En flott bil til god pris

Da Mazda 6 kom i dagens generasjon i 2013, ga vi den gode testomtaler. Siden den gang har den blant annet fått firehjulsdrift, og totalprisen for de ulike motor-/utstyrsgradene har alltid vært god.

Likevel er ikke salget all verden. Den virker oversett av kundene, og kanskje også av Mazda-selgerne, som virker mest opptatt av SUV-ene CX-5 og CX-3. Det synes vi er urettferdig for 6-eren.

I fjor fikk den en facelift med blant annet modernisert betjening, og allerede i år har den fått en ny teknisk oppgradering. På plass er blant annet G-Vectoring Control (GVC), et elektronisk system som skal minske behovet for små korrigeringer med rattet.

Systemet virker, folkelig beskrevet, ved at elektronikken «letter på gassen» kort og lett når bilen kjøres inn i en sving. Da får bilen en liten endring i vektfordeling, og det skal gi bedre grep på forhjulene. Effekten skal være best når underlaget er glatt. Mazda sier dessuten at systemet gir bedre retningsstabilitet også rett fram.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sleipt underlag

Vi har prøvd GVC i en Mazda 6 stv. med 2,5-liters bensinmotor, 190 hk, automatgir og forhjulsdrift. Bilen er kjørt med sommerdekk under senhøst-forhold med 2-6 grader og våte og sleipe veier. Vi har også foretatt kjøreøvelser på lukket bane.

Vi har ikke hatt en Mazda 6 uten GVC å sammenligne direkte med. Vi må si dessverre, for GVCs natur er åpenbart av det slaget som sjåføren skal merke så lite til som mulig. Det er ingen blinkende lys eller pipende alarmer.

Når vi virkelig kjenner etter, kan vi så vidt ane at motoren holder igjen litt moment ved inngangen til en sving. Det er aldri så mye at det oppleves som et uønsket inngrep. I bedagelig fart merker vi i ærlighetens navn ikke noe som helst.

Om GVC er ganske umerkelig, er faktum uansett at Mazda 6 oppfører seg glimrende i kjøreøvelsene. I slalåmtesten på våt asfalt er den svært rask og lett å kontrollere. Det kan virke som om GVC trår inn nok til at den gjør etterfølgende – og sterkere – inngrep fra antisladdsystemet overflødig i stadig høyere hastigheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skyactive

Det skal imidlertid med en gang legges til at også Mazda 6 uten GVC har vist at den er god i slike øvelser. Det har trolig en hel del med bilens oppbygning å gjøre. Mazda lager biler etter prinsipper de kaller Skyactive. Én side ved dette er å bygge bilene lettere.

Mazda 6 stv. er 480 cm lang, altså lengre enn f.eks. VW Passat. Men med en egenvekt med sjåfør på 1445 kg veier den ikke stort mer enn mange stasjonsvogner fra kompaktklassen. Med lav vekt og relativt fast fjæring byr bilen på en engasjerende og presis kjøreopplevelse.

Den selvpustende 2,5-literen (også bygd etter Skyactive-prinsipper) støtter opp om dette med sportslig kraftleveranse fra middels turtall og oppover, og tilstrekkelig komfortskyv på lave turtall. I målingene våre er maksytelsene riktig gode, med 4,4 sekunder for 60-100 km/t som eksempel.

Samtidig er forbruket på normalt nivå for en bensindrevet bil av denne størrelsen, med 0,66 l/mil på testrunden. Utstyrsnivået er enda et plusspunkt: Med Optimum utstyrsgrad har den full pakke, inkludert moderne sikkerhetsutstyr, og funksjon og betjening av utstyret oppleves som god.

Ulempene ved bilen er de samme som før. Av biler på denne størrelsen har den ikke det største bagasjerommet (det skorter på høyde). Den har verken skiluke eller tredelt bakseterygg, noe som kunne økt pakkefleksibiliteten.

Tross Mazdas løfter om forbedret støydemping er det fortsatt vel mye hjulstøy med Optimums 19-tommere, og duvende fjæringskomfort finner du ikke her.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)