Test: Mercedes-AMG GT S
Berusende og nær perfeksjon.
Mercedes SLS AMG var en fantastisk berusende bil, og kanskje den bilen vi har kjørt noen gang som har vært mest glad i å lufte med rumpa. Utvendig var den litt mer enn middels inspirert av legenden 300SL Gullwing - og det er ikke det verste heller.
Så da AMG skulle lage en oppfølger, valgte de å produsere en bil som utvendig ser veldig lik ut - men som på alle andre måter er noe helt annet.
Full fart inn i fremtiden
Mercedes-AMG GT - eller i vårt tilfelle GT S - er nemlig laget for å vise litt vei inn i fremtiden.
Der er det ikke lenger plass til måkevinger - eller en 6,2-liters V8-motor. Det er ikke plass til slikt i våre miljøbevisste tider.
AMG måtte derfor lage en ny og mye mindre motor for å tilfredsstille EU-byråkrater. Resultatet ble en hele 2,2-liter mindre motor enn tidligere - men heldigvis fortsatt i V8-utrustning. Ved hjelp av to turboer, som sitter i midten av V-formen, yter den likevel svært hyggelige 510 hestekrefter - mens dreiemomentet er uendret.
Ingen negative konsekvenser
De doble turboene sørger derimot for at kreftene er mye mer tilgjengelig enn tidligere. 650 Nm dreiemoment er nå tilgjengelig allerede ved 1750 RPM - og det er ikke hint til turbolag.
Den praktiske effekten er derfor at den nye billigere, lettere bilen unnagjør 0-100 på nøyaktig samme tid som forgjengeren: 3,8 sekunder.
Alt dette har også noen andre svært hyggelige bieffekter. For det første er vekten redusert, og forbruket er kuttet med 30 prosent.
Det betyr igjen betydelig hyggeligere engangsavgift i Norge.
Og selv om motoren har blitt betydelig redusert i volum, har den fortsatt en helt fantastisk, og herlig brutal, lyd.
Toppfarten er dog dessverre redusert. Nå gir bilen opp allerede ved 310 km/t. Det antar vi at kommer til å få store praktiske konsekvenser på norske veier...
En herlig sportsbil
Når du åpner døra, stiger du inn i et interiør som føles litt som fremtidsversjonen av en Mercedes. Du finner noen elementer som viser hvor bilen kommer fra, men designerne har åpenbart fått frie tøyler til å skape noe litt ekstraordinært.
Hele midtkonsollen er pepret med knapper for å styre bilens egenskaper. Du kan velge fjeringskomfort, eksosvolum, antispinn og mye mer manuelt - eller du kan bare bruke den kjøremodusvelger der du kan velge mellom "comfort", "sport, "sport+" og "race".
Å kalle førstnevnte modus for komfortabel er riktignok å dra det langt, for dette er en relativt fokusert sportsbil. Men vi forstår at Mercedes ikke kaller den ene modusen for "stiv, men akseptabel over middels ujevn vei".
Oppsiktsvekkende
Når du starter bilen, fylles kupeen med en herlig, mørk V8-rumling - som går gjennom et eksosanlegg som lar deg velge mellom høyt eller middels volum utvendig.
Screen9na04
Når du slipper gassen, slår girkassen inn med et lite nøkk og lar deg rulle rolig av gårde, mens du garantert blir iøyetatt av folk i nærheten. Dette er ikke en bil som forsøker å gå stille i dørene.
Alle ser like rart på deg når du kommer frem til lyskrysset og motoren slår seg av. Den har nemlig en ekstremt aggressiv start/stopp-funksjon - noe en legger merke til når motorlyden i utgangspunktet er så høy. (Funksjonen kan skrus av).
Massivt
Litt flau over dette er det ingen annen løsning enn å flippe kjøremodusvelgeren til "sport+", vente på grønt lys og hamre gassen i bunn.
