TEST: Mercedes-Benz GLC AMG 63 S

Vi går like gjerne rett på sak. Tre ting som bør tale imot alle eierfantasier om denne bilen:

1. Grovt overdimensjonert redskap i forhold til alt og alle: I de tusen 60-soners hjemland er det som om du er den store Vasaloppet-favoritten som faller og brekker skia idet startskuddet går, og først får ei ny ski etter at ti tusen snegler har subbet forbi deg. Du henger igjen i klisterrestene etter de andre uansett hva du gjør, og det føles feil og dumt.

2. En Mercedes skal alltid være komfortabel, også en AMG, sa en av merkets menn på et lanseringstreff vi var på for få år siden. Men det virker som om AMG-gjengen tøyer komfortbegrepet litt mer for hver eneste nye modell som kommer.

GLC AMG 63 S er helt sikkert behagelig i høy fart på en kontinental motorvei med stuegulvasfalt. I lovlig fart på norske telehiv, med asfalt århundrets vinter har herjet grusomt med, kjennes fjæringen ofte hard, og 21-tommerne bråker. Det er ikke mye statusbil over hjulstøyen, akkurat.

3. Helt ny, men kjennes ikke sprellfersk: C-klasseplattformen som GLC er bygd på, er snart den eldste i Mercedes-porteføljen. Det merkes på et og annet i interiøret (det er noen små knirk i denne GLC-en også, i likhet med flere vi har testet før) og instrumenteringen (det ser litt gammelmodig ut sammenlignet med flere nyere Mercedes-modeller).

I en GLC-hybrid med frapris på 550 000 kroner ville vi ikke reagert på det. Men GLC AMG 63 S har en totalpris med ekstrautstyr på 1 765 000 kroner. Da er det lov å være kresen.

Men så var det det som peker i stikk motsatt retning.

1. Kjøreegenskapene når det klaffer: På din hemmelige favorittvei, den med mellomlange til lange svinger som ligger østafor fartsgrensene og vestafor folkeskikken, vil AMG-understellet, firehjulsdriften og de brede sportsdekkene føle seg ekstremt hjemme.

Da vil du kjenne et veigrep og en styrepresisjon det nesten ikke skal være mulig å ha for en bil med unødvendig høyt høydepunkt (med andre ord: en SUV). Det er verdt å vente på, om det så går uker og måneder mellom hver gang du får kjenne på det.

2. Kraften (med stor K og lest med religiøs innlevelse): Dette er den kraftigste av tre tilgjengelige GLC-AMG-er. Du har fireliters V8 med to turboer. 510 hk og 700 Nm. Nitrinns automat til å spre vanviddet utover et hastighetsområde fra 0 til 280 km/t (med AMG Driver-pakke, ellers "bare" 250 km/t). Og ikke minst den bakhjulsbetonte firehjulsdriften som skaffer feste.

Vi måler 0-100 km/t til å ta 3,8 sekunder. 0-160 km/t er blåst unna på 8,4 sekunder. Akselerasjonen skjer på forunderlig kort distanse. Den ruller ikke opp i 100. Den starter med å røske så hardt i asfalten at det ikke er godt å si om det er veidekket eller gummien som gir etter. Så bykser, jager, nærmest spretter den opp i fart, med nye gir som dunkes inn. Har du kjent på Kraften, må du føle den igjen. Og igjen.

3. Lyden: På tomgang bobler og tøffer den som en hurtiggående båt med halve skroget fullt av motor og rake rør rett ut. Gi middels gass, og lyden kommer fra en løve som har seg med den fineste løvinna, samtidig som den største rivalen river kjøttbiter ut av ham for å bli den neste som skal slippe til.

Trykk helt inn, og du kan se for deg den røde gløden i de rektangulært bebrillede øynene til Herr Dr. Ing. Abgas, eksoslydansvarlig hos AMG: Kanskje har han konstruert dette eksosanlegget som en hevn mot stemora som ikke lot ham få lov til å begynne som trommeslager i distriktets death metal-band.

Hevnen hans er hamrende mekanisk helt inn i menneskets nervebaner, med smell og dunder ved girskiftene. Slik går det for seg, herfra til pallesnekring i evigheten.

Konklusjon

Utseendet vil tiltale pengesterke posører. Ytelsene er sendt fra himmelen til dem som elsker en muskelbil (som dessuten svinger forbløffende godt vekt og høyde tatt i betraktning).

Lik den eller ei – har du kjørt en GLC AMG 63 S, glemmer du den aldri.

PLUSS: Ekstreme ytelser, lyden, langsvingferdigheter
MINUS: Hjulstøy, du får aldri brukt det som bor i den
TERNINGKAST: 5

Se video: Tidenes kanskje råeste familiebil:

BLI ABONNENT:Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.