som nevnt 315.100 kroner uten leveringskostnader. I motsetning til eier BMW holder Mini relativt greie ekstrautstyrspriser. Det finnes også attraktive utstyrspakker. For rundt 30.000 kroner fås en pakke kalt «Chili» som i all hovedsak ville gjort oss fornøyd.
Rundt 350.000 kroner, altså, for en av de morsomste bilene du kan kjøre på norske veier.
Forbruk: 5
Sportsbil og heftige ytelser har pleid å bety at bensin spyles inn i motoren. Men slik er det ikke om du gjør et smart sportsbilvalg.
Selvsagt vil også Mini Cooper S drikke ganske grådig av tanken om du øser på ut av hver sving. Men når vi kjører vår faste testløype på forsøksvis samme måte som med alle andre testbiler, bruker den ikke stort mer enn en langt mer moderat bensinbil. 0,61 l/mil er omtrent det samme som vi brukte med eksempelvis en VW Golf 1,4 TSI.
Og vi skal dessuten innrømme at det kanskje gikk litt raskere enn vårt normerte kjøreopplegg tilsier i et par av svingene under forbrukstesten. Det bare blir sånn med en sånn bil.
Konklusjon: 6
Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene på det tidspunktet da testen ble gjennomført. Her kan du lese hvordan vi setter karakterer.
Når du en dag innser at drømmen om den lynraske og rådyre sportsbilen aldri vil bli oppfylt, er det Mini Cooper S du skal se på.
Den er minst like artig å kjøre. Den har alle kreftene du trenger i Norge. Den koster en brøkdel av den uoppnåelige drømmebilen, og bruker ikke engang mye drivstoff. I den nye utgaven er den også blitt mer moden, uten at noe av moroa er blitt borte.
Det er nesten så man kunne tro at Mini har bygd denne sportsbilen med Norge i tankene.
Les også:
Tester og andre artikler om Mini
Denne saken ble første gang publisert 17/07 2014, og sist oppdatert 25/06 2017.