Da bryter helvete løs. Akselerasjonen er brutal, og en kjenner at bilen kjemper for å ikke logre med halen. 510 hester og 650 Nm dreiemoment gjennom bakhjulene er nemlig ganske mye.
Det er ingen annen måte å beskrive det på: Det er en herlig følelse - men i motsetning til SLS, så oppleves ikke den lille vrikkingen med rumpa som vilter. Dette er nemlig en stabil og nydelig bil.
Men vær forsiktig: Du skal ikke holde gassen lenge nede før du er langt, langt over lovlig hastighet.
Fantastisk styrerespons
Ut på landeveien oppdager man fort at bilen har en ekstremt direkte og presis styrerespons. Ser du deg ut en linje på asfalten, kan du følge denne med skinneaktig presisjon. Bilen adlyder enhver styreinput umiddelbart. Men trass denne umiddelbarheten, er styringen ikke "nervøs" på midten, slik den kan være på biler med veldig direkte styring.
Mercedes-AMG har rett og slett laget en fantastisk styrerespons som andre bilprodusenter har litt å lære av.
Gassresponsen er også direkte, uten at den blir ubehagelig - og bilens 8-trinns automatiske girkasse er rask og intelligent.
Vårt eneste lille savn, er at den kunne gitt et litt kraftigere spark ved girskiftene nær rødlinjen - slik BMW tilbyr i mest aggressive modus på sine M-modeller.
Les også:
Ikke noen hverdagsbil
Det er dog verdt å påpeke en gang til: Dette er en ganske fokusert sportsbil. Den er fryktinngytende morsom å kjøre når du er i humør til det, og til motorveikjøring fungerer den også godt, men bilen er alltid på hugget. Dette er med andre ord ingen "hverdagsbil".
Selv i komfortmodus kjenner du malingen på veien svært godt, enten det er midtstripe, fotgjengerfelt og ikke minst ruglefelt. Bilen er ganske god på å dempe avrundede ujevnheter, men alle plutselige endringer i overflaten (maling er nok) kjennes svært godt.
En liten hake
Vi har likevel en liten høne å plukke med bilen: Selv om interiøret ser ganske så bra ut, lever det ikke helt opp til Mercedes på sitt beste.
Bilen har nemlig en del "ulyder" fra plastikk som kan starte å vibrere, blant annet fra dashbordet og døråpneren. Du du kan også bare glemme å legge ting i koppholderne, for også der overføres vibrasjoner til nøkler og lignende umiddelbart. En litt mykere form for plast hadde definitivt vært å foretrekke.
Vi kunne også tenke oss litt mer lårstøtte i sportssetene, som ellers er svært gode å sitte i.
Vi er heller ikke helt imponert over bilens lydanlegg. For det første er ikke bilen utstyrt med DAB-radio, og for det andre er høytalerplasseringen av en slik art at lyden fra Burmester-lydanlegget i vår testbil på ingen måte imponerer.
Det skal dog sies at lyden fra V8-motoren er bedre enn det meste som spilles på radio uansett.
Alt vi hadde håpet på
Etter noen dager med Mercedes-AMG GT S, er vi rett frem imponert. Mercedes, som stort sett lager behagelige hverdagsbiler, viser at deres AMG-divisjon kan lage sportsbiler i verdensklasse.
Det som kanskje er det mest imponerende, er at Mercedes har unngått å gå i fella med å skulle lage noe som bare er "mer og større" enn forgjengeren. GT er mindre og mindre kraftig enn SLS. Det er ikke lenger noen superbil, det er en heftig sportsbil. Det gjør den mer tilgjengelig.
Bortfallet av måkedører gjør til og med at det går greit å komme inn og ut av bilen. Samtidig har de heller ikke kastet bort energi og plass på å lage bakseter som ingen faktisk bruker på sånne biler. Mercedes vet hva bilen skal være - og du skal sitte langt bak.
Det er rendyrket autofil kos - og vi er forelsket.