Test: Mercedes-Benz A250e
Underholdningsekspressen
Det er gått to år siden den nye A-klasse debuterte med mange tiltalende egenskaper. Den nye ladehybriden gjør ikke bilen mindre attraktiv.

Den nye versjonen lyder navnet A250e og har en 1,3-liters, firesylindret bensinturbo på 160 hk med 250 Nm dreiemoment. Nesten de samme prestasjonen som i A200 vi kjørte i 2018, men med et svært merkbart tillegg: Her er en elmotor på 75 kW/102 hk og 300 Nm med på å dra lasset.
Den totale systemeffekten er på 218 hk og 450 Nm dreiemoment. Det gir også en helt annen kjørefølelse enn i A200, der du savner det lille ekstra når kjøringen blir mer inspirert. Vi har satt opp dataene for begge bilene i sammenligningstabellen nederst, så er det lett å se hvor mye det dreier seg om.

Stort batteri
A-klasse er en klassisk kompaktbil i det man de siste 40 årene har kalt Golf-klassen, et begrep på vei ut med nye elbiler på vei inn. Derfor kommer det som en aldri så liten overraskelse at Mercedes har klart å klemme inn et såpass stort batteri. 15,6 kW er bruttostørrelsen, og dermed leverer bilen bra på miljøegenskaper (se rammesak for detaljer). Det gjør også at den ifølge Bilnytts avgiftskalkulator glir gjennom forslagene til avgiftsøkninger i statsbudsjettet uten skrammer i lakken.
Allerede i dag er A250e rundt 60 000 kroner rimeligere enn A250 – utgaven i søskenflokken nærmest til å utfordre på ytelser. Den største ulempen ved å velge ladehybriden er størrelsen på bagasjerommet. De vanlige modellene kan by på 370 liter, mens e-versjonen nøyer seg med 310 liter. Våre egne målinger av innvendig plass viser at det skyldes batteriet, siden høyden i bagasjerommet er mindre enn i standardutgaven, mens dimensjonene ellers er nesten identiske. Siden A-klasse ikke er noen typisk familiebil, kan nok mange potensielle kunder leve med den begrensningen.
Den andre store forskjellen på ladehybriden og rene bensinversjoner er vekten. Men A250e bærer sine 240 kilo ekstra (mot A250) med verdighet. Økt vekt gir – når understellet er riktig satt opp – mulighet til å bruke den til bilens fordel når det gjelder fjæringskomfort. Slik fungerer det som ventet når Mercedes står bak, og A250e har solid pondus både på større og mindre ujevnheter. Vi noterer likevel et viktig minus på komfortsiden: A-klasse har litt for mye dekkstøy, særlig merkbart på lange motorveistrekk.

En av de morsomste
I stedet utmerker A250e seg i likhet med sine søsken på veiegenskaper. Det er en av de morsomste standardbilene på veien i dag, med kvikk respons i styringen og glimrende veigrep. Aller best liker A-klasse seg når svingene kommer tett og du må jobbe aktivt med ratt, gass og brems. Da går det på skinner gjennom svingene og du får glede av det kraftige skyvet i drivlinjen, uten at gassen må i bunn med påfølgende kickdown-mas som i tilfellet med A200.
Våre målinger viser at A250e leverer som forventet når du setter alle kreftene i arbeid. Vi ser 0–100 km/t på 6,9 sekunder, tett på fabrikkstallet på 6,6 sekunder. Enda viktigere er det at drivlinjen leverer i forbikjøringssituasjoner, og 60–100 km/t på 3,9 sekunder er der det skal være. GTE-versjonen av VW Golf blir en naturlig målestokk når den dukker opp rundt årsskiftet, foreløpig får nøye oss med forrige Golf GTE som målestokk. Den klarte de samme testene på 7,5 og 3,5 sekunder.